Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Hva gjør vi etter tørken?

Vi er vitne til ekstrem tørke og høy temperatur over store områder av den nordlige halvkule. Ingen har opplevd maken. Tilgangen på vann i samfunnet nærmer seg i skrivende stund kritisk lav.

Reversere: Å flytte karbon fra atmosfæren tilbake ned i jorda er sannsynligvis den eneste realistiske metoden å reversere klimaendringene på, skriver kronikkforfatteren. Foto: Sergey Yakovlev/Mostphotos

Situasjonen beskrives som et resultat av klimaendringene. Lite ville det hjelpe vann- og matforsyningen om vi kuttet all bruk av fossilt brensel, lite hjelper det da med teknologiske hjelpemidler som droner og robottraktoren Thorvald, lite hjelper det med frøhvelv på Svalbard eller såkalt klimasmart landbruk. Ingen av disse tiltak vil gi mer tilgang på vann. Heller ikke å gjødsle mer hjelper uten vann.

Å gjenskape, regenerere, vannets store og små sykluser ville hjelpe. Grønne planter og trær tiltrekker seg vanndamp. Skoger tiltrekker seg vanndamp. Fruktbar jord har høyt karboninnhold, mye organisk materiale, og er et bra utgangspunkt.

Bærekraftig utvikling, opprettholdelse av status quo, er ikke nok. Kloden er i desperat ubalanse. Tapet av fruktbar jord er 20 ganger mer i kg enn den maten vi produserer globalt hvert år. Vi trenger å regenerere jorda, gjenskape fruktbarheten ved å tilføre karbon. Metoden er gratis, skjer i grønne planter ved hjelp av solenergi og kalles fotosyntesen. CO2 og vanndamp fra lufta gjøres om til sukkerforbindelser for planten, les karbon, og oksygen.

Vannets og mineralenes kretsløp er avhengig av et dynamisk samspill mellom et mangfold av arter, dyr, trær, planter for å stimulere fotosyntesen. Nede i jorda er det rom for et svært aktivt mikroliv om forholdene ligger til rette for det. Milliarder av mikroorganismer kan få plass i ei teskje med god jord. De fordøyer og frigir mineraler ettersom de selv blir fordøyd av konkurrerende arter. Sopper frakter næringsstoffene videre til planterøttene. Plantene veksler inn mineralene i karbon de selv har fått gjennom fotosyntesen.

Jo mer karbon jorda lagrer, jo mer vann kan den holde på til tørre perioder.

Overjordiske vesener spiser plantene og også hverandre. Slik er livet og slik får vi alle vår del av næringen. I tillegg vil det karbonet som blir lagret i bakken, en limaktig sukkerforbindelse kalt glomalin, skape en aggregatstruktur i jorda. Når jorda klumper seg på denne måten er det tegn på fruktbarhet. Her er således skapt porer av luft hvor vann kan lagres. Regenerativt landbruk kjennetegnes ved å utnytte disse naturlige prosessene og å holde jorda dekket av aktive planter hele året, hvis ikke for mye frost, snø eller tørke.

Annonse

Jo mer karbon jorda lagrer, jo mer vann kan den holde på til tørre perioder. Ved eventuelle nedbørrike perioder vil jorda tåle større fysisk belastning med mer røtter og organisk materiale. Dessuten ville vannets fart bremses ved eventuell flom, heller ingen ulempe. Skog og myr har også sin funksjon i dette bildet.

Å flytte karbon fra atmosfæren tilbake ned i jorda er sannsynligvis den eneste realistiske metoden å reversere klimaendringene på, og den rimeligste. Utfordringen med å laste nødvendig karbon ned i jorda er at det krever ny innretning av måten vi forvalter jorda vår. Artsmangfold foretrekkes framfor monokultur. Jordarbeiding, kunstgjødsel og kjemikalier reduserer det organiske materialet i jorda og bør unngås etter gradvis avvenning. Direktesåing i dekkvekster, foregående kultur der rotsystemet er intakt, anbefales.

En optimal fotosyntese ville kreve et rikt artsmangfold av planter og dyr spredd utover all jord. Beitedyr er særs viktige i dette bildet. Ganske fort vil det bli fastslått at dette er helt urealistisk. Man klamrer seg til det gode livet sitt, på vei mot hva? Tørken i år er for mange svært realistisk. Og fortsettelsen?

Regenerativt landbruk praktiseres på millioner av mål rundt om i verden. Bønder uten statlig støtte har vært nødt til å finne veier for å overleve. Mange har klart det med svært gode resultater.

Bonden er selvstendig næringsdrivende og må selv finne veien på egen gård. Bønder har ofte et mål om å overlate gården til neste generasjon i bedre stand enn de selv overtok. Hvordan definerer vi bedre stand? Mange enkeltbønder er i gang med prøve seg fram helt eller delvis med regenerativt landbruk. De har skjønt at det organiske materialet i matjorda har sunket. Eksempelvis er det nå mye lavere enn i tørkeåret 1947 grunnet overgang til ensidig monokulturer.

I Norge har landbruket tradisjon for å løse matforsyningen i samarbeid med staten. Høyt innhold av organisk materiale i jorda er bra for vannets sykluser, grunnvannet, matsikkerheten og karbonbalansen med hensyn til klimautfordringen. Likevel er det vanskelig å få gehør for dette hos regjering, storting, politikere, departement og bondeorganisasjoner.

Er været snart ekstremt nok til å forsøke noe som fungerer andre steder? Skal multinasjonale selskaper fortsette å profitere mens vi ytterligere forringer livsgrunnlaget vårt - matjorda?

Forsvarlig forvaltning av felles ressurser krever at man løser nye utfordringer med nye metoder, de gamle er utdatert.

Neste artikkel

Tiltak for mindre matsvinn