Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Benytte handlingsrommet?

Får kritikk: Bondelagets leder Lars Petter Bartnes, landbruksminister Jon Georg Dale (Frp) og Dales departementsråd Leif Forsell glatter over muligheten for å øke tollsatsene, skriver kronikkforfatteren. Foto:Audun Braastad / NTB Scanpix

Den innøvde setningen «det er ikke rom i tollvernet for økte produsentpriser» Denne innøvde setningen har avlivd mange debatter om prisøkninger i norsk jordbruk. Norske gardbrukere har måtte bite i seg at realverdien på det de produserer til stadighet skal reduseres. Det finnes ingen alternativer. Eller?

I boka «Norsk jordbrukspolitikk – handlingsrom i endring», utgitt av Fagbokforlaget i fjor, har landbruksforsker Klaus Mittenzwei et kapittel om handlingsrommet i tollvernet. Der viser han hvor mye produsentprisene i Norge kan økes med fra dagens råvarepris (altså prisen i 2014), gitt den beskyttelsen som gjelder innenfor WTO-tollvernet med henholdsvis kronetoll og prosenttoll. Her er noen eksempler: Produsentprisen for mathvete kan økes fra dagens 2,60 kroner per kilo, til inntil 3,60 kroner per kilo med kronetoll og 6,70 kroner per kilo med prosenttoll. Mjølk har tollbeskyttelse inntil 7,50 kroner per kilo med kronetoll og 15,01 kroner per kilo med prosenttoll). Svinekjøtt har tollbeskyttelse inntil 37,50 kr/kg (kr-toll) og 59,70 kr/kg (%-toll). Det er mange andre eksempler også.

Formålet med å vise til denne oversikten er ikke å argumentere for at jordbruket skal kreve økte produsentpriser i tråd med handlingsrommet i tollvernet i jordbruksforhandlingene, men at man kan.

Fra landbruksdepartementet og lederne i Bondelaget, Tine, Nortura og Felleskjøpet er det etablert en oppfatning om at mulighetene for prisøkninger på jordbruksråvarer er svært små. Slik legges grunnlaget for påstandene om at norsk jordbrukspolitikk er en suksess: Det man får til, er det som er mulig å gjennomføre. Desto lavere ambisjonene er, desto større er mulighetene for å oppnå egne mål. Istedenfor at jordbrukspolitikken forankres i hva man vil med jordbruket, senkes ambisjonsnivået ned til at politikken skal operere innenfor det handlingsrommet som myndighetene og organisasjonsledere på forhånd har definert.

Men handlingsrommet i tollvernet er større enn det gis inntrykk av. I Stortingets innstilling S nr. 65 (1994-1995, «tilslutning til WTO-avtalen»): 2.1.2.3 Tollberegningsgrunnlaget, heter det: «I hvert enkelt tilfelle er det den tollsats som gir det høyeste tollbeløp ved innførsel som skal benyttes”. Og på side 60 i regjeringas landbruksmelding står det: «Hensynet til forbrukerne og forholdet til våre handelspartnere tilsier at det ikke vil være aktuelt å benytte handlingsrommet i WTO til å øke tollsatser».

«Benytte» er et viktig stikkord i forståelsen av tollvernets handlingsrom. Både Stortingets innstilling om tilslutning til WTO-avtalen og regjeringas landbruksmelding, legger til grunn at Norge står fritt til å benytte kronetoll eller prosenttoll innenfor WTO-avtalen til å øke produsentpriser hvis det er ønskelig.

«Handlingsrommet i tollvernet praktiseres i dag slik at produsentprisene holdes lave for at volumene skal være høye.»

Annonse

Mens Høyre/Frp-regjeringa velger å ikke «benytte handlingsrommet i WTO til å øke tollsatser», har de nevnte lederne i norsk jordbruk en forestilling om at dette handlingsrommet ikke finnes. Det er forvirrende.

Tollvernet er avgjørende for å føre en nasjonal jordbrukspolitikk. Akkurat som tariffavtaler er avgjørende for å sikre norske lønns og arbeidsvilkår for lønnsmottakere i Norge. Tollvernet skal sikre at markedsinntektene i produksjonen av matvarer, står i forhold til det norske kostnads- og inntektsnivået. Dette må ses i sammenheng med at inntektsgrunnlaget i norsk jordbruk kommer fra to kilder: Markedspriser og tilskudd. Dette sauses ofte sammen til en pott, sjøl om markedsinntekter og tilskudd skal ivareta helt ulike formål i jordbrukspolitikken.

Enkelt fortalt er det slik at markedsprisen skal sikre nødvendig produksjonsvolum og diversifisere på kvalitet i tråd med etterspørselen i markedet. Tilskudd skal brukes for å gjennomføre jordbrukets samfunnsoppdrag dersom markedsprisene ikke ivaretar dette. Skal tilskuddene fungere til sine formål, må tollvernet fungere til sine formål. Derfor må handlingsrommet synliggjøres slik at prioriteringene blir reelle, og i tråd med jordbrukets samfunnsoppdrag.

Handlingsrommet i tollvernet praktiseres i dag slik at produsentprisene holdes lave for at volumene skal være høye. Volumfokuset betyr at nettoinntekta i jordbruket er mindre enn tilskuddene fra staten. Eksempelvis gir lave kornpriser også lave kraftfôrpriser. Dette reduserer verdien av grasproduksjonen. Konsekvensene av denne prioriteringen er lavere egenproduksjon av fôr, gjengroing, økt kraftfôrimport og svekka sjølforsyning.

Det er åpenbart mange krevende avveininger som oppstår ved å benytte seg av handlingsrommet til å styrke tollvernet. Men det er uærlig å underslå at disse mulighetene eksisterer. Dagens prioritering av høye volum og lave produsentpriser gir andre produksjonsmåter, annen måloppnåelse, annen kvalitet og andre forbrukerpriser enn hvis prioriteringen hadde vært høyere pris og noe lavere volum. Dette prioriteringsdilemmaet må debatteres i åpent terreng. Ikke avlyses med påstander om at handlingsrommet ikke finnes.

Neste artikkel

Kraftig inntektsnedgang for svine- og sauebønder