Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Husdyravl med norske fortrinn

Nationen har nylig hatt en debatt rundt Norsvins TN70 purke. Noen har vært misfornøyde, mens andre, som har fulgt opp med miljøtiltak, er fornøyde.

Avl: Det er avl basert på samvirkeavlsprinsippene som har gitt Norge en framtredende plass i internasjonal husdyravl og -genetikk, skriver Odd Vangen. Foto: Benjamin Hernes Vogl

Ingen bør være overrasket at ei purke, som produserer to flere grisunger per år, krever mer av fôring, stell, innredning, tilsyn etc. Genetikk og miljø har alltid gått hand i hand ved utviklingen av de moderne norske husdyrrasene. Husdyrholdet har måttet endre for å tilpasse seg den endra genetikken. Det er derfor ikke underlig at TN70 med større fruktbarhet, krever mer av miljøet.

I tillegg er TN70 en kryssingspurke mellom norsk landsvin og en hollandsk yorkshirelinje som antakelig viser større kryssingsfrodighet (heterosis) enn tidligere brukte kryssingspurker. Kryssingsfrodighet gir seg utslag i større livskraft og aktivitet, som noen vil oppfatte som aggressivitet.

Dessuten vil all seleksjon for økt produksjon (melk, tilvekst, antall egg eller antall unger) føre til større dyr (økt «voksenvekt»). Mordyra har de siste 50 år, på grunn av sterk seleksjon, blitt større innen alle produksjonsrasene; NRF-kua, Landsvinpurka og søyene i Norsk Kvit Sau.

• LES OGSÅ: Hva er den perfekte mor?

Biologien svarer altså på seleksjonen gjennom å endre andre egenskaper. Dette gjelder også atferd, temperament, beitemønster, plantevalg etc. Derfor har en altså fått mye større raseforskjeller mellom de som har vært sterkt selekterte for produksjonsegenskaper og de gamle rasene.

Vitenskapen definerer begrepet «bærekraftig avl» slik:

• Avl for mange egenskaper samtidig sikrer en balansert biologi hos dyra

• Avl i et langsiktig samfunnsperspektiv bidrar til å sikre at helse og fruktbarhet får en viktig plass i avlsarbeidet

• Registrering av egenskapene i sitt naturlige miljø («i felten»)

• Avl i store nok populasjoner (stor effektiv populasjonsstørrelse sikrer mot innavl og genetiske defekter)

• Ta hensyn til ugunstige genetiske sammenhenger mellom egenskaper.

Norsk husdyravl inneholder mange av disse elementene. Det er i dag over 20 egenskaper i avlsmålene til både NRF-kua og Norsk Landsvin. Derfor har lille Norge blitt eksportør av husdyrgenetikk og derfor har Norsk Landsvin og Norsk Rødt Fe blitt internasjonale raser. Særlig har gode helse og fruktbarhetsegenskaper, sammen med effektiv produksjon, gjort norsk husdyravl konkurransedyktig.

Avlsorganisasjonene kan derfor videreutvikle, og investere i, avlsarbeidet basert på økte inntekter fra eksport av sæd, livdyr og avlskompetanse.

Flere stiller spørsmål ved grad av effektivisering av både husdyravl og matproduksjon.

Annonse

Norsk husdyravl har, siden 1950-tallet, hatt som sine ledestjerner "framgang for de mange", "vitenskapens landevinninger" og "bondens medbestemmelse".

Det betyr at organisasjonene har basert sin utvikling på ny vitenskapelig kunnskap, på at forbedringene gjennom avlsarbeidet skulle komme alle til nytte og at organisasjonene skulle være basert på omfattende samvirketenkning. Det er betimelig å spørre seg om dette er mulig i dagens internasjonale samfunn, i et avlsarbeid der jaget etter genetisk forbedring er større enn noen gang, både nasjonalt og internasjonalt, samtidig som etterspørselen eter alternativ lokalmat øker.

• LES OGSÅ kommentaren til Hans Bårdsgård: Norsk svinehold sliter. Flere og sintere griser med flere sår er ikke løsningen.

Det nye i dagens samfunn er at flere stiller spørsmål ved grad av effektivisering av både husdyravl og matproduksjon. Markedet for alternative produkter og produksjoner øker sterkt. Lokalmatproduksjonen har økt med mer enn ti prosent per år de siste ti år. Norge er i ferd med å få en todeling av matmarkedet. Det er økt interesse for mat produsert alternativt.

Alternative fôrressurser, beiter, lavere produksjonsintensitet, mindre intensive raser etc. etterspørres i økende grad. Samtidig er det sterkt press på produksjonseffektivitet og krav om billigere mat.

I denne todelingen har de store avlsorganisasjonene bare delvis funnet sin plass. Selv om vi ikke har noen norsk fjørfeavl (lagt ned i 1995), er det typisk for utviklingen at en av matkjedene bytter ut den mest hurtigvoksende internasjonale broilerlinja med en som vokser ca. 20 prosent saktere, men som scorer høyere på en rekke velferdsindikatorer. Dette fordi kjeden mener at forbrukerne ønsker seg et alternativ til de mest hurtigvoksende broilerlinjene.

I Norge er det også økende interesse for alternative saueraser (spælsau og gammelnorsk sau). Årsakene er sammensatte, men spælsauen kan være konkurransedyktig på fjellbeite når en måler utbytte i forhold til innsatsfaktorer.

Ekstensiv produksjon av lammekjøtt på gammelnorsk sau med lyngheibeiter har økt sterkt, og rasen er ikke lenger utrydningstruet. Det har også åpnet seg et marked for «utegangergris» med ymse rasekryssinger som bakgrunn. Salg og distribusjon av kjøtt fra gamle storferaser, raser som vokser saktere og har et mer finfibret kjøtt, er økende. Vi har også ny kunnskap om gunstig fett- og proteinsammensetning samt ystingskvalitet i mjølk fra gamle storferaser.

I tillegg vet vi at det er en voksende internasjonal anerkjennelse av at ressurstilgangen på fôr kan bli krevende i en tid med klimaendringer og global befolkningsvekst. Dette kan skape problemer for produksjoner med høy kraftfôrandel der dyra er avlet fram for egenskaper som krever høyintensiv fôring med mye protein.

I Europa ser vi en økende motstand mot industrilandbruk og industrialisert husdyravl. Den samvirkeavlen som har gitt Norge en plass i internasjonal husdyravl har en flott framtid dersom den tar vare på sine fortrinn, forholder seg til behovet for ny biologisk kunnskap og lar seg utfordre på og fortsatt være involvert i linjer/raser som er tilpasset de mer alternative, ekstensive produksjonssystemene som nå vokser fram.

Det er avl basert på samvirkeavlsprinsippene som har gitt Norge en framtredende plass i internasjonal husdyravl og -genetikk.

Neste artikkel

Slaktegrisprodusenter avviklet driften etter besøk av Nortura