Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Dramatisk dødsdom for Jarlsberg

Det er ikke riktig at ost produsert i utlandet ikke har bidratt til merkevaren Jarlsberg slik den er i dag, skriver Lars Galtung i Tine.

Ved det irske meieriet Dairygold i Cork har det blitt produsert jarlsbergost i ti år, til like høye krav som for produksjonen i Norge, skriver Lars Galtung i Tine. Foto: Hilde Lysengen Havro

Journalist Hilde Charlotte Solheim mener i Nationen 18. mai at Tine dreper merkevaren sin ved å sette Jarlsberg på osten som i fremtiden skal lages i Irland og USA. Dommen er basert på en ostetest i Dagbladet mellom norsk- og irskprodusert Jarlsberg, men det er kanskje litt tidlig å avskrive osten?

Vi er svært glade for at Solheim og andre norske forbrukere er opptatt av Tines merkevarer og hvilken historie de forteller. La det være sagt, det skal ikke være stor forskjell mellom norsk og irsk produsert Jarlsberg. Men å felle dødsdommen over Jarlsberg på grunn av en test blir kanskje i overkant dramatisk.

Det er ikke riktig at ost produsert i utlandet ikke har bidratt til merkevaren Jarlsberg slik den er i dag. I over 50 år har Jarlsberg vært eksportvare og i 17 av disse har Tine produsert Jarlsberg i USA. I Irland har osten vært produsert i ti år. På 60-tallet var eksporten rundt 900 tonn. I dag selges ca. 16.200 tonn etter vekst. Halvparten av denne osten, det vil si 8.000 tonn produseres utenfor Norge. Om osten hadde vært like dårlig som man kan få inntrykk av gjennom Solheims artikkel, så hadde vi neppe fått opp dette volumet.

Det er like høye krav til produksjon av Jarlsberg utenfor Norge som den vi lager i Norge. Opplevelsen av osten skal være like god, og det blir ekstremt viktig når vi fortsetter å bygge opp Jarlsberg som en internasjonal merkevare.

Les også: Tine satsar stort i Irland

Ost er likevel et levende biologisk produkt basert på råvare fra kyr, og vil helt naturlig kunne ha forskjellige smaksnoter fra batch til batch, fra fabrikk til fabrikk, fra region til region – også den som produseres i Norge. Det avhenger av blant annet fôrsammensetning og alder på osten. Like fullt er det samme kvalitetskrav til råvaren og produksjon med sin spesielle ingrediens, – uansett fabrikk og land.

Solheim sier at Tine vanner ut merkevaren fordi vi har fokusert på det norske i Norge. Det er riktig at Tine fremsnakker den norske bonden og det norske landbruket i kommunikasjonen rundt Jarlsberg i Norge.

All Jarlsberg og alle andre Tine-produkter som selges i Norge er produsert i Norge på norsk melk fra norske kuer. Det er vi stolte av fordi norsk melk er i verdensklasse. Like fullt har det vist seg vanskelig å selge dette utenlands til en pris som gjør det lønnsomt uten eksportstøtten. Dette har vært sentralt i vurderingen av Jarlsbergostens fremtid.

«Solheim sier at Tine vanner ut merkevaren fordi vi har fokusert på det norske i Norge.»

Annonse

Når Tine selger Jarlsberg i utlandet er det to ting som selges. Det er ost i blokk, som er laget i USA og Irland på lokale råvarer, og det er hjul laget i Norge. Faktum er at kommunikasjonen utenlands bygger i liten grad på at det norske blir gjort til en merkevareverdi, det er et tilleggselement på hjulene som lages i Norge. Så langt det er mulig promoteres Jarlsberg utenfor Norge rettet mot smaks og brukeropplevelsen, «Yours to Share».

For det norske markedet mener Solheim også at melk blir storindustri med en gang Tine tar i melka. Derfor sverger hun til økologisk melk fra Rørosmeieriet, fordi hun da vet at melken «kommer fra fjellregionen». Men det er jo ikke meieriet som fremskaffer og produserer den økologiske melka, det er kua hos melkebonden.

Som entusiast for lokalmat og styreleder for Destinasjon Røros er det greit for Solheim å vite at den økologiske melken Rørosmeieriet foredler kommer fra Tines økologiske melkeprodusenter i regionen. Skal man få til gode sluttprodukt er man avhengig av gode, lokale råvarer, så der er vi helt enige med Solheim.

Les også: Tine omsette for tre milliardar i utlandet

Samtidig er det slik at all melk i Norge er lavpasteurisert, uavhengig av produsent. Dette er industristandard i Norge og gir den norske melken sin gode smak.

Det er også slik at langt de fleste lokalt produserte spesialostene er laget av bønder og meierientusiaster som ellers leverer til Tine – altså at de bruker en del av melken til egen osteproduksjon. Resten plikter Tine å hente som en del av det systemet Norge har i dag. Uten denne henteplikten ville det vært langt færre lokale spesialoster i Norge. Henteplikten sikrer bøndene både mulighet til å produsere selv, men uten å miste inntekter fra overskytende melkeproduksjon som Tine kjøper fra dem.

Solheim har kanskje sett bort fra disse elementene over når hun gjør verden noe endimensjonal rundt «store» Tine, men vi tar med oss rådet om å sikre merkevarekvalitet. Det har hun helt rett i.

Neste artikkel

Norsk landbruk vil fortsatt være i front