Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Et etisk blikk på ulvesaken

Uansett hvilke verdistandpunkter man inntar, blir ulvesaken aldri enkel, med mindre man graver seg ned i en skyttergrav og fremdyrker et gjennomført enøyd syn på saken.

Nyansert: Bør vi ha mindre utmarksbeiting av hensyn til sauen, eller mer av hensyn til Brasil, spør kronikkforfatterne. Foto: Mariann Tvete

Dyreetikkonferansen 2017, som finner sted på Litteraturhuset i Oslo tirsdag 21. november, er viet til ulvesaken, og har tittelen «Ulv, ulv! Hva slags plass har ulven i dagens Norge?»

Som navnet antyder tar Dyreetikkonferansen for seg forhold knyttet til vår behandling av dyr sett i et etisk lys: Er vår praktiske behandling av ulike dyr i dag etisk forsvarlig? Hva slags ansvar har vi for dyr, og hvilket ansvar har de ulike aktørene i saken? Hva plikter vi å gjøre for dyr, og hva slags behandling bør vi anse det som forbudt å utsette dyr for? Temaene vi tar for oss må ha samfunnsrelevans, og handle om vårt kollektive ansvar for dyr.

Etikk er relevant i ulvesaken fordi den i stor grad handler om ulike verdisyn, som ofte er knyttet til ulike natursyn. Satt på spissen, kan vi beskrive det ene natursynet som bruksorientert, og det andre som mer fokusert på den verdien naturens mangfold kan sies å ha i seg selv. Til tross for ulike natursyn, kan mange som mener noe om ulven også ha mye til felles. For eksempel kan både tilhengere og motstandere av vern av ulv ha respekt for ulven som jeger, og tillegge verdien av friluftsliv stor vekt.

Mye uenighet i ulvesaken bunner altså i ulike natursyn, eller ulike syn på hvordan norsk natur bør være: Er det viktig og riktig å legge til rette for mest mulige komplette økosystemer, med de store rovdyrene som har naturlig tilhold her i landet på plass? Eller er det mer verdifullt å ta vare på kulturlandskap som har et tydelig preg av sporene etter menneskelige aktiviteter, og en natur som tas i bruk som ressursgrunnlag for lokalsamfunn landet rundt? Kan disse to agendaene kombineres?

Noe av det som står på spill, er forholdet mellom menneskesyn og natursyn. Vi kan karakterisere et natursyn som «antroposentrisk» (menneskesentrert) når det først og fremst har øye for det som betyr noe for mennesker. Et ikke-antroposentrisk natursyn vil derimot gi større rom for verdien til, og boltreplassen til, ikke-mennesker, det vil si alle andre dyr, planter og andre levende vesener. Viktige spørsmål med etisk ladning blir da: Tilhører den norske naturen menneskene, eller deler vi den med alle andre som også lever her? Hvor mye hensyn skal vi ta til mennesker, og hvor mye hensyn skal vi ta til dyr og andre levende vesener?

Ulvesaken handler også om hva vi tenker om den moralske statusen til dyr og mennesker. Kanskje er det slik at ikke bare mennesket, men også dyr, har iboende verdi, og dermed en grunnleggende ukrenkelighet? Slik tenker mange moderne etikere. Andre er tilhengere av en mer konsekvensetisk tilnærming. I deres øyne har kanskje verken mennesker eller dyr iboende verdi. Det som teller, er hva slags behandling av dyr og mennesker som gir best utfall for de involverte.

«Ulvesaken blir aldri enkel, med mindre man graver seg ned i en skyttergrav.»

Annonse

Uansett hvilke verdistandpunkter man inntar, blir ulvesaken aldri enkel, med mindre man graver seg ned i en skyttergrav og fremdyrker et gjennomført enøyd syn på saken. Noe av det som kompliserer ulvesaken, er at det er så mange hensyn som må veies opp mot hverandre. Å velge side ved å vise sympati og forståelse for én side, og samtidig neglisjere motpartens interesser og bekymringer, er sjeldent konstruktivt. Det vi trenger, er brobygging som kan få oss videre. Da må vi makte å se utover vårt eget personlige verdisyn, og komme andres verdisyn i møte.

Ulven er ikke det eneste dyret ulvesaken handler om. Mange forbinder ulven med sau. Hva med sauens velferd? Er det etisk forsvarlig, med tanke på livskvaliteten til sau, å bruke utmarka som i dag, gitt faren for å bli tatt av rovdyr? Tar vi godt nok vare på sauen? Kanskje burde utmarka brukes mer enn i dag, for å redusere vårt økologiske fotavtrykk i Brasil og andre land?

Selv om ulv og sau får mye oppmerksomhet, er det snarere elg, og til dels rådyr, som er viktig i ulvens økologi. Hva med deres verdi og plass i norsk natur? Både elg og rådyr havner i kryssilden mellom mennesker og ulv som jakter dem. Dette bringer oss tilbake til ulike natursyn: Er byttedyra til ulven «våre», eller del av et ressursgrunnlag som vi bør dele med ulven og andre rovdyr?

Vårt håp er at vi under Dyreetikkonferansen 2017 kan ta et skritt i retning av en felles erkjennelse av hvilke verdier som står på spill i ulvesaken. Samtidig er det selvsagt lov å være dypt uenige for eksempel om hvordan hensyn til livskvaliteten til dyr skal veies opp mot hensyn til livskvaliteten til mennesker, eller hvordan verdien av biologisk mangfold skal måles opp mot viktigheten av å unngå dyrs individuelle lidelse. Vi ønsker oss en konstruktiv, lærerik konferanse hvor vi oppnår dialog snarere enn skyttergravskrig, som det er altfor mye av i ulvesaken.

Neste artikkel

WTO må ut av landbruket