Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Bønder som pionerer i klimakampen

Bønders evne til å tenke i generasjonsperspektiv fremfor kortsiktig vinning, gjør dem til potensielle pionerer i klimakampen.

Våtere vær blir en av konsekvensene av klimaendringene. Men landbruket må ikke sees på som klimasyndebukk. Foto: Bjarne Bekkeheien Aase

For en bonde er det viktig å finne nye teknikker, prosesser og teknologier som sikrer og øker deres produksjonsnivå for framtidige generasjoner. I tillegg er bøndene opptatt av prosesser og teknologi basert på kretsløpstanken der tradisjonelt avfall er potensielle ressurser.

Dette kan gjøre dem til pionerer i et lavutslippssamfunn, men da er de avhengig av at politikerne kommer på banen.

For å nå klimamålene er det viktig å gjøre klimavennlige tiltak attraktive gjennom nye virkemidler, som fokuserer på synergier mellom sektorer som har vært adskilt. Eksempler på synergieffekter kan være å produsere biokull fra planteavfall, som løser problemer med avfall, og kan samtidig forbedre jordkvaliteten og er en effektiv form for karbonlagring. Det er her våre politikere må gripe inn og etablere nye innovative støtteordninger for landbruket.

Bøndene er den perfekte målgruppen siden de allerede tenker klimavennlig uten å være overbeviste klimaforkjempere.

Den store oppgaven for forskere er å synliggjøre synergier i landbruket, som er økonomisk, sosialt og ikke minst miljø- og klimamessig bærekraftig for bøndene. Når disse synergiene er identifisert er det nødvendig å skape det riktige politiske landskapet som synliggjør disse prosessene, øker interessen blant gårdbrukerne og minsker økonomisk risiko.

Det er den blå regjeringens ansvar å utnytte det store potensialet gårdbrukerne har fra generasjons- og kretsløpstenkning i de kommende landbruksoppgjørene.

Klimaspørsmålet står høyt i den offentlige debatten i Norge. Med Parisavtalen har Norge satt et ambisiøst nasjonalt mål for å bli et lavutslippssamfunn innen 2050. Innen 2030 planlegger Norge å ha redusert utslippene av klimagasser med minst 40 prosent sammenlignet med 1990-nivået, der 20 prosent av kuttene skal komme fra jordbruket.

For mange handler det om å etterlate en god gårdsdrift til neste generasjon.

Annonse

Tidligere forskning hos Ruralis viser at odelsloven har stor betydning for hvordan gården driftes. For mange handler det om å etterlate en god gårdsdrift til neste generasjon, og vekke interesse hos neste generasjon for å drive gården. Det er denne tenkingen klimaaktivister appellerer til.

En stor utfordring med klimaendringer er at de er komplekse og langt fra oss i tid og rom. Vi mangler et personlig forhold til klimaet. Mange klimatiltak i landbruket fører til bedre økonomi for bonden på lang sikt. Hvis vi vil være seriøse om å kutte våre utslipp må vi finne rammer som passer de fleste.

I dag konfronterer vi fortrinnsvis folk med de negative følgene med klimaendringer, og sier mye om hva de ikke burde gjøre, men forskning har vist at positive rammer, som henviser til nye muligheter kan ha mye mer effekt for å få folk å endre atferden.

Et satsingsområde kan være fornybar energiproduksjon på gården. I år inviterte Mære landbruksskole gårdbrukere til å bli pilotbruk i et prosjekt, hvor det skal bygges kompetanse på solenergi i landbruket sammen med NTE og Norsk Landbruksrådgiving. At 103 bønder meldte sin interesserte for de ti plassene som pilotgårdsbruk tok prosjektledelsen på senga, og viser interessen bønder har for klimaprosjekter dersom rammene er rett.

Problemet er at nye praksiser og klimavennlige teknologi, som solcellepaneler, krever store investeringer, som er vanskelig å bære for en enkelt bonde. Det er her staten må bruke mer ressurser og gir rom for å finne nye lønnsomme, innovative finansieringsmuligheter.

Tiden er mer enn moden på for å satse seriøst på klimapolitikken, dersom vi fortsatt vil nå klimamålene våre. Det kreves en klimapolitikk som utnytter bøndenes potensial fra generasjons- og synergitenkning. Det vil også føre til at man ikke ser på landbruket som klimasyndebukk, men som en viktig del av løsningen, som kan fremme veien mot et lavutslippssamfunn.

Neste artikkel

Spis lørdagsbiffen med god klimasamvittighet