Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Friske kyr er bra for klimaet

Hvorfor har verdens klimaeksperter hatt så lite oppmerksomhet på sammenhengen mellom dyrehelse og utslipp av klimagasser?

Klimakyr: Å ha friske dyr er et viktig bidrag for å redusere klimagassutslippene, skriver kronikkforfatterne. Foto: Hilde Lysengen Havro

Nå kommer flere rapporter om at friske kyr slipper ut langt mindre klimagasser enn syke.

De senere årene har det vært mye oppmerksomhet rundt utslippene av klimagasser fra storfe, både kjøtt- og melkeproduksjon. Klimaavtalen i Paris har forsterket oppmerksomheten, og ikke minst hvilke tiltak som må settes inn.

Utslipp av klimagasser fra storfeproduksjon er en svært vanskelig og sammensatt problemstilling. I internasjonale rapporter kommer det fram at klimagassutslippet pr liter produsert melk i Norge er 1,1 CO2-ekvivalenter, mens melk fra andre land er angitt å være fra 1 til 9 CO2- ekvivalenter. For storfekjøtt er utslippene i Norge beregnet til 17 CO2-ekvivalenter og gjennomsnittet fra andre land er oppgitt til 40 CO2-ekvivalenter. Med bakgrunn i disse tallene blir det helt feil å kutte ned på melk- og kjøttproduksjonen i Norge, og heller importere varene fra utlandet. Gitt at forbruket av melk og kjøtt opprettholdes, vil konsekvensene bli at utslippene i andre land øker mer enn reduksjon i Norge. Som kjent fordeles CO2 i atmosfæren, så derfor er det likegyldig hvor på kloden utslippene foregår. Økt import for å redusere utslippet i Norge er derfor en usolidarisk handling overfor vår felles klode.

Hvorfor er utslippene lavere i Norge enn i mange andre land? Årsaken er sammensatt. En fordel for Norge er at vi driver en kombinert melk- og kjøttproduksjon. Kombi-kua gjør at vi får relativt mer utslipp på melk, men mye mindre på kjøtt i den kombinerte produksjonen. Derfor blir også CO2-utslippet fra kjøtt så lavt.

Dernest har Norge en effektiv produksjon ved en svært høy utnyttelse av fôret. Dette er resultat av bevisste og flinke produsenter som har god kompetanse på agronomi. Videre er vi kjent for å ha et godt husdyrstell, og med det også en av verdens friskeste husdyrpopulasjoner, noe som er godt dokumentert. I EU sine rapporter ligger Norge sammen med Island og Sverige på topp når det gjelder lite forbruk av antibiotika per dyreenhet.

Så til kjernepunktet. En rapport fra Storbritannia laget av ADAS (www.adas.uk ) viser viktigheten av friske dyr i klimaregnskapet. Rapporten heter: ”Study to Model the Impact of Controlling Endemic Cattle Diseases and Conditions on National Cattle Productivity, Agricultural Performance and Greenhouse Gas Emissions”. Den 194 sider lange rapporten ble ferdig i februar 2015 og viser med referanse til mattilsynet i Storbritannia hvilke 10 storfesykdommer som har størst effekt på utslipp av klimagasser. Det ble også sett på effekten i klimaregnskapet ved å redusere forekomsten av disse sjukdommene, blant annet gjennom en såkalt livssyklus-analyse (LCA)

LCA- analysen viser at syke dyr har helt opp til 25 prosent høyere utslipp enn friske dyr. Mange av de 10 sjukdommene som nevnes i rapporten er helt eller delvis utryddet i Norge, eller har aldri vært her.

Noen få eksempler. Paratuberkulose (Johne’s) har vi svært lite av (eller ikke) på melkekyr, og den er utryddet hos melkegeit siden 2014. Salmonella har vi bare en til tre tilfeller av hvert år, og disse blir kontrollert og bekjempet. Bovint virusdiaré (BVD) hadde vi i ca. 26 prosent av besetningene i 1992, men et bekjempelsesprogram etablert i 1992/-94 førte til komplett utryddelse i 2006, og siden har vi ikke hatt denne sykdommen. Storfenæringen har i tillegg startet kontroll med to nye virussjukdommer (BRSV og Corona). Dette vil forbedre klimaeffekten ytterligere.

Økt import for å redusere utslippet i Norge er en usolidarisk handling overfor vår felles klode.

Annonse

Å ha friske dyr er med andre ord et viktig bidrag for å redusere klimagassutslippene. Og ikke å forglemme hva det betyr for dyrevelferden og forbruket av antibiotika.

Så hører vi at løsningen på klimaproblemet er å drikke mindre melk og spise mindre kjøtt. Isolert sett er det riktig, man da glemmer man utfordringen med en økende befolkning på kloden, hvor FN regner med at verden i 2050 skal brødfø ca. 10 milliarder mennesker. Da må alle ressurser tas i bruk, både i blå og grønn sektor.

Det er et faktum at Norge har usedvanlig gode forutsetninger for å dyrke gras, både til beite og fôrproduksjon. Å produsere kjøtt og melk på gras er et viktig bidrag nasjonalt for å ha mattrygghet for egen befolkning, og en solidarisk handling mot den fattige delen av verden og klimaet.

For oss er det derfor et tankekors når løsningen på klimareduksjonen i Norge blir å redusere storfeproduksjonen, noe som automatisk vil føre til import. En slik import vil øke klimabelastning på vår planet, ikke bare på grunn av transport, men også på grunn av at produktene blir produsert i land der de har sjukdommer som øker klimautslippet i produksjonen.

Et siste moment som forsterker argumentene for matproduksjon tuftet på norsk gras, er at rapporter fra EU viser at grasproduksjonen binder karbon til jorda, kanskje i like stor grad som skog. Dette blir ofte ikke regnet med under påskudd av at det er usikre tall. Da blir det i alle feil å sette dette til null slik det gjøres i dag. Ut fra dagens situasjon og ressurser er det viktig at det vi trenger av kjøtt og melk i Norge produseres av norske, friske dyr. Storfenæringen har lang tradisjon for å kontrollere og bekjempe sykdommer. Dette vil forbedre klimaeffekten ytterligere, noe som så langt har vært alt for lite vektlagt.

Det er også et samspill mellom effektiv produksjon, utslipp av klimagasser, lite bruk av antibiotika, og god dyrevelferd. Det blir derfor globalt feil om vi skulle redusere storfeproduksjonen i Norge på grunn av klima.

Neste artikkel

Miljø-aktivister tauet vekk av Kystvakten