Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

En reise i tid og rom

Å se seg tilbake i tid kan gjøre det enklere å se framover.

Sommer i gamle dager. Ville hun hatt det bedre på Bali? Foto: NTB Scanpix

Wenn jemand eine Reise tut, so kann er was erzählen, skrev den tyske dikteren Matthias Claudius for over 200 år siden, og fortsatt er det vel sånn at man har noe å fortelle når man kommer hjem fra en reise. Når vi opplever noe som er annerledes enn hjemme, setter det våre vante omgivelser i perspektiv, og vi kan lære oss å tenke nytt.

Utlendinger som kommer til Norge, blir ofte slått av vår avslappethet og tiltro til hverandre. Vi setter barnevogna med vår sovende sønn eller datter ut i hagen eller på verandaen i første etasje, og her på landet tar vi uten å tenke videre på det en tur på butikken uten låse ytterdøra. Utlendingen som opplever dette, spør seg kanskje hvorfor dette ikke er vanlig i sitt eget hjemland.

En kirurg fortalte meg om et kollegialt besøk fra USA. De amerikanske legene var godt tilfreds med nordmennenes arbeid både i kvantitet og kvalitet – men forsto ikke hvordan de kunne yte så mye uten akkordbetaling. Jeg skulle tro at vi nordmenn også har litt av hvert på plukke opp på våre utenlandsturer. Andre samfunn kan fungere utmerket selv om mangt og meget er annerledes enn hjemme.

Like mye kan vi lære av å ta en reise i tid. Snakke med gamle folk, lese, se filmer, gå på muséer... Ikke minst kan det hjelpe oss å forstå at verden er dynamisk, at mye er endring, og at det er forskjell på endring og framskritt. Få ord er vel så tvetydlige og så misbrukt som nettopp dette siste ordet. For hva er framskritt – er det det samme for meg og deg? Hva er fram og hva er tilbake hvis vi sitter ansikt til ansikt i en togkupé?

Jeg husker et gammelt bilde fra en bok, antagelig fra mellomkrigstiden av to unge jenter trillende på hver sin sykkel på sommerferie oppover Gudbrandsdalen. Det ser ut som om sola skinner, de har tynne sommerkjoler, men tung oppakning med telt og sovepose. Enkel ferie – mye glede. Hadde de hatt det bedre på topptur i Himalaya?

Jeg har et gammelt album fra besteforeldrene mine. Også mange sommerferiebilder. På strendene og svabergene utenfor byen der de bodde. Disse bildene – fra en tid da jeg trodde alle bilder representerte stivpyntete, alvorspregete familier pent oppstilt hos fotografen – viser livsglade ungdommer som like godt kunne være 20-åringer fra i dag. Hadde de hatt det bedre på en strand på Bali?

"Mye som i utgangspunktet er et framskritt, kan vendes til praktisk tilbakeskritt."

Annonse

Sånn kunne vi ha fortsatt å spørre. Blir måltidene bedre av at vi skifter ut kjøkkenet framfor å male det gamle? Blir kveldene hyggeligere av at vi hiver ut den gamle, men nesten uslitte, sofaen, og setter inn en ny. Blir søvnen og sexen bedre etter at vi fikk oss ny seng?

Svaret på disse spørsmålene får henge i lufta. Det eneste sikre er at noen av alternativene er langt mer ressurskrevende enn de andre, at det knapt er mulig at alle mennesker i verden kan få oppleve dem.

I andre tilfeller er det opplagt at vi ikke bare har med endring, men med framskritt å gjøre. Levealderen har steget og barnedødligheten sunket, ikke bare i rike, men også fattige land. Skolegang er blitt tilgjengelig for stadig flere. Tyngende tradisjoner er løst opp, kvinnene har oppnår mer reell likestilling, og vi er alle blitt friere. Og stadig flere kan komme tilbake fra en reise og komme hjem og fortelle om gode opplevelser. Selv om også lange reiser har sin kostnad i klimagassutslipp.

Men mye som i utgangspunktet er et framskritt, kan vendes til praktisk tilbakeskritt. En rekke infeksjonssykdommer som før var dødelige, kan nå lett kureres med ulike antibiotika. Samtidig begynner vi å få øynene opp for at overdreven bruk av disse stoffene, både i human og veterinær medisin, er ferd med å gjøre dem uvirksomme. Kanskje vil vi igjen dø av lungebetennelse og tuberkulose – ikke fordi vi mangler antibiotika, men fordi vi har misbrukt det.

Traktoren er et annet eksempel. Et fantastisk framskritt i landbruket, men når de stadig blir større og tyngre, ødelegger de den jorda som de skulle lette arbeidet med.. Og hva med mobiltelefonen? Enkelt, lettvint og praktisk. Og ikke minst gjør mobiltelefonen det mulig for folk i land uten utbygd trådbunden telefoni å kommunisere uten hensyn til avstander. Men tar ikke bruken overhånd når en gjennomsnittsbruker må se på mobilen ni ganger i timen? Har vi tatt inn over oss at mobilen gjør det mulig å totalovervåke oss på en måte som østtyske Stasi ikke en gang kunne ha drømt om.

Kanskje er ingen nyvinning viktigere og mer typisk for vår tid enn plasten. Den er overalt. I tastaturet jeg skriver på, skjermen jeg ser på, lakken på skrivebordet, kontaktlinsene jeg ser gjennom, klærne jeg har på meg... og i fisken eller krabbene jeg spiser. Havet fylles av plast, fra bæreposer, skosåler, bildekk, fotballbaner. Et fantastisk stoff er blitt en svøpe. Et liv uten plast er utenkelig i dagens verden. Å kutte den helt ut, er antagelig umulig. Men vi må bruke langt mindre av den.

Måtehold – er ikke det nøkkelen til å beholde framskritt som framskritt, å unngå at de blir tilbakeskritt? En reise i tid til de gamle greske filosofene kan lære oss noe om dette. Måtehold, likevekt og den gylne middelvei var deres rettesnor for et godt liv. Denne reisen er dessuten helt co2-fri, og den gir oss reisende garantert mye å fortelle.

Neste artikkel

Et vern mot rentesmellen