Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Beitedyr, ulv og bønder

Folk uten kjennskap langer ut mot oss grusomme bønder. Ikke bruk hat.

Hektisk: Bøndene i Hurdal måtte sanke kadavre i fjor sommer. Foto: Mariann Tvete.

Helt fra den dagen de første sauene ble tatt av ulv i Hurdal sommeren 2017, har vi valgt en tilbakeholden linje og holdt oss lavt i terrenget på sosiale medier.

Det gjorde vi for å skåne oss selv mot mennesker som har et sterkt engasjement, uten å ha satt seg inn i våre hverdagsproblemer. Deres engasjement bærer preg av at de ikke har en anelse om hvor ødeleggende dette er for en gruppe mennesker som nesten på ideelt grunnlag ivaretar norsk produksjon av sau og lam.

Siden starten på den grusomme sommeren har jeg fulgt med i mange kommentarfelt på Internett. Til stor forskrekkelse og frustrasjon. Konfrontasjonene og holdningene som avdekkes skaper en stor psykisk belastning, i tillegg til følgene av at husdyrene blir tatt.

Personer som ikke kjenner til norsk gårdsdrift langer ut mot oss bønder, og forteller oss hvor grusomme mennesker vi er som bare slipper ut sauen vår på skogen. De forteller hvor urimelige vi er som forventer at de skal klare seg på egen hånd frem til vi skal hente dem inn på høsten og slakte dem. Vi er jo ikke glad i dyra våre, og har ferie i de månedene sauene er på skogen.

Når ulven angriper ropes det høyt om at vi ikke gjeter dyra, og at vi ikke skulle fått ha flere dyr enn det vi kunne gjete. Sannheten er at dette er dyr vi har sett komme til verden. Vi har hjulpet de som har hatt en litt tung start. Noen lamunger blir med inn i stua for litt ekstra pleie. Vi har sovet i fjøset for å sørge for at alt går som det skal, og dyrevelferd står hele tiden i fokus.

Sommeren er også tid for å høste fôret dyra våre skal spise i løpet av vinteren. Arealene er begrenset og området rundt gårdene må utnyttes fullt ut for å holde seg med fôr hele året. Det brukes utallige timer på nettopp dette, det går døgnet rundt. Når været først er fint og Aker Brygge er overfylt av mennesker: Da skal alt gresset slås, tørkes og pakkes. Alle vet jo hvordan en typisk norsk sommer er: Våt og med svært få tørre dager av gangen. En solfylt fridag er dermed luksus om du driver gård.

Når det er snakk om å gjete, så er dette dessverre ikke gjennomførbart på samme måte som det var for noen hundre år tilbake. Det finnes ikke ett menneske, hverken på Grünerløkka eller i Norge for øvrig, som kan betale for dette. Men: Alle bønder og beitelag har regelmessige tilsyn. Det benyttes flerfoldige timer hvert døgn. I forhold til økonomi og lønn: Jeg tror også de fleste vet at bønder ikke tjener de store summene på gården de driver.

Et mellomstort sauebruk med 155 vinterfôra sau (altså de søyene man har gjennom vinteren som skal ha lamunger) utgjør 1,296 årsverk. Årslønna for denne bonden vil være 235 000 kr, altså 127 kr i timen forutsatt at man holder seg til normal uke. (tall fra Norges Bondelag, 2015).

Hvor mange over 18 år er villig til å arbeide for denne lønnen? Som en tilleggsopplysning kan jeg nevne at bonden jobber ca. 365 dager i året, med unntak av de dagene man har avløser, hvis man er så heldig å ha dette.

Det finnes ikke tillegg for å jobbe helg, kveld, natt og helligdager i landbruket som mange andre yrker. Dyra trenger stell og mat uansett om det er 17. Mai eller 1. juledag. Som de fleste skjønner må man derfor kombinere gårdsdrift med andre jobber. Dessverre er det slik at døgnet kun har 24 timer.

«Det finnes ikke tillegg for å jobbe helg, kveld, natt og helligdager i landbruket som mange andre yrker.»

Annonse

For meg som ikke er oppvokst på gård, virket det i starten drastisk å skulle sende dyr til slakt, og jeg ble vel kanskje noe bundet til enkelte lamunger. Etter noen år er jeg veldig stolt over å kunne være med på å produsere godt og bærekraftig sauekjøtt uten stort forbruk av antibiotika.

Ved siden av dette er jeg sykepleier, og ser stadig flere tilfeller av MRSA, altså antibiotikaresistente bakterier. Dette er svært utbredt i utlandet, mye på grunn av høyt antibiotikaforbruk i kjøttproduksjon.

Store besetninger på små områder gir større smittepress, og dermed skyhøyt forbruk av antibiotika. Dette smittepresset har vi hittil klart å unngå i Norge, mye på grunn av at vi har den fantastiske utmarka vi kan bruke som beite til dyra våre.

Beitenæringa er også positiv for kulturlandskapet vi har her i Norge. Dyra som går på utmark beiter ned kratt og andre vekster, slik at vi kan fortsette å gå turer i skogen og bevare det fantastiske landskapet Norge har å by på. Og som vi har sett til nå; beitedyr og rovdyr går ikke særlig godt i sammen.

Nå som ulvejakta startet på nyåret og WWF tapte i tingretten, har diskusjonen rundt sau og ulv blusset opp som aldri før. Det er de grusomme bøndene sin skyld, og mange av ulveforkjemperne i kommentarfeltene er svært enige om at de skal boikotte norske bønder, og heller kjøpe importert kjøtt.

Jeg har også sett kommentarer som «det er jo ikke noe problem å avvikle beitenæringen med sau og storfe, vi kan jo bare importere fra utlandet». Men skal vi virkelig basere oss på dette i fremtiden? Det blir stadig mer urolig i verden, og personlig tror jeg det vil være fornuftig å basere seg på norskproduserte produkter også i fremtiden. Det snakkes også om at vi har så stor overproduksjon av lam- og sauekjøtt. Men produserer vi egentlig for mye, eller handler det kanskje om at vi faktisk importerer sauekjøtt grunnet gamle avtaler Norge har bundet seg til?

Så til deg kjære ulveforkjemper: Ikke legg et sånt hat mot bønder som det du har gjort til nå. Vi er faktisk glad i dyra våre, og vi bruker utallige timer på utmarka i løpet av sommeren. Jeg er ikke ulvemotstander, men mener vi må ha en fornuftig forvaltning av ulven som for de andre dyrene vi har i skogen.

Vi norske bønder er svært opptatt av å produsere god, sunn og bærekraftig mat til forbrukeren. Dermed er det også viktig at vi bruker utmarka vi har til rådighet som beite til dyrene våre. Jeg krysser fingrene for at vi ikke må oppleve sommeren 2017 på nytt i fremtiden.

Neste artikkel

Elvestuen varsler besøk til ulveområder