Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Et aktivt skogbruk er det beste klimatiltaket

Det er mange som kommer med ulike forslag til hva den nye olja kan være. Fisken er den nye olja. Kunsten er den nye olja. Olja er den nye olja.

Skog kan brukes til å erstatte stål og betong som byggematerialer, i biodrivstoff og eller som råstoff i plast- og kjemikalieproduksjon. Foto: Siri Juell Rasmussen

Selv om det har blitt en klisjé, drister jeg meg faktisk så langt som å si at skogen er den nye olja.

Visste du at alt som kan lages av olje, også i prinsippet kan lages av skog? Forskjellen er at skogen både er fornybar og bærekraftig. I netto tar den norske skogen opp CO2 tilsvarende halvparten av utslippene våre. Denne effekten av skogen skal ikke undervurderes, men det å kunne bruke skog til å erstatte fossilt materiale gir en enda større klimagevinst.

Både Landbruksdirektoratet, Miljødirektoratet og Norsk Institutt for Bioøkonomi (Nibio) har kommet fram til den samme konklusjonen, så dette er ikke lenger en ubekreftet myte. FNs klimapanel viser også til at bruken av trevirke må økes, og baserer seg på en økning i hogsten mellom 51 og 200 prosent.

For å kunne møte de ambisiøse målene i Parisavtalen, som å kutte norske utslipp med minst 40 prosent innen 2030, er skogbruket et viktig virkemiddel.

Det er en selvfølge at vi skal verne områder som har en stor verdi for det biologiske mangfoldet, men vern må aldri bli et mål i seg selv.

De fossile ressursene blir det stadig mindre av. Med den norske skogen er det stikk motsatt, og det er fullt mulig å øke uttaket på en bærekraftig måte. I dag er det en årlig tilvekst i skogen på 25,5 millioner kubikkmeter, og en årlig avvirkning mellom 12 og 13 millioner kubikkmeter. Altså utnyttes rundt halvparten av den årlige tilveksten.

Det er ingen tvil om at vi har enda mer å gå på, samtidig som vi tar hensyn til friluftsliv og biologisk mangfold. Nibio har uttalt at det er et bærekraftig grunnlag for å øke avvirkningen til minst 15 millioner kubikkmeter i året. Det utgjør en stor klimagevinst.

I tillegg til å øke avvirkningen, ligger det igjen store uutnyttede ressurser som greiner og topper (grot), stubber, røtter og utkappet virke. Disse kan ikke konkurrere med andre energikilder per i dag, og i og med at lønnsomheten er så lav lar man det heller ligge igjen i skogen.

I 2009 ble det innført tilskudd til uttak til energiformål, noe som økte uttaket av grot. Da den blåblå regjeringen tiltrådte i 2013 ble dette tilskuddet fjernet, og igjen ble store mengder hogstavfall liggende igjen i skogen fordi det ikke var lønnsomt nok å hente ut.

I dag blir det årlig liggende igjen rundt 4,6 millioner kubikkmeter grot, noe som utgjør en vesentlig del av den totale biomassen som avvirkes. Dette burde utnyttes bedre, men det kan ikke gjøres uten hjelp fra Stortinget.

Skogen kan brukes til så mangt. Den kan for eksempel erstatte stål og betong som byggematerialer, brukes i biodrivstoff og som råstoff i plast- og kjemikalieproduksjon. Transportsektoren står for 31 prosent av klimagassutslippene. Etterspørselen etter biodrivstoff er stor, og det er spådd at den kommer til å øke enormt de neste ti årene. Spesielt innenfor byggebransjen er det store klimagevinster å hente, da det regnes at sektoren står for rundt 14 prosent av de norske klimagassutslippene.

Annonse

Når skogen tar opp CO2 fra atmosfæren, og man igjen bruker tømmer til å for eksempel bygge hus, vil klimagassen treet har tatt opp holdes ute av atmosfæren til treet råtner. Det kan dreie seg om flere hundre år, og fungerer som et godt karbonlager. Samtidig kan skogen direkte erstatte fossile materialer, som for eksempel i plastproduksjon, og dermed klimagassutslippene og forurensningen som følger.

I den offentlige skogbruks-debatten er det mange sterke meninger. Naturvern er en av dem. Det er en selvfølge at vi skal verne områder som har en stor verdi for det biologiske mangfoldet, men vern må aldri bli et mål i seg selv.

Skogvern gir mindre CO2 i atmosfæren på kort sikt, mens en aktiv bruk gir mindre på lang sikt. Stortinget vedtok i 2016 å verne ti prosent av den norske skogen. Kun Senterpartiet stemte imot, fordi vi liker å basere valgene våre på faglig grunnlag i stedet for følelser. Et vern må skje etter gjennomgang av konkrete tilfeller, ikke på grunn av et tilfeldig tall man har vedtatt.

En aktiv bruk må ikke forveksles med avskoging. Avskoging er omdisponering av skog til andre formål, slik som man for eksempel kan se i Brasil. En aktiv bruk handler om å ha en bærekraftig utvikling. Samtidig som man kan hogge skogen, skal man også ha en god skogskjøtsel.

Til syvende og sist handler en satsing på skog om konkrete handlinger, ikke bare fine ord på papiret.

Det innebærer blant annet markberedning, planting, gjødsling, tynning og avvirkning på optimalt tidspunkt. Dette er tiltak som legger til rette for å kunne bruke skogen som den fornybare ressursen den er. Man skal ikke bare hogge ned skogen, man skal også behandle den slik at både generasjonene etter og dyrene som bor der kan nyte godt av den.

Gjennom skoglov og skogsertifiseringsordninger sikres en bærekraftig skogforvaltning. I praksis må man ha sertifisert skogen for å få solgt tømmeret, og bransjen har fulgt internasjonale prinsipper for bærekraftig forvaltning i mange år.

Til syvende og sist handler en satsing på skog om konkrete handlinger, ikke bare fine ord på papiret. Vi må gi treforedlingsindustrien bedre økonomiske rammebetingelser som kan bidra til en økt innenlands satsing, slik at vi kan beholde mer av verdikjeden i landet.

Infrastruktur, som skogsbilveier, kommunale veier og fylkesveier, må oppgraderes. Flaskehalser på det offentlige veinettet må elimineres, og det må satses på tømmerterminaler og tømmerkaier slik at vi kan få mer av tømmeret over på bane og skip.

Elektrifisering av jernbane vil bedre lønnsomheten for skogbruksnæringa, samtidig som det i seg selv er et godt klimatiltak. Det må knyttes et tettere samarbeid mellom treforedlingsindustrien og FoU-miljøene. Alt i alt er det mye som må til, men hvis vi hjelper skognæringen med slike tiltak har den gode muligheter til å ta en enda større del i det grønne skiftet.

Å øke avvirkningen er ikke noen lett oppgave, men gjennom en målrettet satsing kan Norge på lang sikt sitte igjen som en førende nasjon i omleggingen til et grønnere samfunn med lavere utslipp.

En storstilt satsing på skognæringen er bærekraftig, fremtidsrettet og verdiskapende, og er noe Norge har alle muligheter til å gjennomføre. Vi kommer ikke til å angre på det.

Neste artikkel

Vi må dempe gebyrveksten