Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Feil på feil om kjøtt og forbruk

Det er ikke riktig at rådet fra helsemyndighetene er å spise mindre kjøtt, skriver Trine Thorkildsen fra Matprat.

Kjøttforbruk: Gjennomsnittlig inntak av rødt kjøtt i Norge ligger så vidt over maksanbefalingen, skriver kronikkforfatteren. Foto: Bjarne Bekkeheien Aase

Det norske kjøttforbruket er lavere enn det svenske, danske, tyske, franske, finske og engelske, viser den siste studien med sammenlignbare tall (FAO 2013).

Nordmenn brukte i snitt totalt 69,69 kilo rødt og hvitt kjøtt regnet i engrosvekt (inkludert bein m.m.) i 2013, mens svenskene lå ti kilo over oss, med 79,63 kilo. Når Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender, hevder at «vi nordmenn har i dag et kolossalt kjøttforbruk» stemmer ikke det med hensyn til forbruket i land det er relevant å sammenligne oss med.

Det er heller ikke riktig at kjøttforbruket har økt dramatisk de senere årene. Nibio har beregnet det reelle kjøttforbruket (hva vi faktisk spiser) på oppdrag fra Animalia. Tallenes klare tale er at det reelle forbruket i 2016 var 54,0 kilo i gjennomsnitt mot 53,7 året før. Går vi tilbake til 2008 spiste nordmenn 52,4 kilo.

Økningen de siste åtte årene har altså vært på beskjedne tre prosent, og forbruket av rødt kjøtt er 700 gram lavere i 2016 enn det var åtte år tidligere.

Kjøtt er en viktig kilde til en rekke næringsstoffer. Kostrådet om kjøtt fra Helsedirektoratet er å velge magert kjøtt og magre kjøttprodukter, og å begrense mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt. I bakgrunnsrapporten for kostrådene uttales det at anbefalingen om kjøtt ikke er at inntaket skal være lavest mulig. Mengdeangivelsen for rødt kjøtt i kostrådene er den mengden helsemyndighetene, basert på forskning, mener at vil bidra til et sunt, næringsriktig og variert kosthold.

Et kosthold i tråd med kostrådene bidrar til god helse og forebygging av en rekke sykdommer. Det er altså ikke riktig at rådet fra helsemyndighetene er å spise mindre kjøtt. Gjennomsnittlig inntak av rødt kjøtt i Norge ligger så vidt over maksanbefalingen: kun ti gram daglig. Litt over halvparten av menn i Norge spiser en god del mer, og kan med fordel ha et mer variert kosthold. De fleste kvinner derimot spiser i tråd med, eller lavere enn maksanbefalingen i kostrådet. Det er derfor heller ikke riktig at vi spiser så mye mer kjøtt enn helsemyndighetene anbefaler.

• LES OGSÅ: Bøndene lider under ekstremvær og blir møtt med krav om klimakutt. Klimaendringene får stadig mer makt over landbruket.

Bakken Riise skriver videre at det er energi-, areal- og vannkrevende å produsere kjøtt. I Norge er hverken tilgang til areal eller vann til husdyr noe problem. Snarere er det slik at vi i Norge ikke har så mye plass som egner seg til å dyrke korn og grønnsaker. Bare tre prosent av det norske arealet kan brukes til slik dyrking. Det meste av selv dette området egner seg best til grasproduksjon. Dersom vi skal produsere mat basert på norske ressurser trenger vi altså husdyr som kan utnytte gras og beite.

Det er altså ikke riktig at rådet fra helsemyndighetene er å spise mindre kjøtt.

Annonse

• LES OGSÅ: Mange vil kutte i rødt kjøtt – men spiser mer

Norske myndigheter ønsker at vi skal være selvforsynte av flere grunner. Matproduksjon i Norge er viktig for sysselsetting, levende distrikt og beredskap. Norske politikere har derfor bestemt at vi skal produsere mer av maten vi trenger selv, i tråd med retningslinjer fra FNs klimapanel, som har slått fast at det er nødvendig å ta i bruk alle tilgjengelige ressurser til matproduksjon.

Bakken Riise skriver også at husdyrhold står for 14,5 prosent av de menneskeskapte klimagassutslippene, ifølge FAO. Det er riktig, men det er globale tall. Utslippene fra norsk jordbruk utgjør 8,4 prosent av totale norske klimagassutslipp. Klimagassutslippet fra norsk jordbruk har faktisk gått ned med 5,4 prosent fra 1990 til 2016 (Kilde: FNs klimapanel, Synteserapport 2014 og SSB, des. 2017). Dette skyldes en rekke tiltak iverksatt av det norske jordbruket – og flere er på vei.

• LES OGSÅ: Kjøttproduksjonen totalt utgjer ein mindre del – om lag fem prosent – av dei totale utsleppa i Noreg, skriver kommentator Hilde Lysengen Havro.

Diskusjonen om norsk landbruk og norsk matproduksjons bidrag til klimagassutslipp er viktig. Men diskusjonen må skje på bakgrunn av norske forhold og norske tall. Vi er åpne på vår rolle i norsk landbruk og hvilke tall vi bruker, men vi stiller oss undrende til hvorfor Framtiden i våre hender, gang på gang, bruker tall som er internasjonale og ikke norske, og hvorfor de forsøker å fremstille norsk kjøttforbruk med feilaktige påstander.

I Norge har bevisst avl, bedre fôrutnytting, bedre utnyttelse av dyrepopulasjonen og bedre husdyrmiljø medført større effektivitet i husdyrproduksjonen. Eksempel: mens en gjennomsnittlig ku i 1960 ga 2.570 liter melk per år og 81 kilo kjøtt i snitt per år, så er tilsvarende tall for 2015 8.100 liter melk og 266 kilo kjøtt per år. Følgelig har antall kuer i Norge blitt redusert. I 1960 var det 1.129.000 storfe i Norge, mens det i 2015 var 835.000 (Kilde SSB).

Færre kuer betyr naturlig nok lavere utslipp. Vi er derfor heller ikke enige med Bakken Riise i at alt var så mye bedre i 1960 – heller ikke når det gjelder utslipp av klimagasser.

Neste artikkel

– Hårreisande å ville skyte ei binne