Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Den sprekeste sau kan selvfølgelig ikke løpe fra ulv

Når beitedyr og rovdyr finnes i samme område så vil det med nødvendighet bli tap, skriver Øyvind Solum.

Den sprekeste sau kan selvfølgelig ikke løpe fra ulv, skriver Øyvind Solum. Foto: Benjamin Hernes Vogl

Flere innlegg og kommentarer har gått til relative skarpe angrep på meg her i avisen. Jeg blir kalt uten forstand, diskvalifisert fra videre debatt og det blir insinuert at formålet med utspillene mine er å skape konflikt. Jeg må si jeg synes denne tonen er trist.

Bakgrunnen er at jeg som leder for Rovviltnemda i Oslo, Akershus og Østfold, i forbindelse med vedtaket om lisensfelling av ulv neste vinter, pekte på at det kan finnes flere tiltak som muligens kan bidra til noe færre tap av beitedyr, og dels støtte opp under småbruk, beitenæring og distrikter.

Selvfølgelig kan selv ikke den sprekeste sau løpe fra ulv, og det var heller ikke mitt poeng. Når beitedyr og rovdyr finnes i samme område så vil det med nødvendighet bli tap.

Stortinget har bestemt at vi skal ha rovdyr i Norge. Dette er dermed virkeligheten, enten vi ønsker mer eller mindre av det. Det nytter dermed ikke å kreve at det å skyte rovdyr skal være den eneste måten å få ned tap på eller å støtte distrikter. Selv om det er rovdyrsoner vil alltid en del dyr bevege seg ut over dette. Uavhengig av hva vi mener om det spørsmålet må vi derfor også kunne diskutere hvordan vi kan begrense tap og støtte distrikter på andre måter.

Hvis debatten bare skal handle om antall ulv i Norge kan det i verste fall fungere som en lynavleder for en statlig politikk som jevnt og trutt har svekket norsk landbruk og Norges selvforsyningsgrad. Skiftende regjeringer har lenge drevet frem en sentraliseringspolitikk som har gjort det vanskeligere for små og mellomstore bruk.

Hovedfokus har vært billigere kjøtt og landbruksprodukter for forbruker. Vi mener at regjeringen heller bør jobbe for at bonden får bedre betalt, og at forbrukerne bør akseptere å betale mer for maten i butikkene. Så får vi heller stillere strengere krav også for import.

• Kommentator Eva Nordlund mener Øyvind Solum forsterker rovdyrkonflikten.

«Ved å peke på slike muligheter sier jeg ikke at dagens sauebønder gjør noe feil.»

Annonse

Dagens landbrukstilskudd gjør det tilnærmet umulig å drive lønnsomt, særlig om det forventes mer bruk av beitedyr med lavere kjøttvekt, selv om disse skulle klare seg noe bedre. Dermed er det storsamfunnets ansvar å endre og styrke tilskuddsordningene, slik at vi sammen kan utvikle et mer bærekraftig landbruk. Dette er viktig for Miljøpartiet De Grønne, også fordi vi har et mål om å øke selvforsyningsgraden på norske ressurser.

Det kan hende at forskning vil vise at villsau eller gammelsau ikke er mer gunstig totalt sett, selv om de på noen måter kan ha bedre egenskaper og andre instinkter og gruppeatferd i behold. Da er det likevel mulig å jobbe videre med avlsprogrammer som styrker gunstige antipredator-egenskaper, og som også kan være gunstig for andre utfordringer sauen møter i utmarken.

Ved å peke på slike muligheter sier jeg ikke at dagens sauebønder gjør noe feil. Snarere har jeg forståelse for at det er svært vanskelig å drive lønnsomt med dagens tilskuddsordninger. Dette må derfor være et offentlig ansvar, og ikke noe beitenæringen bør sørge for. Vi håper likevel at næringen vil støtte tiltak som ikke er noen kvikk-fiks, men som på sikt kan være ett blant flere tiltak for å få tapene noe ned.

En enslig ulv i jaktmodus vil ha tendens til å fortsette jakten om den fortsatt er omgitt av byttedyr etter at ulven har drept den første. Om andre saueraser med et annet reaksjonsmønster kan bidra til at større deler av saueflokken blir spart, så mener jeg det er verdt å undersøke. Noen av de største sauetapene skjer når streifulv, ofte fra Sverige, jakter alene. Da ser vi sauemassakrer hvor det ikke bare tas en eller to, men iblant titalls.

Etablerte ulveflokker har et annet jaktmønster og vil oftest ta elg. Ulvene tar den elgen de har sett seg ut og resten kommer seg bort. Med andre ord har det betydning hvordan dyr opptrer i møte med rovdyr. Kanskje kan noen eldre saueraser ha bedre antipredator-atferd enn dagens sauer. Vi ser også at det vanligvis er lavere tap med storfe.

Uansett tror heller ikke jeg at dette med saueraser er noen hovedsak, men i høyden et av en lang rekke tiltak som forhåpentligvis til sammen kan være gunstig både for dyrevelferd og landbruksnæringen.

Neste artikkel

Uforklarleg nedgang i lammesal