Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Energipolitisk kortslutning

Der andre land nå er i starten på sin omstilling til en mer klimavennlig energiforsyning, er norsk kraftsektor nær utslippsfri.

Sjøkabel: Statnetts NorNed-anlegg på Raustad, utgangspunktet for sjøkabelen mellom Norge og Nederland. Foto: Tor Erik Schrøder/NTB scanpix

Vi har en stor industri med utgangspunkt i fornybar vannkraft. Aluminiumsindustrien er ett eksempel. Vi bruker fornybar strøm i husholdningene og i stadig større deler av transportsektoren. Vi har hatt utenlandsforbindelser for strøm til nabolandene våre siden 1960-tallet, og det er over 20 år siden Norge og Sverige etablerte felles kraftmarked. Nettopp et mer velfungerende og klimavennlig energisystem er det EU nå arbeider for å få til i Europa.

Omkring 90 prosent av den samlede kraftproduksjonen i Norge er offentlig eid. I Norge er det kommunene, fylkeskommunene og staten som eier nesten all vannkraft. I 2008 ble det gjort endringer i lovgivningen for å sikre det offentlige eierskapet til landets vannkraftressurser. Senest i juni i fjor sluttet Stortinget seg til regjeringens forslag til lovtekniske og språklige oppdateringer i lovverket, som også bekrefter det offentlige eierskapet til vannkraftressursene.

Selv om Norge tar del i et mer harmonisert regelverk for energimarkedene gjennom EØS-avtalen, har vi fortsatt suverenitet over disponeringen av energiressursene våre. Et mer omfattende og detaljert europeisk regelverk gjør ikke at EU vil få råderett over det norske kraftsystemet. De grunnleggende elementene i norsk energipolitikk ligger fast. Norske myndigheter skal fortsatt avgjøre konsesjoner til produksjonsanlegg, strømnett og utenlandskabler.

Et mer harmonisert energiregelverk, som også gir Norge lov til å delta i det europeiske energimarkedet, bidrar ikke til større endringer i kraftprisen. I dag betaler norske husholdninger omkring 1 krone per kilowattime (kWh) strøm. Strømregningen er grovt sett delt i tre mellom kraftpris, nettleie og avgifter. I sin kraftmarkedsanalyse har Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE, beregnet at kraftprisen kan stige med 6-7 øre/kWh til 30 øre/kWh i 2030. Utviklingen henger sammen med flere utviklingstrekk vi uansett vil være del av i Norge.

Ny vindkraft i Norge og Sverige, blant annet som følge av elsertifikatordningen, bidrar til lave og konkurransedyktige strømpriser for norsk industri. Det tyske forskningsinstituttet Frauenhofer har i samarbeid med Ecofys funnet at Norge har de laveste kraftprisene blant alle forbruksgrupper i Europa. Dette er med på å skape verdifull aktivitet og arbeidsplasser i hele landet. Samtidig svekkes lønnsomheten i kraftproduksjonen, og dermed inntektene til kommuner rundt i landet. Derfor er det viktig å ivareta begge interesser; både inntektsgrunnlaget for de som eier og produserer kraften, og de som bruker den.

«ACER skal ikke bestemme hvilken vei strømmen skal gå i strømledningene.»

Annonse

ACER er et byrå for samarbeid mellom de nasjonale reguleringsmyndighetene for energi. ACER skal ikke bestemme hvilken vei strømmen skal gå i strømledningene. Men samarbeid over landegrensene medfører behov for koordinering mellom nettselskap og kraftbørser i landene, slik vi i dag samarbeider med de andre nordiske landene. På avgrensede områder kan ACER løse uenighet mellom nasjonale reguleringsmyndigheter dersom uenighet oppstår.

ACER har ikke lovgivende myndighet i EU, men er en premissleverandør i EUs energipolitikk og utvikling av lovverk. Gjennom tredje energimarkedspakke sikres den norske reguleringsmyndigheten, NVE, rett til å delta og øve innflytelse i EU gjennom ACER. Vi er uansett en del av det nordiske kraftsystemet. Da er det også en fordel å kunne påvirke.

Vi har ikke alltid sammenfallende interesser med EU på energiområdet. Våre forskjellige utgangspunkt bidrar til dette. Regjeringen vil derfor aktivt fremme norske synspunkter og interesser i utviklingen av det europeiske energimarkedet. Norge vil ikke være tjent med å utfordre EØS-samarbeidet gjennom en eventuell norsk reservasjon mot å innlemme ACER-forordningen i EØS-avtalen.

EU er en viktig handelspartner innen energi, og Norge er tjent med å være en del av det europeiske energimarkedet.

Neste artikkel

Ein ekte kraftgard