Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Årets tørkekatastrofe: flere løsninger ligger i jorda

Tørkesommeren viser at vi står ved et veivalg.

God jordforvaltning kan gjøre livet lettere for både bonde og bøling, skriver kronikkforfatterne. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Varmen og mangelen på regn som vi har opplevd i sommer har for de fleste kun vært til bry for grillsesongen og solstikkene. Noen av oss har tidvis tittet ned og savnet det grønne graset å stikke tærne i, men for bonden og husdyra har det vært en annen realitet. Den ekstreme varmen og tørken har ført til at årets kornavlinger ser ut til å bli rundt 40 prosent av normalen. Bønder sitter igjen med husdyr de ikke kan fôre og regninger de ikke kan betale, samtidig som regjeringa dobler kvota for tollfritt storfekjøtt fra EU-land. I den andre enden roper Tine varsku mot å slakte dyr som kan produsere melkeprodukter i lang tid som krisetiltak.

Bonden blir dratt i alle retninger med hatten i hånda og Dagros som roper etter mat. En situasjon som besudler bildet vi har av norsk jordbruk.

Situasjonen er ikke bøndene, husdyra eller jorda sin feil. Det er derfor heller ikke de som skal lide og betale kostnadene. Regjeringa prøver å dekke over et problem de har laga gjennom en uholdbar jordbrukspolitikk. Realiteten er at vi står ved et veivalg. Vi er nødt til å forstå at vi må tilpasse oss de endringene vi ser og motvirke større endringer, derfor må politikken spille på lag med denne visjonen. For to uker siden offentliggjorde Bondelaget og NBS et ønske om å gå inn i forhandlinger med regjeringa om en frivillig klimaavtale for å redusere jordbrukets klimaavtrykk. I brevet understrekes behovet for klimatilpasning i norsk jordbruk.

Et av de beste tiltakene vi kan gjøre, er å satse på jordbruk som samarbeider med naturen. Dag Jørund Lønning har fått, til også sin egen store overraskelse, en suksessrik avling uten å vanne i tørkeperioden. Ingen pløying eller fresing, bruk av kompost og dekkvekster var nøkkelen til god kålvekst også i tørka. Enkelt og greit; naturens prosesser hjelper oss å møte klimaendringene.

Globalt sett er landbruket ansvarlig for rundt en tredjedel av klimautslippene. Men sånn trenger det ikke være. Lagring av karbon i jorda er en viktig måte å begrense klimaendringene. Dette gjøres ved å endre måten vi driver jordbruk på. Planter trenger karbon for å vokse, en matjord med mye karbon kan være en sunn matjord med masse liv. Men dette livet er sårbart for ytre faktorer som pløying, sprøytemidler og kunstgjødsel - altså ting som er brukt i moderne industrialisert jordbruk.

Annonse

Politikken driver jordbruket med krav om effektivisering. Det er volumproduksjon og gamle teorier som har gitt oss et jordbruk som driver med høye utslipp av klimagasser og utarmer verdifull matjord (som tar lang tid å bygge opp igjen). Store mengder matjord er bygd ned kun siden årtusenskiftet. Molda må tas vare på. Heldigvis er nye teorier prøvd ut og viser gode resultater, som Lønning sitt, og politikk kan endres - dersom det er vilje til det.

I dag er jordhelse og forholdet mellom det, plantevekst, miljø og klima et område som er lite berørt i de fleste råd og anbefalinger bønder får. Når vi vet at dette er noe som er med på å hjelpe oss i møte klimaendringer og miljøproblemer bør det investeres mer i forskning på dette. Det er her de neste kvantesprang innen jordbruket kan gjøres; hvordan får vi maksimert gratishjelpen fra de naturlige prosessene i matjorda, samtidig som vi bedrer jordhelsa og binder karbon i stabile forbindelser nede i jorda? Gjennom å utnytte naturens egne prosesser best mulig.

Problemet med det, er at forskningen ikke vil kunne ende opp i et produkt som kan selges av noen. Det er og vil alltid være gratis, det handler i all hovedsak om kunnskapsutvikling. Den vanligste formen for forskningsprosjekter forutsetter ekstern finansiering hvor investorer forventer avkastning. Det betyr at dersom politikerne mener at gratishjelp fra naturen til glede for bønder, samfunn, miljø og klima er noe man bør etterstrebe, så må slike forskningsprosjekt fullfinansieres av det offentlige. Framtidens landbruk handler ikke bare om ny teknologi, det handler egentlig mest om biologi.

En funksjonell jord med stort innhold av karbon vil kunne innfiltrere store mengder vann i år hvor for mye regn er problemet, og den vil være i stand til å holde på store mengder vann til nytte for plantene i år hvor det er problemet. Altså, hjelp i ekstreme år som er helt gratis, dersom forholdene tilrettelegges for naturlige, jordoppbyggende prosesser. En funksjonell jord vil også redusere behovet for gjødsel og plantevern, det vil si at produksjonen blir mer ressurseffektiv, og produserer mat som har mer mikronæringsstoffer i seg til glede for dyre- og menneskehelse.

"En funksjonell jord vil også redusere behovet for gjødsel og plantevern."

Med klimaendringene vet vi ikke hva vi har i vente. Situasjonen i sommer var ikke forventa. Vi venta heller det stikk motsatte; flom som i fjor. Når vi ikke vet må det være lønnsomt å drive jordbruk som tar vare på de naturlige prosessene som er rusta for uforutsigbarhet. Vi trenger en ny politikk som lar oss gå klimaendringene i møte med økt matsikkerhet, som reverserer trenden av klimagassutslipp, og tar vare på jorda, Dagros, bonden og samfunnet - i dag og i all framtid.

Neste artikkel

Auka etterspurnad og priskrig på kål