Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Geitemelk - angår det oss?

Folk vet ikke at geitemelka er blitt en utrolig råvare. Hvordan skal de kunne etterspørre den da?

For at forbrukerne skal få smaken på produkter av geitemelk trengs markedsreguleringen som sikkerhetsnett, skriver kronikkforfatteren. Foto: Mariann Tvete

Hva betyr det at regjeringen i sin landbruksmelding legger opp til at markedsreguleringsordningen for geitmelk skal avvikles og at henteplikten skal opphøre? Har du den fjerneste anelse?

For å forstå nåtiden må vi se litt historisk på ting. Geita var småbrukerens ku, het det i gamle dager. Allsidig og altetende. Urter, bladvekster og gress rikt på næring står øverst på menyen, og geita er en fantastisk utnytter av naturen, gjerne der ingen skulle tru at nokon kunne bu.

Geita er perfekt tilpasset norsk natur, norske forhold og norsk lynne, og sånn passe egenrådig. Geitemelk hadde et dårlig rykte; besk og med karakteristisk geitsmak. Geitekjøttet har aldri hatt sin plass i det moderne norske kjøkkenet. Plaget som geita var av byllesykdom og virus kunne den være temmelig udelikat innvendig, inntil ganske nylig.

I dag fremstår både kjøtt og melk av geit som et fantastisk produkt. Det er noe av det bedre du kan få tak i, og det har egenskaper få har sett rekkevidden av. Geitemelka har sunnere fett enn før, er søt og mild og det kan lages fantastisk kritthvit fløte og rømme av den. Den er veldig populært blant de beste kjøkkensjefer. Flere geitoster i dag, som Chevre og Balsfjordost fra Tine, Steinfjording fra Lofoten Gårdsysteri, Vildenvang fra Nordreisa, er spesialprodukter belønnet med gullmedaljer i norgesmesterskap. For ikke å glemme osten Snøfrisk. Det er så mye godt å bruke denne fantastiske råvaren til.

Kjekjøtt er blitt en delikatesse. Det lages spekepølser, pinnekjøtt og fenalår av geit. Jeg våger den påstanden at den som har prøvd spekekjøtt av geit, kommer aldri mer til å bli fornøyd med lam. Geitekjøttets utrolige egenskaper skyldes blant annet at geita er det eneste dyret som hele tiden skifter ut fettet på kroppen. Geita har ferskt hvitt fett, den bruker opp det gamle og lager nytt. Det betyr at ei utrangert melkegeit på 7–8 år faktisk kan bli til et aldeles nydelig spekekjøtt.

Å gå fra å være et så utskjelt produkt til å levere denne kvaliteten skyldes målrettet jobbing av bøndene og Tine i prosjektet «Friskere geit». Geitbønder «snappet» kjeene i det øyeblikket de ble født, før de nådde gulvet i fjøset. Tørket killingen i rene håndklær og flyttet de til en annen fjøs.

Kuriositeten med geita er at kjeet fødes helt friskt, det smittes ikke før mora vasker det og det dier. Så ved å snappe alle geitekje i besetningen, kunne bøndene bygge opp en helt ny frisk besetning. Uten virus, uten byllepest og med en dyrehelse i verdenstoppen! En enorm oppgave som kostet den enkelte bonde dyrt i penger og arbeid. To fjøs måtte drives med ett rigid smittevernregime. Desinfisering, destruksjon av gamle dyr og ombygging. Men resultatet ble verdt det.

Kvaliteten i melk og kjøtt kan ikke sammenlignes før og nå, og prosjektet mangler sidestykke i landbrukshistorien. Da kan vi kanskje svare på de innledende spørsmålene.

«Vi kan ikke spille fallitt med Norges største landindustri – jordbruket – i blind markedstro.»

Annonse

Markedsreguleringsordningen er en ordning som Tine utfører for staten Norge. Den går ut på å passe på at det ikke produseres for mye og ikke for lite melk. Den sikrer prisen staten har sagt det skal være til produsent, foredler og forbruker. Tine kan importere eller eksportere for å balansere markedet. Varene skal finnes, prisen skal være rett. Det beste med ordningen for staten, er at bøndene betaler den.

Tine har som markedsregulator henteplikt på melk i hele landet. Til sæters og på den ytterste øya lengst unna markedet, der geita gjør en uvurderlig jobb for naturmangfoldet. Der forholdene for å produsere de beste råvarene finnes. En plikt som sikrer jordbruk i hele landet, liksom det er en villet politikk at folk skal bo i hele landet.

Men nå er det noen som ikke vil lenger. Mindretallsregjeringen Høyre/Frp ønsker ikke lenger at geitmelka skal være en del av det balanserte markedet og tilbys til jevn pris. De vil fjerne henteplikten der naturen har lagt til rette for den beste produksjonen. Ordningen er kostnadsfri for staten, så er det faktisk umulig å finne et rasjonelt argument for å oppheve den.

Da må vi trekke den slutningen at det er fordi regjeringspartiene ikke vil. Da er det ideologien, troen på at markedet skal styres av tilbud og etterspørsel. Men geitmelka og kjøttet i den utgaven vi har i dag er enda ikke kjent hos forbrukere og konsumenter. Folk vet ikke at geitemelka er blitt en utrolig råvare. Hvordan skal de kunne etterspørre den da?

Er det noen som tror at Rema kommer til å gjøre geita til sin bestevenn? Forbrukeren må få smake kvaliteten, oppleve den unike råvaren. Da trenger vi det sikkerhetsnettet som markedsreguleringen og henteplikten er. Vi kan ikke miste sånne råvarer av ideologiske grunner. Vi kan ikke velge bort utkantene. Vi kan ikke spille fallitt med Norges største landindustri – jordbruket – i blind markedstro.

Så angår henteplikt og markedsregulering på geitmelk virkelig deg? Fjerning av disse er nok ett skritt på en ideologisk vei til å ødelegge det jordbruket, den matkvaliteten, den dyrehelsen og den fantastiske naturen vi har i Norge i dag. Det begynte ikke med geitmelka, og det slutter ikke med den heller, om vi ikke setter foten ned.

Det angår oss alle.

Neste artikkel

Hvem er egentlig disse ulvejegerne?