Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Fra slagmark til nasjonalpark i villreinfjellet

Hjerkinn skytefelt på Dovrefjell restaureres. Bomber og flystøy på Dovrefjell skal erstattes med en fredelig nasjonalpark i fjellheimen. Men verneforslaget som nå er til behandling er verken i tråd med formålet for restaureringen eller kunnskapsgrunnlaget.

Var slagmark: Forsvarets tidligere skytefelt på Hjerkinn skal omgjøres til nasjonalpark. Her øver Forsvaret med klasebomber i 2006. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Etter nesten hundre år med militær aktivitet på Dovrefjell skal Hjerkinn skytefelt tilbakeføres til framtidig vern og sivil bruk gjennom det omfattende restaureringsprosjektet Hjerkinn PRO. Den storskala tilbakeføringa startet i 2003 og skal være i mål i 2020. Dette er et foregangsprosjekt både nasjonalt og internasjonalt med potensial til å vise at Norge tar ansvaret for å bevare sammenhengende naturområder i store og sårbare fjellregioner på alvor.

Prosjektet vil bidra til å sikre viktige leveområder for villrein, en dyreart Norge har et internasjonalt ansvar for å bevare. Parallelt med restaureringsprosjektet har Fylkesmannen i Oppland utformet et verneplanforslag for det tidligere skytefeltet.

Til tross for et krystallklart vedtak i Stortinget om tilbakeføring av det tidligere skytefeltet til mest mulig opprinnelig naturtilstand, har miljømyndighetene etter press og forsøk på omkamper fra lokale interesser nå fremmet et verneforslag som bryter fundamentalt med stortingsvedtaket.

Hjerkinn var det første store restaureringsprosjektet som ble igangsatt i Norge. Arbeidet har hele tiden vært godt dokumentert og formidlet både nasjonalt og internasjonalt. Erfaringene fra Hjerkinn har overføringsverdi til andre sektorer som gjør inngrep i naturen, blant annet energi- og vegsektoren.

Ifølge Stortingsmeldinga «Natur for livet» (2015-2016) har Norge ambisjon om å restaurere atskillig mer natur i årene som kommer, og restaurering av ødelagte naturområder gjøres i stadig større omfang over hele verden.

Tidligere industriområder, og andre typer bebygde og forurensede arealer tilbakeføres til mer opprinnelige og naturlige tilstander. Formålene er flere, som å tilrettelegge for rekreasjon, bevare biologisk mangfold, dyrke fram skog som klimatiltak og sikre gode leveområder for ulike planter og dyr. Dette er tidkrevende og kostbart, men utgiftene er samtidig små i forhold til gevinstene i form av bedre folkehelse og miljøtilstand.

Restaurering av skytefeltet på Hjerkinn koster 650 millioner kroner, og forbedrer miljøtilstanden for et stort område som vil komme alle til gode i mangfoldige generasjoner framover. Den utgiften tilsvarer omtrent hva det koster å bygge et middels stort vegkryss eller 700 meter vegtunnel i Norge.

Et hovedmål med vernet av tidligere Hjerkinn skytefelt er å bedre forholdene for villrein, samt sikre store og sammenhengende naturområder. Fjerning av vegnettet i skytefeltet er sentralt. Etter stortingsvedtaket om restaurering, ble det raskt gjort forsøk på lokale omkamper for å bevare Snøheimvegen. Denne vegen går tvers gjennom skytefeltet og krysser trekkveger for villrein.

Norsk institutt for naturforskning (NINA) gjennomførte i perioden 2008-2013 forskningsprosjektet Horisont Snøhetta, med et oppfølgende overvåkingsprosjekt i 2014-2016 på oppdrag for Klima – og miljødepartementet. Kjernen i prosjektene var omfattende forskning på villreinens toleranse for forstyrrelser, kombinert med dialogprosesser med alle berørte parter.

Konklusjonen ble en anbefaling om at Snøheimvegen skulle beholdes, men med streng ferdselsregulering i form av et skyttelbussregime.

Det er alvorlig at interessegrupper nå i sluttfasen bryter ut av samarbeidet for å fremme særinteresser.

Annonse

En grunnleggende forutsetning var at det resterende vegnettet i skytefeltet skulle fjernes i tråd med stortingsvedtaket fra 1999. Forslaget til verneplan som nå er til behandling tilrår også at Snøheimvegen bevares med et bussregime.

Men forslaget går samtidig inn for å bevare mye av det resterende vegnettet. Ved å la veiene bli værende har en liten kontroll på fremtidig bruk, også fordi bruken hele tiden endrer seg med teknologi og samfunnstrender.

Gjennom hele prosjektperioden samarbeidet forskere, nasjonale myndigheter og lokale interesser for å finne en akseptabel bruk-vern løsning. Partene konkluderte den gang med at å beholde Snøheimvegen kunne bli en god løsning dersom forvaltningen var prinsippfast og holdt seg til løsningen som ble valgt, men at det også kunne bli den verste løsningen hvis det førte til kompromisser mellom konkurrerende interesser og uthuling av premissene for anbefalingene.

Det er derfor svært alvorlig at interessegrupper nå i sluttfasen bryter ut av dette samarbeidet for å fremme særinteresser. Det er ikke er i samsvar med hovedformålet med restaureringsprosjektet og vern av viktige leveområder for villreinen.

Det restaurerte Hjerkinn-området skal kompensere for tapet av store naturverdier som går tapt i det nye skytefeltet Regionfelt Østlandet i Østerdalen. Men det vil ikke skje med mindre Stortingets premisser oppfylles. Forslaget til verneplan ligger nå i Klima- og miljødepartementet.

I løpet av våren skal det avgjøres om restaureringen av skytefeltet skal realiseres slik Stortinget har vedtatt, eller om det skal stoppe på halvvegen. De restaureringstiltakene som allerede er gjennomført viser at det faglig sett er fullt mulig å nå målene som ble vedtatt i Stortinget.

Alt ligger derfor til rette for at vi kan gjennomføre et banebrytende restaureringsprosjekt som viser at det går an å tenke langsiktig og følge opp nasjonale og internasjonale miljømål og forpliktelser. På Hjerkinn er det mulig å gi et bidrag som vil være med på å snu den negative og økende trenden med nedbygging av inngrepsfri natur og viktige leveområder for dyreliv.

Men da må ikke miljømyndighetene gi etter for særinteresser på oppløpssida. Målet må fortsatt være at Hjerkinn-området endres fra slagmark til fullverdig nasjonalpark.

Neste artikkel

Dyrene må få dekket sine naturlige behov