Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Derfor støtter jeg pelsdyrvarslerne

Landbruket er avhengig av at folk flest opplever at dyrevelferden er god. Pelsdyroppdrett ødelegger landbrukets rykte, skriver MDGs Une Aina Bastholm.

Stortingsrepresentant Une Aina Bastholm fra Miljøpartiet De Grønne støtter dyrevernerne som har blitt dømt for innbrudd på en pelsdyrfarm. Foto: Tore Meek / NTB scanpix

I Nationen 24. oktober kritiserer pelsdyrbonde Sigbjørn Kirkebøen meg for å oppfordre folk til å gi pengestøtte til dyrevernere som har fått erstatningskrav mot seg etter de hadde tatt seg inn i en pelsdyrfarm ulovlig.

Saken dreier seg om fire dyrevernere som i 2013 gikk inn på den enorme minkfarmen til lederen for Norges Pelsdyralslag i Rogaland og Hordaland. Der avdekket de syke, døde og skadde dyr. Pelslederen saksøkte, og lagmannsretten har dømt dem til å betale ham og næringen 553.577 kroner som et sivilrettslig erstatningskrav. Pelslederen, som ikke hadde fått medhold i erstatningskravet i tingretten, men anket, får ingen straff for den grove dyremishandlingen.

I flere år har noen få mennesker tatt seg rolig inn enten inntil farmen og filmet fra utsiden, eller inn på farmer uten å ødelegge noen ting, dokumentert vanskjøtsel, og gått rolig ut igjen. Takket være disse varslerne har titusener sett bilder og film av lovbrudd med dyremishandling på norske pelsdyrfarmer, lovbrudd som ikke skulle skjedd, lovbrudd som vitner om urealistiske forskrifter i utgangspunktet, men også mangel på tilsyn og stell.

De fire varslerne i denne saken er ellers vanlige folk. Den ene jobber som forsker i rettssosiologi, en er sykepleier, en jobber i butikk og studerer IT, og en studerer skogsforvaltning. En bot på over 500.000 kroner er vanskelig for dem å klare, og derfor har jeg selv overført en anstendig sum som takk for at de tør, og har oppfordret andre til å gjøre det samme.

LES OGSÅ: Pelsdyralslaget bekymret for at Mattilsynet er partisk

Hvordan kan jeg gjøre dette? De har jo fått en dom for en ulovlig handling (å løsne tre skruer på et beslag og ta seg inn i en farm), og de har fått erstatningskrav (for pelslederens advokatutgifter og undersøkelser av sykdomssmitte som pelslederen mente var nødvendig, men som ikke fant noe smitte). Ja, det er rettsvesenets oppgave å dømme etter dagens lovverk, og det vil jeg forsvare på min hals.

Men hadde noen slått hunden sin, kona si eller barna sine jevnlig, hadde jeg også ønsket at naboene dokumenterte det, selv om det innebar å ta seg inn på andres eiendom. Hvorfor? Fordi det er det riktige å gjøre når det begås lovbrudd, særlig av den typen som innebærer lidelse eller overgrep mot andre, og fordi loven ikke skal brukes til å skjule lovbrudd.

Jeg har også levert inn et forslag i Stortinget om at pelsdyrnæringa bør avvikles, slik Miljøpartiet De Grønne også har foreslått tidligere. Vi har nå et nytt storting. Siden denne saken sist ble debattert i Stortinget, har KrF fattet et vedtak på landsmøtet sitt om at de ikke kan forsvare pelsdyrnæringa, dersom den ikke klarer å sørge for god dyrevelferd. Frp har på sin side stått på for dyrepoliti, og partiets representant i justiskomiteen, Ulf Leirstein var en av deltakerne på fakkeltoget mot pels.

LES OGSÅ: – Det blir tøft for pelsdyrnæringen

Jeg har tro på at dette Stortinget kan bidra til at dyrevelferd for rev og mink blir tatt like seriøst som dyrevelferd for ku og gris i Norge. Da må vi ta de artstypiske behovene på alvor.

Å si at pelsdyrhold ikke er forenelig med god dyrevelferd, er derfor ikke et angrep på alle bønder i Norge.

Annonse

For det er helt klart at tiden er i ferd med å løpe fra pelsdyrnæringen. God dyrevelferd er ikke mulig når en holder komplekse rovdyr med sterke jaktinstinkter i små bur, og næringen selv avviser at annet dyrehold enn bur er realistisk. Sånn skiller pelsdyrbransjen seg betydelig fra annet dyrehold, som i økende grad går fra bås og binge til løsdrift, for å kunne ivareta artens naturlige behov.

Å si at pelsdyrhold ikke er forenelig med god dyrevelferd, er derfor ikke et angrep på alle bønder i Norge. Tvert imot, det er et forsvar av en matproduksjon og en kulturtradisjon i Norge med god dyrevelferd som vi skal kunne være stolte av. Oppslutningen rundt fakkeltogene mot pels som arrangeres i et titalls byer over hele landet, får større oppslutning for hvert år som går. Jo flere som blir oppmerksomme på dyreplageriet pelsdyrene utsettes for, jo mer svekkes norsk landbruk.

LES OGSÅ: Dyrevernsaktivister har i årevis drevet selvtekt med såkalte inspeksjoner på pelsdyrfarmer. Det må de slutte med, skriver politisk redaktør Kato Nykvist.

Pelsdyrbønder som Kirkebøen er ikke mitt mål. Jeg tror at pelsdyrbønder, særlig dem som jobber nært dyrene sine, stort sett ønsker dyrene godt. Jeg forstår at mange valgte å starte med pelsdyroppdrett i en tid da myndighetene aktivt oppfordret bønder til å legge opp til pelsdyrhold. Men nå vet vi mer. Vi vet mer om dyrenes behov, og vi har dessuten en dyrevelferdslov som er tydelig på at dyrehold som ikke kan ivareta dyras behov, ikke skal finne sted.

MDG er en sterk forsvarer av norsk landbruk. Vi har stemt mot jordbruksoppgjøret i Stortinget to år på rad, fordi vi mener det har vært for dårlig, og har spilt bondeorganisasjonene sjakkmatt med elendige tilbud fra staten. Samtidig som jeg fremmet forslag om å legge ned pelsdyrnæringa, fremmet jeg også forslag om et langt sterkere vern av matjorda vi har i Norge.

I framtida må det spredte og varierte landbruket i Norge styrkes, ikke svekkes. Det er denne matproduksjonen som kan dra nytte av de spredte ressursene i Norge, og det krever en aktiv satsning på små og mellomstore bruk. Regjeringen vi har i dag holder feil kurs, og det kommer jeg til å gi tydelig beskjed om i Stortinget.

Men pelsdyrnæringa handler ikke om bruk av norsk jord, om forvaltning av naturen, om beitebruk eller om mat på bordet. Det handler om produksjon av et luksusprodukt på bekostning av ryktet til hele det norske landbruket. Det har ikke landbruket råd til.

Landbruket må ta innover seg at pelsdyrmotstanderne ikke er en gjeng «fanatikere» eller «ytterliggående krefter», men at motstandere av rovdyroppdrett har akkurat de samme intensjoner som bønder flest: De ønsker at dyrene skal ha det godt. Det kan rev og mink aldri ha i et lite bur. Landbrukets rykte avhenger av at vi alle kan være ærlige om det.

Neste artikkel

Den nødvendige debatten