Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Dystre utsikter for norske sauebønder

I høst har vi lest om bønder som bruker eget småfe til hundefôr fremfor å levere dyrene til slakteriet. Prisen de ville fått for dyrene sine er lavere enn prisen på hundefôr.

Kan spise mer: Dagens forbruk av sauekjøtt er så lavt at en ekstra middag, som grilla lam, per innbygger per år, vil øke forbruket med ti prosent fra dagens nivå. Foto: Ruslan Olinchuk / Colourbox

De siste prognosene fra Nortura tegner et dystert bilde over markedssituasjonen for sauebonden i 2018. Ved utgangen av 2017 lå om lag 2850 tonn småfekjøtt på reguleringslager, til tross for noe nedbygging av lageret gjennom året.

• LES OGSÅ: Prisen vi får er ein skam

Importkvoten av saue- og lammekjøtt, som tidligere år har vært fullt utnyttet, ble ikke fult utnyttet i 2017. Det indikerer at vi står ovenfor en markedssituasjon med mer enn nok småfekjøtt. Med et stort utbud av småfekjøtt vil det bli en utfordring å øke prisen fremover. Nortura har besluttet å holde gjennomsnittlig engrospris uendret på 64,40 kr/kg for representantvaren på lam utover i 2018.

Selv med god tilgang til norskprodusert småfe importeres det årlig en viss mengde småfekjøtt, både som stykningsdeler og hele-/halve slakt. Hvor mye som importeres, varierer fra år til år og påvirkes blant annet av norsk produksjonsvolum, pris i Norge og pris i utlandet. Import av småfekjøtt skjer som oftest innunder ulike kvoteordninger.

• LES OGSÅ: Skal vi ha eit landbruk i framtida treng vi at det blir investert på norske gardsbruk.

Utover de ordinære kvotene har det de siste årene også blitt gjennomført administrative tollnedsettelser som følge av for høye norske priser/for lav norsk produksjon av småfekjøtt. Det har ført til import av småfekjøtt til betydelig reduserte tollsatser. I perioden 2007-2016 ble det importert om lag 22 millioner kilo kjøtt av småfe, noe som tilsvarer om lag 8,5 prosent av det totale engrosforbruket i perioden.

Import- og eksportstatistikken for perioden 1988-2006 gir et bilde av at produsentene tilpasset seg markedet ved å eksportere en eventuell overproduksjon. Norge var da stort sett selvforsynt med småfekjøtt.

Etter 2006 har småfemarkedet imidlertid vært preget av underproduksjon, og i sju av de ti siste årene har importen vært høyere enn «kvotetaket». Hvorvidt omlegging av tilskuddsordningen i 2003 førte til skiftet som kom i 2007, kunne det være spennende å studere nærmere.

Islandskvoten, GSP-kvoten og WTO-kvoten er knyttet til internasjonale forpliktelser med handel av sau og lam, mens administrative tollnedsettelser er ett virkemiddel som benyttes ved underdekning av norsk produksjon. Bruk av administrativ tollnedsettelser kan ses på som en innrømmelse om at man ikke har klart å forutse nivået på etterspørselen.

I perioden 2009 til 2015 har det vært gjennomført generelle tollnedsettelser i ni ulik perioder. Omfanget av tollnedsettelsene har variert fra ett halvt år til to uker.

• LES OGSÅ: Forståeleg krise for sauebøndene

Det at man importerer kjøtt i perioder når norsk pris er høy, vitner om at man tidvis har hatt en for lav norsk produksjon. En utfordring ved å tilpasse produksjonen til etterspørselen er at det tar relativt lang tid å tilpasse produksjonsvolumene.

Omsetningen av fjørfe doblet seg på 2000-tallet, og mye av økningen skyldes produktutvikling.

Annonse

Dersom det er den norske bonden som skal dekke den økte etterspørselen, må besetningen utvides. I praksis må slaktingen av en del lam utsettes med ett år, noe som på kort sikt vil føre til økt import.

Når produksjonen økes er man avhengig av at etterspørselen opprettholdes, slik at man ikke får en påfølgende overproduksjon og fall i prisen. Det å ha gode etterspørselsprognoser og lager, som kan ta av for etterspørselstoppene vil bli stadig viktigere fordi lønnsomheten til sauebønder er under press.

Engrosforbruket av småfekjøtt var oppe i 6,1 kilo per innbygger i 2005, men har seinere gått ned. I 2017 er engrosforbruket anslått til 5,0 kilo per innbygger. Dette kan være positiv lesing blant dem som har et ønske om å redusere inntaket av rødt kjøtt, men desto tristere lesing for de som lever av å produsere pinnekjøtt, fårikålkjøtt og lammelår.

• LES OGSÅ: Småbrukarlagsleder Merete Furuberg mener utvalget av sau og lam i dagligvarebutikkene er for dårlig.

I 1969 var det 69.000 sauebønder, i 2005 var det 17.500. Ifølge de siste tallene fra SSB var det i 2016 om lag 14.500 sauebønder igjen.

Bønder generelt har en lavere inntekt enn de fleste andre yrkesgrupper. Driftsgranskningsmaterialet til Nibio viser at sauenæringen har hatt den svakeste lønnsomheten av samtlige driftsformer i årene 2014 -2016. Det siste året har avregningsprisen på lam gått ned med over 13 prosent og engrosprisen ned med over 6 prosent. Samtidig har forbrukerprisen på småfekjøtt gått ned med om lag 10 prosent. Til sammenlikning gikk forbrukerprisen på samtlige kjøttslag ned med 2,5 prosent i 2017.

• LES OGSÅ: Sauebøndenes inntekt er langt under de andre matprodusentenes

Selv med alle disse negative trendene er det blant optimistene ett lys i tunnelen. Dagens forbruk av sauekjøtt er så lavt at en ekstra middag i året med lam- eller sauekjøtt per innbygger vil øke engrosforbruket med en halv kilo, noe som tilsvarer en økning på 10 prosent fra dagens nivå.

Omsetningen av fjørfe doblet seg på 2000-tallet, og mye av økningen skyldes produktutvikling. Tilsvarende produktutvikling bør også være mulig for småfeproduksjon. Det ligger et stort potensial i å videreutvikle dagens bruk av lamme- og sauekjøtt.

Dersom sau og lam i nye former blir mer tilgjengelig i butikk hele året, vil forbruket trolig øke og reguleringslagrene minke, og den norske sauebonden vil få bedre vilkår for sin drift.

Neste artikkel

Der grågåsa spiser beitet