Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Eiendomsskatt truer ikke jobber

Men skattekutt på verk og bruk er det første skrittet mot å avskaffe eiendomsskatten.

Skattevilje? Ansvarlige bedrifter klager ikke på eiendomsskatten, skriver 12 Sp-ordførere. Foto: Erik Johansen/NTB Scanpix.

I Nationen 31. oktober støtter ulike treindustrier regjeringens forslag om å kutte eiendomsskatt på verk og bruk. Dagen før slo avisen stort opp Norsk Industris påstander om at skatten er en fare for norske arbeidsplasser og næringsetablering.

Det er som kjent vanskelig å ri to hester samtidig. Hvis det er mangler ved regelverket, er det vanlig å be lovgiveren endre reglene. Ønsker man som skattyter mindre skatt, ber man om skattelette. I denne saken munner klager på regelverket ut i et krav om skattelette.

Forslaget i statsbudsjettet om å kutte skatten på verk og bruk er av finansministeren betegnet som det første skrittet mot en total avskaffelse av eiendomsskatten. Det er dette spørsmålet media og politikere burde diskutere, i stedet for å drukne saken i klager over at en skatt på maksimalt 0,7 prosent ruinerer bedriftene og setter arbeidsplasser i fare. Så burde det være kurant å henvise påstander om dårlige regler til en ordinær lovgivningsprosess.

Forslaget er alvorlig nok for kommunene, de vil i alle fall tape 1,2 milliarder kroner i årlige inntekter. Budsjettet bygger på en grov undervurdering av Finansdepartementet på 800 millioner kroner.

Men saken er ti ganger mer alvorlig for oss alle som innbyggere: En avskaffelse av eiendomsskatten vil gi et inntektstap for kommunene på 12 milliarder kroner årlig.

Det hevdes at skatten er konkurransevridende. Scheel-utvalget (NOU 2014/13) konkluderer med at «eiendomsskatten [er] den minst veksthemmende skatteformen». OECD har påvist at eiendomsskatten i Norge er lav og Scheel-utvalget fremholder at «Flere sammenlignbare land har også høyere samlet skatt på kapitalbeholdning enn Norge. Det skyldes særlig at eiendomsskatten i andre land er vesentlig høyere.»

«Regjeringens forsøk

Annonse

Spørsmålet om skatt gjelder både konkurransehensyn, skatteevne og finansiering av nødvendige fellesgoder. Som innbyggere i en moderne velferdsstat mener vi eiendomsskatt er en fremtidsrettet skatteordning, og vi mener velferdsutviklingen både i kommunene og i staten er avhengig av å videreføre eiendomsskatten på dagens nivå.

Vi har fem konkrete forslag til forbedring: For det første må lovgiver presisere at datasentre ikke er underlagt tyngre eiendomsskatt enn de samme sentre møter ved etablering i våre naboland. Det er fremsatt feilaktige påstander fra NHO om dette til stor skade for slike etableringer. Det er et faktum at ingen datasentre i Norge i dag betaler eiendomsskatt på serverne.

For det andre bør et lovutvalg modernisere dagens bestemmelser om eiendomsskattegrunnlaget. For det tredje bør innføres regler om bunnfradrag for næringslivet etter samme prinsipper som for boligskatten. For det fjerde bør innføres regler om innfasing av eiendomsskatten for gründerbedrifter. For det femte bør et lovutvalg fremme forslag til standardiserte retningslinjer for taksering.

Det er vårt syn at med disse endringene vil klagene mot dagens eiendomsskattesystem forstumme, med unntak av en: Skattytere som bare er opptatt av bedriftens bunnlinje vil fremdeles rope på skattelette. Skattytere som kjenner sitt samfunnsansvar vil ikke protestere mot et bidrag på 0,7 prosent i eiendomsskatt til den velferden vi alle er avhengig av.

Regjeringens forsøk på å avskaffe eiendomsskatten vil være et ledd i en dramatisk demontering av velferdsstaten. Vi oppfordrer opposisjonen til å ta klart avstand fra forslaget, Skal vi videreføre den velferdsstaten de fleste av oss er stolte av, trenger vi en moderat eiendomsskatt med grunnlag i forutsigbare og robuste regler, som også hensyntar evnen til å betale skatten.

Neste artikkel

Nedbygging av matjord er uklokt og moralsk uforsvarlig