Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Biodrivstoff fra skogen kan bli lønnsomt

Bioenergiskeptiker Bjart Holtsmark fikk i oppdrag å analysere innblandingsvedtaket. Konklusjonen ble som forventet, skriver kronikkforfatteren.

Planer: På Tofte i Hurum er det lagt planer for produksjon av andregenerasjons biodrivstoff, Foto: Siri Juell Rasmussen

Et samarbeid mellom de store avisene, med Aftenposten i spissen, ga i vinter Statistisk Sentralbyrå og bioenergiskeptiker Bjart Holtsmark i oppdrag å se på konsekvensene av innblandingsvedtaket om 20 prosent biodrivstoff, som politikerne sluset inn i statsbudsjettet i tolvte time rett før jul. Konklusjonen er, ikke overraskende fra den kanten, at tiltaket både er dyrt og faktisk gir økte klimautslipp.

Men oppslaget er misvisende, da det primært handler om matoljebasert biodrivstoff. Hele regnestykket hviler på svært omdiskuterte forutsetninger, blant annet EUs såkalte ILUC-direktiv. Det handler om indirekte utslipp fordi man kalkulerer inn mulig bruksendring av areal og omtales som en svært teoretisk modell. Disse tallene velter hele regnestykket som dermed kommer ut med et netto utslipp på 90.000 til 700.000 tonn CO2. Med et slikt slingringsmonn sier det seg selv at dette er usikker viten. Som alltid før kommer altså Bjart Holtsmark fram til resultater som er negative for bioenergibruken.

Det som heller ikke er innkalkulert er bruken av avansert biodrivstoff. Og det er denne som regnes som «fremtidens» biodrivstoff. Både fordi den er mer effektiv og fordi den tåles bedre av bilparken (som også har vært en del av diskusjonen). Først nederst i en faktarute sist i artikkelen kommer det fram at bruken av denne innenfor innblandingsvedtaket faktisk sparer klimaet for 280.000 tonn CO2. Men denne nyheten får ikke fete typer. Det er dessuten også viktig å påpeke at innblandingsbiodrivstoffet skal være bærekraftig etter EUs direktiv med 50 prosent klimanytte, noe forskriften fra Miljødirektoratet skal sikre. Dette bør gjelde alt biodrivstoff, så vi slipper at bærekraft blir diskusjonstema.

Ulempen med avansert biodrivstoff er imidlertid, som Aftenposten allerede har fremhevet, at teknologien er umoden. Et samarbeid mellom Stora Enso og Neste i Finland for å utnytte GROT (greiner og topper som blir igjen etter hogst) og restprodukter fra skogen, har foreløpig strandet på de økonomiske kalkylene. Og ingen andre i verden gjør dette foreløpig heller. Men det forskes på saken. I mellomtiden lages det avansert biodrivstoff på tallolje (et avfallsprodukt fra celluloseproduksjon), både i Sverige og Finland.

Med tre som råstoff lages også bioetanol, blant annet på Borregaard i Sarpsborg, som er utprøvd over lang tid (nesten hele Brasil kjørte på etanol fra sukkerrør for å frigjøre seg fra oljen allerede for nesten 30 år siden. Med andre ord; det virker når man må. Det er bare å gjøre det.)

FNs klimapanel mener verden vil være avhengig av forbrenningsmotoren en god stund til fremover. For selv om personbilene er på full fart inn i ikke-drivstoffkrevende løsninger, hevdes det at det etter all sannsynlighet lenge vil være behov for drivstoff til fly, skipsfart og tungtransport. Og våre samme fremste forskere i panelet mener dette må erstattes av biodrivstoff. Det betyr jo egentlig bare at det er en jobb å gjøre. Og selv om ingen gjør dette ennå, betyr det ikke at det er umulig. Man får det jo til i liten skala og mange flinke forskere arbeider med dette.

«Avansert biodrivstoff er imidlertid ikke det ene produktet som skal redde verken skognæringen eller klimaet.»

Annonse

Også i Norge. Bio4Fules er et forskningssamarbeid mellom Sintef og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og hadde kickstart i februar. Målet er nettopp å finne ut hvordan man kan produsere klimamessig og økonomisk bærekraftig biodrivstoff basert på celluloseholdige rester fra skognæringen og landbruket. Og dessuten utnytte råstoffet maksimalt til ulike produkter. Vi tror også Nibios styreleder Victor Norman da han nylig fremholdt at landbruksforskningen er best i landet til å sette laboratorie-resultater ut i praksis. Det bør være grunn til å tro på praktiske resultater når de gode løsningene forskes frem i dette prosjektet, – som også har med seg interesserte industripartnere.

For logisk sett bør avansert biodrivstoff fra skogen absolutt ha en fremtid. Vi snakker om et produkt laget av skogsavfall og biprodukter som uansett vil råtne og slippe ut CO2, som kan gjøre restproduktene fra næringen lønnsomme – både klimamessig og økonomisk. Og vi har en del rester å ta av her til lands. 20-30 prosent GROT utnyttes til energiformål i Sverige, men ligger igjen etter norske hogster, ifølge Nibio.

Biprodukter fra sagbrukene som i stor grad transporteres rett ut av landet, har ifølge Treindustrien et potensial på omkring 400 millioner liter alene. Når teknologien er umoden, betyr det også at regnestykkene kan komme til å bli mye bedre enn dagens usikre tall. Norge bør derfor være med på «verdensdugnaden» og finne disse bærekraftige løsningene.

Avansert biodrivstoff er imidlertid ikke det ene produktet som skal redde verken skognæringen eller klimaet. Både næringen og forskningen arbeider med å bruke alle delene av tømmerstokken til det de egner seg best til, både for klimaet og lønnsomheten i industrien. Dette er blant annet finnene skikkelige gode på – og Borregaard. Og da går mesteparten av tømmerstokkene til andre og mer lønnsomme produkter. Men noe går til biodrivstoff. Det betyr at biodrivstoff kan være én av løsningene i skogbransjen, og at «skogsdrivstoff» kan være én av klimaløsningene i transportsektoren.

Avansert biodrivstoff bør derfor bli ett av flere nye økonomiske ben å stå på for norsk industri og én av mange klimanyttige løsninger på vegen mot fornybarsamfunnet.

Neste artikkel

Den utfordrende fosfatmangelen