Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Færre får del i fiskerienes verdiskaping

Struktureringspolitikken som tillater kjøp og salg av fiskerettigheter, fører i økende grad til at kapital blir drenert ut av næringen, skriver Torbjørn Trondsen.

De siste ti årene har fiskerimyndighetene bygget ned kystfiskeflåten, som bidrar best til formålet om sysselsetting og bosetting, skriver kronikkforfatteren. Foto: Siri Juell Rasmussen

Fiskeridirektoratet har nylig sluppet nye tall for lønnsomheten for den helårsdrevne fiskeflåten i 2016. I pressemeldingen fremheves det at lønnsomheten – målt som driftsmarginen, er blitt betydelig bedre som følge av 15 prosent høyere driftsinntekter sammenlignet med året før. Driftsmarginen inkluderer ikke kapitalkostnadene drevet frem av kjøp og konsentrasjon av fiskerettigheter på stadig færre rederier, og de samfunnsmessige tap av arbeidsplasser.

I 2016 økte den samlede bokførte verdien av kvoterettigheter i fiskeflåten med 10 prosent til 17,2 milliarder kroner. I torskefiskeriene var verdiøkningen på hele 28 prosent. Til sammenligning var den tilsvarende bokførte verdien for alle fartøyene i flåten 16,2 milliarder kroner med en økning på kun 200 millioner kroner (1,4 prosent). Den samlede bokførte kvoteverdien er derved 1 milliard høyere enn den tilsvarende verdien av alle fartøyene i den norske fiskeflåten.

Kvoteinvesteringene i 2016 ble gjort mulig ved at verdiskapingsmarginen av driftsinntektene økte med 4 prosentpoeng for hele fiskeflåten som følge av gode markedspriser. Rederne innkasserte hele denne gevinsten, med en økning av driftsmarginen på hele 8,5 prosentpoeng.

Det kom som følge av øket konsentrasjon av kvoterettigheter, mens mannskapets andel av driftsinntektene ble redusert med 0,5 prosentpoeng. Kombinert med et høyere opptak av lån, resulterte den økede inntjeningen til at den totale kapitalinnsatsen i norsk fiske økte med hele 15 prosent til 49 milliarder kroner i 2016.

• LES OGSÅ: Fiskeriprotestar mot Sandberg-dispensasjon

Kvotehandelen har vært spesielt sterk i den delen av flåten som fisker på kystfiskekvoter hvor myndighetene i økende grad har gitt rett til å slå sammen stadig flere kvoter på færre fartøyer.

De største fartøyene over 21 meter som fisker på kystfiskekvoter, fordoblet de bokførte kvoteinvesteringene i 2016. Men også fartøy med kvoter i gruppen 11 og 21 meter hadde bokført 60 prosent økning i kvoteinvesteringer i 2016.

Det paradoksale her er at kvoterettigheter, som i henhold til Deltakerloven på vegne av fellesskapet, skal fordeles gratis gjennom politiske vedtaksprosesser, kjøpes og selges gjennom budrunder med stor fortjeneste for selgerne. Gevinstene går til de som trekker seg ut av næringen. De gjenværende sitter igjen med en økende gjeld som skal betjenes med større kvoter per fartøy.

Hensikten med strukturpolitikken – som i kystfisket ble drevet fram av fiskeriminister Svein Ludvigsen og fulgt opp av de etterfølgende fiskeriministrene – var at man skulle få ned «overkapasiteten» i fisket. Paradokset er imidlertid at mens myndighetene iverksatte en strukturpolitikk som skulle få ned antallet fartøyer, er det tillatt at den gjenværende flåten kunne øke sin fangsteffektivitet med øket motorkraft.

Resultatet har vært at kystfiskeflåten (under 28 meter) de siste 10 årene er redusert med 2700 fartøyer, hvorav 445 fartøyer mellom 11 og 28 meter som i 2006 ble omfattet av strukturpolitikken.

• LES OGSÅ: Kystfolk i nord kjemper for lys i husene langs kysten. De mener trålerne må bringe fisken hjem.

Antallet havfiskefartøyer over 28 meter er imidlertid uforandret og den samlede motorkraften i fiskeflåten er den samme som for 10 år siden da torskekvotene var 20 prosent lavere enn i 2016. Dette har øket havfiskeflåtens andel av fangstene i torskefiskeriene med 7 prosentpoeng de siste 10 årene, til 59 prosent i 2016.

De gjenværende sitter igjen med en økende gjeld som skal betjenes med større kvoter per fartøy.

Annonse

Dette ble gjort mulig etter at myndighetene øket den maksimale størrelsesgrensa for fartøyer som kunne tildeles kystfiskekvoter fra 28 meter til i praksis 60 meter (500 m3 lasterom).

Den økonomiske kraften som den økende kapitalmengden i fisket representerer skaper press på ressurser og kvoter. Kravet om økonomisk avkastning og bankkrav om betjening av kvotegjeld setter politisk press på myndighetene.

I formålsparagrafene i både Havressursloven og Deltakerloven fremheves blant annet at kvoter og rettigheter skal bidra til den samlede verdiskapende sysselsetting og bosetting på kysten. Verdiskaping kan defineres som summen av fiskernes lønninger, eierens fortjeneste samt renteinntekter til bankene, bokført som netto nasjonalprodukt i nasjonalregnskapet.

• LES OGSÅ: Årets distriktsopprør langs kysten bør setje spor etter seg i norsk politikk i lang tid framover

Den høyeste verdiskapingsandelen ble i 2016 oppnådd av kvotene tilført den mellomstore konvensjonelle kystfiskeflåten over 11 meter.

Kvoter tilført trålerne og fartøy under 11 meter oppnådde deretter begge samme verdiskapingsandel av driftsinntektene. Forskjellen var at halvparten av driftsinntektene på de minste fartøyene gikk til fiskerlønninger, mot bare 30 prosent for trålerne. Kvotene til kystfiskeflåten som lander fersk fisk, bidrar også mye til verdiskaping på landanlegg.

Til sammenligning gir kvoter tilført havfiskeflåten i stor grad økt verdiskaping gjennom ombordfrysing og direkte eksport, på bekostning av verdiskaping ved anlegg på land.

Det generelle mønsteret i 2016 følger de langsiktige trendene de siste 10 årene. Fiskerimyndighetene bygget ned kystfiskeflåten, som bidrar best til fiskerilovgivningens formål om verdiskaping for sysselsetting og bosetting, mens havfiskeflåten har fått opprettholdt sin kapasitet og øket sine kvoteandeler.

• LES OGSÅ: Alvorlig taktskifte i fiskeriene

Struktureringspolitikken som tillater kjøp og salg av fiskerettigheter, fører i økende grad til at kapital blir drenert ut av næringen, til de som trekker seg ut. Fiskernes og kystsamfunnenes andel av fiskens verdiskaping reduseres.

De økte rederinntektene blir i stor grad reinvestert til ytterligere kjøp og konsentrasjon av kvoter på stadig færre hender mens fiskerilovgivningens formålsparagrafer om sysselsetting og bosetting på kysten ser ut til å bli fullstendig oversett.

Neste artikkel

Hvorfor Arktis er så viktig