Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Høy pris for billig kjøtt

Vi har et svært høyt kjøttforbruk – stikk i strid med kostholdsrådene.

Kjøtt er kunstig billig i Norge, fordi produktet blir kraftig subsidiert, skriver kronikkforfatteren. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Billig lokkekjøtt har en høy pris for helsa, dyrene og ikke minst klimaet. Hvorfor blir kjøtt da stadig billigere? Her har landbruksministeren en jobb å gjøre.

Helsemyndighetene råder oss til å spise mindre av det, og produksjonen er svært ødeleggende for kloden vår. Likevel har kjøtt hatt en vesentlig lavere prisvekst enn all annen mat de siste 37 årene. Det viser en ny rapport vi i Framtiden i våre hender har utarbeidet om forbruk, prisutvikling og klimagassutslipp fra matvarer i perioden 1979-2016.

Du og jeg spiste i 2016 omtrent 80 kilo grønnsaker, 80 kilo kornprodukter og 80 kilo kjøtt. Klimagassutslippene disse matvaregruppene genererte var svært forskjellige. Kjøttforbruket hadde nesten 10 ganger så høyt klimagassutslipp som grønnsakene, og over 11 ganger så høyt utslipp som kornvarene.

• LES OGSÅ: Oslofolk er langt mer positive til en klimaavgift på kjøtt enn folk på bygda

Matproduksjon er en av de viktigste kildene til menneskeskapte klimagassutslipp, i tillegg til forbrenning av fossil energi. Husdyrhold alene står for 14,5 prosent av de menneskeskapte utslippene, ifølge FNs mat- og jordbruksorganisasjon. Å produsere kjøtt er mer energikrevende, arealkrevende og vannkrevende enn å produsere plantekost.

• LES OGSÅ: Mer kjøtt med mindre utslipp

I 2016 hadde vi like høye klimagassutslipp som vår «söta bror». Det oppsiktsvekkende er bare at Sverige med over 10 millioner innbyggere er nesten dobbelt så mange som oss. Vi har altså omtrent dobbelt så høyt klimagassutslipp per innbygger som våre naboer. Selv om vi ser bort fra oljesektoren, som står for 28 prosent av Norges utslipp, er utslippene per innbygger vesentlig høyere i Norge enn i Sverige.

Og vi vil vel ikke være dårligere enn svenskene? Er det ikke typisk norsk å være god? Om alle nordmenn hadde kuttet kjøtt bare én gang i uka, ville det tilsvare å fjerne utslippene til ikke mindre enn 200 000 biler.

25 prosent av befolkningen planlegger å redusere forbruket av rødt kjøtt i løpet av 2018, ifølge en ny undersøkelse gjort av Sentio for Nationen. Det er gode nyheter. Det samme sa folk i fjor – og året før. Men dessverre har kjøttforbruket gått opp. Er det sånn at de som ikke sier at de skal redusere kjøttforbruket spiser mer, eller sier folk noe og gjør noe annet? Jeg tror det er det siste. Vi må derfor hjelpe folk til å velge mer riktig.

"Matproduksjon er en av de viktigste kildene til menneskeskapte klimagassutslipp."

Annonse

• LES OGSÅ: Biskop Atle Sommerfeldt: Vi bannlyser ikke kjøtt

Vi har et svært høyt kjøttforbruk – stikk i strid med kostholdsrådene. Helsemyndighetene mener over 50 prosent norske menn og en tredel norske kvinner spiser mer kjøtt enn det som er bra for helsa. Da er det et tankekors at kjøtt har hatt en vesentlig lavere konsumprisvekst enn all annen mat i vår undersøkelse.

Kjøtt er kunstig billig i Norge, fordi produktet blir kraftig subsidiert, og fordi matvarekjedene, i konkurranse med andre kjeder, fritt kan selge billig lokkekjøtt med tap (som ribbe til 19,90,- før jul). Framtiden i våre hender har ikke fått innsyn i dagligvarekjedens egen prising, men vi vet at mange butikker øker prisen på andre varer for å kunne selge billig kjøtt.

Pris er et effektivt virkemiddel for å påvirke folks matvaner. Forbruket av kjøtt har økt kraftig siden 1979 (fra 54 kilo til over 80 kilo), i motsetning til fiskeforbruket. I 2016 spiste vi nesten dobbelt så mye kjøtt som fisk. Fisk har hatt en langt høyere prisutvikling enn generell konsumprisutvikling her i landet, mens kjøtt har blitt langt billigere.

• LES OGSÅ: Så ofte spiser Lan Marie og Trygve rødt kjøtt

For å redusere det høye forbruket av kjøtt, trengs det politiske grep for å få matvarepriser som støtter opp under kostholdsråd og gjeldende klima- og miljøpolitikk. Det innebærer først og fremst at kjøtt må bli dyrere, men også at vegetarmat, frukt og grønt bør bli billigere, gjerne ved å gjøre om på dagens merverdiavgift.

Den høye prisen klimaet, helsa og dyrene betaler for kjøttkonsumet, gjenspeiles ikke i det billige kjøttet. Derfor bør landbruksministeren jobbe med å innføre et forbud mot at butikker selger kjøtt med tap.

Neste artikkel

På ville veier i viltforvaltningen