Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Er importlandbruk framtiden?

Karis Gåsvatn har lørdag 10.juni et følelsesladet innlegg hvor hun angriper Framtiden i våre hender (FIVH) for å løpe Frps ærend.

Kjøtt og klima. Skal EU nå sine klimamål, må prisen på kjøtt betydelig opp i hele EU, og kjøttforbruket må ned, skriver kronikkforfatteren.Foto: Mariann Tvete

Hun mener norsk kjøtt bør forbli i Norge, og at eksportlandbruket bør bekjempes med alle midler. Det betyr i praksis et fortsatt importbasert landbruk, og en fortsettelse av trenden der nordmenn importerer stadig mer av det vi spiser.

Gåsvatn beskriver et drømmelandbruk som «satser på kortreiste råvarer, beiting og lokalprodusert fôr uten GMO». Dette er et forbilledlig populistisk språk, men Gåsvatn går seg vill i retoriske øvelser, heller enn å få kontakt med virkeligheten.

FIVH ønsker å redusere det økologiske avtrykket fra nordmenns forbruk, gjennom redusert kjøttforbruk i Norge. Hvis vi da skal opprettholde et levende landbruk i Norge, er én mulig løsning å eksportere noe av kjøttet. En annen er å redusere kjøttproduksjonen betydelig, og produsere annen mat. Begge deler vil kreve betydelig omstilling, men alternativet er altså et fortsatt importlandbruk.

Vi tror det vil være et marked blant europeiske forbrukere for noenlunde rent og antibiotikafritt kjøtt, og her har faktisk Norge et konkurransefortrinn. Gåsvatn mener vi dermed vil tilby europeere med lite penger «industrialisert MRSA-kjøtt». Igjen et retorisk grep, men ikke så mye mer. For slik er heldigvis ikke vår visjon. Tvert imot: Skal EU nå sine klimamål, må prisen på kjøtt betydelig opp i hele EU, og kjøttforbruket må ned. Det kan i framtiden gjøre norsk kjøtt konkurransedyktig i et europeisk marked.

Et av de store poengene som Gåsvatn elegant nok hopper bukk over, er at norsk kjøtt i stadig mindre grad baseres på norske råvarer. Kraftfôret er basert på et sprøytemiddelinfisert soyalandbruk i Brasil, som gir helseskader for lokalbefolkningen, raserer savanneskogen og legger press på regnskogen. I tillegg er kornåkrene i Norge bygget ned gjennom en årrekke.

Så gjør hun i tillegg den vanlige tilsnikelsen, og fremstiller transporten av kjøtt som et betydelig klimaproblem. Det er det ikke, noe vi gjentatte ganger har vist: 97 prosent av klimagassutslippene i husdyrhold skjer før det slakteklare dyret forlater gården. Ser en Gåsvatns tekst under ett, er det vanskelig å forstå hvorfor hun foretrekker dagens importlandbruk framfor et balansert landbruk der Norge fokuserer på produksjon av det vi har naturgitte forutsetninger for.

Miljødirektoratet anser det som sannsynlig at landbruket i 2050 vil stå for større utslipp i Norge enn hele transportsektoren.

Annonse

Framtiden i våre hender står godt plantet i vår historiske tradisjon hvor målet er at det skal være mulig å leve innenfor planetens tålegrenser. Landbruket i verden står for om lag 15 prosent av klimagassutslippene, og legger beslag på enorme arealer og vannressurser. Miljødirektoratet anser det som sannsynlig at landbruket i 2050 vil stå for større utslipp i Norge enn hele transportsektoren. FIVHs vekstkritikk er i denne sammenheng enkel: Nordmenn har økt sitt kjøttkonsum med 45 prosent siden 1990. Skal vi nå våre klimamål, bør konsumet ned fra 80 til 40 kg i året

Gåsvatn avslutter sitt innlegg med å si at det hvis folk spiser mat på lokale kretsløp og ressurser, vil folk spise mindre kjøtt. Dette er en fin ønsketenking, men har igjen lite kontakt med virkeligheten. Skal nordmenns kjøttforbruk reduseres, vil det handle om høyere pris, og en lavere norsk og internasjonal produksjon av kjøtt. Det gjelder spesielt storfekjøtt.

Gjennom de internasjonale forpliktelsene vi nå har gjort med EU, skal vi kutte 40 prosent av norske utslipp i innen 2030. Vi har altså et helt konkret og godt utgangspunkt, men foreløpig ikke noe i nærheten av nok tiltak for å nå målene.

Mat som sparer miljøet, som norsk frukt og grønnsaker, må bli billigere for forbruker. Det samme gjelder enkelte typer sjømat, som har lav miljø- og klimabelastning.

Gåsvatn burde for øvrig være stolt over kvaliteten på norsk kjøtt. Saken er bare at vi ikke trenger de kjøttvolumene vi i dag har. Ville det ikke vært fint om alle europeere får muligheten til å spise velsmakende, rent, norsk kjøtt?

Neste artikkel

WTO må ut av landbruket