Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Hvor mye bør kraftfôret koste?

Dersom mer areal i Norge skal i drift, så må arealene bli mer konkurransedyktige å bruke i forhold til import av kraftfôr.

Esten Solem
Rydd Norge
Svenn Arne Lie
Rydd Norge
Publisert: 18.04.17 00:00

Prisen på kraftfôr er derfor den viktigste mekanismen for å øke konkurransedyktigheten til norske arealer. Hvor mye prisen bør økes, er en avveining av flere forhold. På den ene siden gir økt kraftfôrpris mer bruk av marginale arealer, høyere selvforsyning, økt matkvalitet med mer. På den andre siden fører det også høyere produksjonskostnader som må betales i form av høyere butikkpris og tollvern.

Det er bred oppslutning for økt bruk av norske ressurser, og det er derfor mulig å øke lokal fôrproduksjon på bekostning av kraftfôr gjennom økning av kraftfôrprisen. Kraftfôrprisen bør økes slik at mest mulig arealer settes i drift. Den lettest drivverdige jorda er allerede lønnsom i bruk, det handler derfor om å få marginal på innmark, utmark og andre arealer som kan nydyrkes i drift.

I Sveits er kraftfôrprisen omlag en krone dyrere per kilo enn i Norge, og kraftfôrandelen i melkeproduksjonen er ca 15 prosent mot omlag 45 prosent i Norge. Avstanden mellom prisen på kraftfôr og kostnad ved egen fôrproduksjon avgjør kraftfôrforbruket og dermed arealbruken. Det er også andre forhold som bør nevnes. Melkeproduksjon på egne ressurser i Sveits er sannsynligvis noe billigere enn i Norge på grunn av både lavere lønnsnivå og enklere klimatiske forhold. Det er derfor naturlig å ha ambisjon om en kraftfôrandel i norsk melkeproduksjon ned mot 15-20 prosent av fôropptaket. For å nå denne ambisjonen er det rimelig å anta at kraftfôrprisen bør økes med minst 1,50 kroner per kilo, eller omlag 50 prosent fra dagens nivå. Innfasingen bør skje over en lengre periode, gjerne så mye som tre år for at produsentene skal få tid til å innfase bruk av nye arealer.

På den ene siden bør kraftfôrprisen være høyest mulig for å øke den relative verdien på egne grasarealer. På den andre siden kan ikke kraftfôrprisen settes høyere enn hva samfunnet er villig til å betale for. Forbrukere betaler i dag kunstig lave priser på grunn overproduksjon på flere områder. Utfasing av overproduksjon og høyere kraftfôrpriser vil derfor gi et markant prisløft for næringa. Det er i tillegg betalingsvillighet for økt matkvalitet, selvforsyning og bærekraftige produksjonsprosesser.

Det blir derfor svært viktig å synliggjøre at et nytt veivalg for norsk matproduksjon er knytta til samfunnsoppdraget ved at arealer tas i bruk. Dette vil øke lojalitet og betalingsvillighet for norske produkter. Med troverdige merkevarer, og enestående bærekraftighet i produksjonen, så har man et svært godt utgangspunkt for at forbrukere skal velge norsk. Dette vil gi støtte til å legge press på matvarekjedene til å prioritere norske varer i butikkene og høyere aksept for bruk av tollvern om nødvendig.

Drift

Kraftfôrprisen bør økes slik at mest mulig arealer settes i drift.

Høy kraftfôrpris vil også treffe produksjoner uten alternative fôrkilder. Disse produksjonene får økte kostnader som må overføres til forbrukere. Dette kan oppleves som urettferdig, men disse produksjonene har hatt overproduksjon og kunstig lave priser i lang tid, og de har fordrevet kjøttprodukter som har bedre forutsetninger for å bli produserte på norske ressurser. Høyere priser på kraftfôret vil derfor øke etterspørselen etter beitebaserte kjøttprodukter fordi de blir relativ sett billigere enn de kraftfôrbaserte kjøttproduktene. Forbruksmønsteret av kjøtt vil dermed i større grad samsvare med ressursgrunnlaget.

Kraftfôret har en naturlig plass også hos beitedyrene. En kan derfor tenke seg en modell som gir rabattert kraftfôr tilsvarende det naturlige forbruket. En slik rabatt kan for eksempel kobles mot type beitedyr. For eksempel kan melkeku motta rabattert pris for kraftfôr tilsvarende 15%-20 prosent av fôrforbruket, og en vil fortsatt ha sterke insentiver til å holde seg innenfor den naturlige kraftfôrmengden.

Høyere kraftfôrpris vil også stimulere til økt kornproduksjon. En økning i 1,50 kr pr kg i kraftfôrpris vil måtte styres av økt kornpris på ca 1 krone per kilo som må reguleres gjennom ny importavgift på korn. Med høyere kornproduksjon vil husdyrholdet flyttes fra kornområder til områder med beiteressurser. Prisen på protein som er en annen viktig kraftfôrråvare, bør økes relativt sett mer enn korn for å stimulere til økt produksjon i Norge, både på land og til havs, ettersom høy proteinimport utfordrer bærekraften og anseelsen til norsk matproduksjon.

En vellykket satsning på norske ressurser krever bred samhandling. Jordbruket må lede an ved å kommunisere til både velgere og forbrukere. Høyere kraftfôrpris er et kraftig og nødvendig virkemiddel som viser at jordbruket er villig til å ta grep selv for en bærekraftig fremtid. Norsk jordbruk har massiv støtte i befolkningen, og det vil bli svært utfordrende for både politikere og matvarekjeder å motsette seg et jordbruk som selv viser vei.



Annonse