Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Bistand til småskala bønder

Mer av norske bistandmidler bør gå til å støtte småskala landbruk, skriver Aksel Nærstad i denne kronikken.

Bistand: Den mest effektive måten å bekjempe sult og fattigdom på er å støtte og investere i småskala landbruk, skriver kronikkforfatteren. Foto: Mackenzie Knowles-Coursin/UNICEF/AP/NTB scanpix

Småbrukere er verdens største yrkesgruppe. Omtrent 40 prosent av alle såkalt "økonomisk aktive" er småskala bønder, og omtrent 43 prosent av arbeidsstyrken i landbruket i utviklingsland er kvinner, ifølge FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO).

Andre kilder sier at kvinnene står for omtrent 80 prosent av matproduksjonen i utviklingsland. Anslagsvis to milliarder av verdens fattigste mennesker tilhører familier i utviklingsland som er knyttet til landbruket og de produserer mesteparten av maten til flertallet av mennesker på jorda. Samtidig er omtrent halvparten av de nesten 800 millioner menneskene som lider av sult, småskala bønder og deres familier.

Den mest effektive måten å bekjempe sult og fattigdom på er å støtte og investere i småskala landbruk. Likevel går en veldig liten del av offentlige midler i utviklingslandene, av bistanden fra rike land og av kommersielle investeringer til landbruket.

Det finnes ingen eksakte tall for hvor mye mat som produseres av de forskjellige produsentene i verden, eller over hvor hver enkelt person får maten sin fra. Det er sjølsagt umulig å måle eksakt hvor mye over 500 millioner gårdsbruk produserer, hvor mye småskala fiskere og sportsfiskere tar opp, og hvor mye du og jeg dyrker av frukt og grønnsaker i våre hager. Det er like umulig å ha eksakte tall for hvor mye av maten til hver enkelt av de 7,5 milliarder menneskene på jorda kommer fra. Det er imidlertid ingen tvil om at småskala matprodusenter skaffer maten til det store flertallet av oss mennesker.

Ut i fra at småbrukere og deres familier er den største gruppa av ekstremt fattige, den største gruppa av dem som sulter, og samtidig produserer maten til flertallet av menneskene på jorda, så burde det være sjølsagt at det må satses på småskala bærekraftig landbruk for å nå bærekraftsmål 1 om å utrydde fattigdom og mål 2 om å utrydde sult, oppnå matsikkerhet og forbedret ernæring, og fremme bærekraftig landbruk.

Også ut i fra et synspunkt om at bistanden til utviklingsland bør være mest mulig effektiv, så bør det absolutt satses på støtte til småskala bønder, og med stor vekt på kvinnene. Støtte til og investeringer i landbruket er den mest effektive måten å redusere fattigdom på. FNs organisasjon for mat og landbruk, FAO, slår fast at vekst i bruttonasjonalprodukt i landbruket i utviklingsland i gjennomsnitt er 2,9 ganger mer effektivt for å redusere fattigdom enn vekst i andre sektorer.

Verdensbankens rapport fra 2008, Landbruk for utvikling, slår fast at vekst i bruttonasjonalprodukt som stammer fra landbruket, er minst dobbelt så effektivt for å redusere fattigdom som vekst i bruttonasjonalprodukt som stammer fra hvilken som helst annen sektor. For Kina er veksten som stammer fra landbruket, anslått til å være 3,5 ganger mer effektivt i å redusere fattigdom enn vekst i andre sektorer, - og for Latin-Amerika 2,7 ganger.

Nå er det på høy tid å følge Bie-utvalgets anbefaling om at 15 prosent av norsk bistand bør gå til landbruket.

Annonse

Det er sannsynlig at Afrikas befolkning vil dobles fram til 2050, og at det vil bli behov for nye arbeidsplasser til mer enn 600 millioner voksne personer. Norfund er en av flere institusjoner som understreker betydningen av nye arbeidsplasser for ufaglært arbeidskraft som en følge av vekst innen landbruket, så vel som potensialet for økt sysselsetting for produksjon av innsatsvarer, bearbeiding og salg av landbruksvarer. Det er enda et godt argument for å satse på småskala bærekraftig landbruk.

FAOs publikasjon The State of Food and Agriculture 2016 understreker at for å nå målene om å utrydde sult og fattigdom innen 2030 og samtidig adressere trusselen fra klimaendringer, vil kreve en dyptgående omlegging av mat og landbrukssystemer over hele verden. FAO slår samtidig fast at det langt ifra er tilstrekkelig finansielle midler nå til den satsningen som er nødvendig, og sier at tiden er nå inne for å investere i landbruk og landsbyutvikling.

På 1970-tallet utgjorde bistand til landbruket i utviklingsland opp mot 30 prosent av den totale norske bistanden. I 2003 gikk bare 2,05 prosent av norsk bistand til landbruket i utviklingsland. Det statlig oppnevnte Bie-utvalget anbefalte i 2003 norske myndigheter om å øke andelen av norsk bistand som går til landbruket, til 15 prosent innen tre år. I 2015 (siste tilgjengelige tall) var andelen 1,93 prosent ifølge Norad.

Om en legger til støtten til fiske, matvarehjelp, nødhjelp med mat og finansiell støtte til FN-organisasjonene som arbeider med mat og landbruk, kommer en opp i 5 prosent. Nå er det på høy tid at partiene på Stortinget går inn for å følge Bie-utvalgets anbefaling fra 2003 om at 15 prosent av norsk bistand bør gå til landbruket, eller i det miste 10 prosent som mange norske organisasjoner seinere har gått inn for gang på gang i tilknytning til Stortingets behandling av statsbudsjettet.

Valgkampen til høsten er en utmerket anledning til å få dette til å bli en viktig offentlig debatt.

Neste artikkel

Mjølkebonde er glad for endring