Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Er det virkelig så mørkt på bygda?

Hvordan er det egentlig å bo på gård? Behandles vi på bygda dårligere enn byfolk? Eller har vi egentlig sammenfallende interesser?

Konstruerer konflikt: Jeg kjenner meg ikke igjen i den populistiske retorikken Senterpartiet har lagt seg på i det siste, skriver kronikkforfatteren. Her fra Sp-leder Trygve Slagsvold Vedums tale under partiets landsmøte nylig. Foto: Ole Martin Wold/NTB scanpix

Politikere som konstruerer konflikt, for så å utnytte den til sin fordel er det mange av om dagen. En av dem er president i USA, flere av dem forsøker i disse dager å splitte Europa. Her i Norge kan vi lese spalte opp og spalte ned om hvor ille det er for oss som bor på bygda. I følge Senterpartiet er det bare dem innenfor «ring 3» som de liker å kalle det, som har det noe i nærheten av levelig. Det konstrueres en konflikt mellom oss på bygda og «dem» i byen. Og vi lar oss rive med, for «dem» skal ikke ha det noe bedre enn «oss». Det ligger i den norske folkesjela.

Jeg kjenner meg ikke igjen i den populistiske retorikken Senterpartiet har lagt seg på i det siste. Men tidene forandrer seg. Har de rett? Er det egentlig helt mørkt, her ute på bygda? La oss se på tallene.

Inntektsutviklingen til bøndene har de senere årene blitt styrket. Det legges ned færre gårdsbruk under denne regjeringen enn da Sp satt i regjering. I snitt økte gjennomsnittlig næringsinntekt fra jordbruket med 8 prosent i året fra 2013-2015, mens den fra 2010-2013 kun økte med 2 pst. i året. Produksjonsveksten i landbruket har vært sterkere under denne enn under forrige regjering. Lønnsomheten i norsk landbruk vokser, i motsetning til budskapet fra enkelte politikere. Det betyr ikke at vi ikke møter utfordringer som bønder, som de fleste andre næringer, men vi får likevel til mye og det skal vi være stolte av!

Greit nok, landbruket går bra. Men hva med kommunene da? De skulle jo sultefôres og alt som verre var? Kommunenes inntekter har faktisk økt fra 1,5 prosent i perioden 2009-2013 til 2,3 prosent i 2013-2016. Vi må tilbake til 90-tallet for å finne like god kommuneøkonomi som for 2015 og 2016. Norske kommuner kan nå levere enda bedre tjenester over hele landet, etter kommunereformen, enn de kunne før. Tar vi en titt på «overstyring fra Oslo», ser vi at 8 av 10 saker i Kommunal- og moderniserningsdepartementet har blitt avgjort helt eller delvis i samsvar med kommunens vedtak. Med Sp i regjering var tallet 4 av 10. Lokaldemokratiet lyttes altså til i større grad med Høyre i regjering. Men sentraliseringa da? Der er vel Høyre mer Oslo-orienterte enn Senterpartiet? Vel, Sp flyttet fra 2009 til 2013 240 arbeidsplasser ut av Oslo. Dagens regjering har så langt foreslått å flytte ut 630 statlige arbeidsplasser. Handling sier mer enn ord.

Noe av det aller viktigste for oss ute i distriktene infrastruktur. Vi beveger oss over lengre strekninger enn folk i byene, og vi er avhengige av å kunne komme oss raskt og trygt fra A til B.

Vi ute i distriktene må legge av oss by-hatet.

Annonse

Da er det interessant å vite at 74 prosent av riksveiene hadde tilfredsstillende standard ved utgangen av 2013. I 2015 hadde hele 80 prosent tilfredsstillende standard. Det betyr 650 km mer vei med tilfredsstillende standard i løpet av 2014 og 2015, det tilsvarer hele veien fra Stjørdal til Sandefjord. Samferdselsbevilgningene er økt med 50 prosent, og det årlige bidraget til fylkesveier er tredoblet sammenlignet med 2013. I ny Nasjonal Transportplan foreslås det å bruke 1000 milliarder kroner over 12 år. For oss i den nye regionen Vestfold-Telemark, betyr det alt. God infrastruktur er grunnlaget for at vi kan leve og bo godt og at næringslivet kan vokse. En god samferdselspolitikk er den beste distriktspolitikken en regjering kan føre, og der leveres det endelig så det monner!

Samtidig kan vi ikke leve av god infrastruktur, det må tilrettelegges for at vi skal kunne drive skikkelig næring også. Å øke Norges konkurransekraft i en tid hvor verdensøkonomien har vært vaklende er avgjørende. For å få til det må det satses på forskning, innovasjon, og et skattesystem som stimulerer til vekst. Der har både regjeringen og næringslivet levert. Rundt 60.000 nye bedrifter ble etablert i 2016. Medlemmene i Bedriftsforbundet rapporterer om optimisme og vekst. I tillegg var 2016 det beste året innen skogbruk siden 1989. Norge hadde de neste beste tallene for avvirkning av skog noensinne!

For oss i Vestfold og Telemark, så vel som i mange andre distrikter, er reiselivsnæringen av avgjørende betydning. Reiselivet har hatt rekordvekst tre år på rad. I fjor økte antallet utenlandske gjestedøgn i Norge med 11 prosent.

Det er faktisk ikke mørkt ute hos oss i distriktene. Det er her det skjer. Og så må vi ute i distriktene legge av oss by-hatet. Norge er et lite land, det er bortkastet energi å søke konflikter med nabokommuner eller den nærmeste storbyen. I møte med internasjonalt næringsliv er det lite viktig hvor kommunegrensen mellom Sandefjord og Tønsberg går, eller om man bor i byen eller på landet. I internasjonal sammenheng kan nok det meste av Norge betegnes som distrikt. Det er på tide at by og land faktisk går hand i hand, og da kan man ikke snakke om å tro på «hele» Norge, mens man innerst inne går og tenker «#FuckOslo».

Neste artikkel

Den utfordrende fosfatmangelen