Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Fem snublesteiner for klimasmart jordbruk

Bondeorganisasjonene satser på «Klimasmart jordbruk». Med god skogforvaltning gir landbruket dermed håp om effektive utslippskutt som trygger norsk matproduksjon og bioøkonomi.

Mat i farta: Mat er nødvendig, men både maten og biltransporten i distriktene kan bli «for nødvendig», skriver kronikkforfatteren. Foto: Siri Juell Rasmussen

Men veien mot det smarte jordbruket er omstridt og full av snublesteiner. Jeg advarer mot fem: Rettferdigheten, lekkasjen, drømmen, maten og dråpen.

Rettferdigheten: Forbud mot nydyrking av myr vil være en urimelig belastning for enkeltbruk i distrikter, mens økte drivstoffavgifter virker urimelig i distrikter hvor bilen er en nødvendighet. Klimatiltak er dessverre sjelden rettferdige.

Likevel valgte Stortinget å prioritere effektivitet fremfor rettferdighet, fordi det gir mer velferd å fordele. Omfordele må vi; samfunnet er mer avhengig av god fordelingspolitikk enn noen gang, og klimautfordringen gjør oss enda mer avhengige.

Heldigvis for klimasmart jordbruk gir jordbruksavtalen muligheter for omfordeling. Sps Geir Pollestad er skuffet over at klimatiltak ikke automatisk skal gi økte subsidier, men det er likevel rom for effektive fordelingstiltak både innenfor og mellom jordbruk og andre sektorer.

Lekkasjen: Det kan virke dumt å redusere vår produksjon av storfekjøtt som vi i dag importerer, eller å redusere norsk oljeproduksjon når andre produsentland har høyere utslipp per oljefat. Vi bør likevel være skeptiske når noen advarer mot at Norge feier sine egne problemer over til andre.

Norge har, av gode grunner, inngått en avtale om å feie for egen dør og at andre land gjør det samme. Når Frankrike øker importen av norsk laks, øker utslippene fra lastebilene i Norge, og vi må styrke våre tiltak for å oppfylle våre forpliktelser. Systemet er smart og bidrar til mer effektive utslippskutt for verden som helhet. Følg derfor SVs oppfordring i innstillingen om jordbruksmeldingen: Ikke bruk karbonlekkasjer som unnskyldning!

Drømmen: Noen mener det er feil å kutte i ammekuproduksjonen, for vi kan endre fôret, andre «graver for å begrense utslipp fra myra» i stedet for å stanse myrdyrking. Disse og mange andre gode ideer har solid forskningsforankring. Men gode ideer kan bli unødige hindringer for effektive tiltak.

Vi kan både gjennomføre effektive tiltak og bevare mulighet for å utnytte nye løsninger i fremtiden. Stans i nydyrking av myr er et godt eksempel. Stanser vi nydyrking nå har vi de beste forutsetningene for å utnytte eventuell klimasmart myrdyrking i fremtiden, og endret drøvtyggerfôr kan forenes med redusert ammekuproduksjon.

«Klimatiltak er dessverre sjelden rettferdige.»

Annonse

Maten: Mat er nødvendig og biologi komplisert, men både maten og biltransporten i distriktene kan bli for nødvendig. Komplikasjoner kan overdrives. I innstillingen om jordbruksmeldingen krevde Stortinget utslippsreduksjoner «samtidig som målet om økt matproduksjon med intensjon om økt selvforsyning ivaretas».

Ola Borten Moe tar konsekvensen: stans i myrdyrking er meningsløst fordi «vi har ambisjonar om å auke sjølvforsyningsgraden». «Du ser ikke forskjell på kupromp og eksos,» er Per Olaf Lundteigens variant av Næringskomiteens «utslipp fra biologiske prosesser i jordbruket ikke kan likestilles med utslipp ...(med) ... utspring i bruk av fossile kilder» (Innst. St. 251 (2016-2017). SV støttet ikke formuleringen. Det er dog enighet om at «metode og modell for beregning og rapportering av utslipp fra jordbrukssektoren har store svakheter.» (Innst. 329 L – 2016–2017).

Stortinget tåkelegger nok unødig mye. Vi skal beregne våre utslipp i tråd med metodene fra Intergovernmental Panel on Climate Change og Parisavtalen. Når det gjelder konflikten mellom mer mat og mindre utslipp, er prinsippet om kostnadseffektivitet tilstrekkelig. Reduser matproduksjon som ikke tåler at utslipp verdsettes til minst 400 til 500 kroner per tonn, og øk annen matproduksjon! Oppskriften er neppe til hinder for økt, norsk matproduksjon.

Dråpen: Bondelagets Arnar Lyche mener stans i myrdyrking bidrar med for lite, selv om vår nylige Nibio-rapport 3/85/2017 regner med effekter tilsvarende summen av redusert matavfall og biogassproduksjon. Halverer vi den nydyrkingen vi har lagt til grunn uten tiltaket, blir tiltaket fortsatt betydelig, og like kostnadseffektivt.

Jeg tror landbruksorganisasjonene, gjennom Klimasmart jordbruk, kan unngå alle fem snublesteiner ved solid dokumentasjon av kjente og nye, små og store tiltak. Det sjette av Bondelagets ni tiltak for klimasmart jordbruk er særlig viktig: «Styrke forsknings- og utviklingsarbeidet». Bondelaget tar der tak i en avgjørende snublestein: det å ikke ville forstå klimautfordringene og løsningene. Derfor er det bra at Nibio-direktøren, som fagperson, reiser kritisk debatt om konklusjonene i vår nevnte Nibio-rapport.

Klimasmart jordbruk er avhengig av uavhengig forskning og åpen meningsutveksling, for det er dette som kan hjelpe oss til å se snublesteinene i tide

Neste artikkel

Myra og bonden er ikke verstinger