Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

EU styrker bonden og satser på samvirker

EU legger stor innsats i å utvikle jordbruket og matnæringen. Tiltak som skal styrke bonden og stimulere til etablering av samvirker er viktige ingredienser. Hvorfor er det ikke slik i Norge?

Mange av bøndene i EU, som i Romania på bildet, driver små og mellomstore bruk. Felles for bønder i EU og Norge er at de er mikroskopiske i forhold til andre aktører i varestrømmen, skriver kronikkforfatteren. Foto: Siri Juell Rasmussen

En fersk undersøkelse som Samfunnsøkonomisk analyse har utført for Norsk Landbrukssamvirke viser at et utvalg av landbrukssamvirkene genererer verdier for mer enn 40 milliarder kroner til det norske samfunnet. Verdiene av den samlede bondebaserte matnæringa er betydelig høyere.

Med et slikt bakteppe framstår den nye regjeringens ambisjoner om å styrke bonden som verdiskaper som puslete. Kontrasten til EU-politikernes satsing på sine bønder er slående. I EU skal jordbruksbasert matproduksjon bli et viktig fundament i den framtidige bioøkonomien. Europakommisjonen bruker hvert år milliarder av kroner til å markedsføre bøndenes produkter. Våre naboer iverksetter også kraftfulle tiltak for å styrke forhandlingskraften til bonden som matprodusent.

I EU er det mange bønder. Noen har store gårder. Som i Norge er det veldig mange mellomstore og små bruk. Felles for alle er at de er mikroskopiske i forhold til andre aktører i varestrømmen, som starter med leveranse av innsatsvarer og ender med matvarene i kjøleskapet til forbrukerne. I EU har det vært en voksende bekymring for misforholdet i makt mellom bonden og de gigantiske matvarekjedene. Utviklingen mot færre og stadig større kjeder er ikke særnorsk, selv om konsentrasjonen har kommet enda lengre her hjemme.

Matvarekjedene og konkurransemyndighetene i EU har kjempet innbitt mot ethvert forsøk på å endre på regelverket som styrer konkurransesituasjonen og maktforholdet. De har nå gått på et sviende nederlag. 1. januar innførte EU nye regler som i klartekst gir bøndene unntak fra konkurranseregelverket i EU. Tiltaket skal oppmuntre bøndene til å samarbeide i markedet. Den grunnleggende tanken er at samarbeid mellom bøndene er nødvendig for å øke verdiskapingen fra jordbrukssektoren.

I alle EU-land har nå bønder i samvirker eller andre produsentorganisasjoner en krystallklar rett til å samarbeide om innkjøp, koordinere produksjonsvolum, samarbeide om å tilby produkter på markedet, dele markedsinformasjon og å samarbeide om kontrakter med kjøper av produktene. Tidligere har enkelte EU-land hatt nasjonalt regelverk som tilrettelegger for dette. Nå har unionen klargjort dette for hele det indre markedet.

Myndighetene ønsker å styrke bondens forhandlingsposisjon i møte med matvarekjedene. Bøndene må få en sterkere maktposisjon og en mer aktiv rolle for at verdikjeden for mat skal fungere effektivt. Dette er en klar dreining av den politiske kursen. Tidligere var politikerne redde for å styrke makta til bøndene i frykt for at redusert konkurranse ville øke matprisene. Nå har bondeorganisasjonene fått gehør for noe de har jobbet for i lang tid.

Endringen begrunnes også med at samarbeid om produksjon og markedsføring vil bidra til at tilbudet av jordbruksprodukter ikke skal overstige etterspørselen. Politikerne legger vekt på at økonomisk samarbeid i samvirker er viktig for å sikre balanse i markedene og sørge for mest mulig stabile og forutsigbare priser på jordbruksvarene. Dette gagner både produsentene og forbrukerne, og vil redusere matsvinn.

Utfordringene rundt maktforhold i verdikjeden er også den samme i Norge som den er i EU.

Annonse

De nye reglene er resultatet av en midtveisjustering av jordbrukspolitikken (Common Agriculture Policy) som gjelder for perioden 2014-2020. Men EU har mer på gang.

Europakommisjonen vil i nær framtid presentere et forslag til en ny lov som skal sørge for at bøndene får nødvendig slagkraft når de forhandler med de store matvarekjedene om kjøp og salg av jordbruksvarer. Signaler tyder på at lovutkastet vil inneholde regler som skal bidra til større åpenhet rundt prisfastsettingen i markedet.

Reglene skal også øke landbrukssamvirkenes innflytelse slik at bonden skal oppleve færre problemer med forsinkede oppgjør, mangelfulle kontrakter og begrenset forhandlingsmakt. Sjefen for landbruk i Europakommisjonen, irske Phil Hogan, uttalte før nyttår at ny lov skal sikre bonden en rettferdig del av kaka.

Målene i jordbrukspolitikken er i hovedsak like i Norge og i EU. Utfordringene rundt maktforhold i verdikjeden er også den samme i Norge som den er i EU. Derfor bør norske myndigheter ta en ekstra grundig kikk på de virkemidlene som EU utvikler og tar i bruk.

Det vil forhåpentligvis bidra til en konstruktiv diskusjon om samvirkenes betydning for matproduksjon, konkurransekraft og økt verdiskaping i jordbrukssektoren, samt nytten av en lov om god handelsskikk også i Norge.

Neste artikkel

– Hårreisande å ville skyte ei binne