Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Allemannsrett = allemannsvett?

Regjeringen nylig fram en handlingsplan for friluftsliv, der de også varsler endringer i friluftslova. Aktsom ferdsel skal fortsatt være det bærende prinsippet i utøvelsen av friluftsliv.

Rett: Prinsippet for den norske allemannsretten er fri, aktsom ferdsel i utmarka. Foto: Mariann Tvete

Summen av aktsom ferdsel kan likevel skape utfordringer. F.eks. ser vi at for stor ferdsel skaper barrierer for villreinens trekkveier. Spørsmålet er da om det er tilstrekkelig å appellere til den enkelte fjellvandrer?

I 2016 ble villreinen satt på den globale rødlista for truede arter, som følge av en tilbakegang på om lag 40 prosent siste 25 år. Ved siden av mindre forekomster i det vestlige Russland, er Norge det eneste europeiske landet med opprinnelig, vill fjellrein. Norge har derfor et tungt internasjonalt ansvar for å ta vare på villreinen. Dette er bakgrunnen for at regjeringen har opprettet ti nasjonale villreinområder.

Ett av disse områdene er Rondane. Allerede ved 25-års jubileet for Rondane nasjonalpark i 1987 advarte daværende fjelloppsyn Normann Heitkøtter om at økende ferdsel var i ferd med å avskjære viktige villreintrekk. 30 år seinere kan vi konstatere at Heitkøtter hadde rett. Selv med et dobbelt vern (50 år med nasjonalpark og 20 år med regional plan) har bestanden i Rondane nord blitt delt i to. Om lag halvparten av det området som i sin tid ble vernet som landets første nasjonalpark, nettopp for å ta vare på villreinen, er gått ut av bruk. Omfattende forskning i regi av Norsk institutt for naturforskning i flere villreinområder, tyder på at økende ferdsel er den mest sannsynlige årsaken.

Nasjonal friluftslivpolitikk de siste årene og handlingsplanen for friluftsliv som regjeringen nå har lagt fram, har hatt stort fokus på å stimulere til økt bruk og åpne opp for nye ferdselsformer. I handlingsplanen understreker imidlertid regjeringen at friluftslivet ikke må forringe viktige naturverdier, og at det er viktig at friluftslivet og den økte turismen ikke går ut over villrein og andre dyr i fjellet.

Annonse

Utstyrsutvikling fører til at friluftslivutøverne får økt rekkevidde.

Er det så mulig å bevare villreinen uten at vi forbyr all bruk og stenger reiselivsbedriftene i villreinområdene? Svaret er selvsagt ja, men det krever en erkjennelse av at villreinområdene er allerede er for fragmenterte og dermed for små til at alle kan gjøre hva de vil, hvor de vil og når de vil. Allemannsretten er bygd på tillit til brukerne, og friluftslova har et krav om at ferdsel skal skje «hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet». Vi skal ikke forsøple, vi skal ikke forstyrre fugler i hekketida, vi skal ikke fjerne sjeldne planter, osv. Å appellere til den enkelte friluftslivutøver om hensynsfull adferd gjennom informasjonstiltak, er både riktig og relevant. Men utfordringer oppstår likevel når summen av aktsom ferdsel blir for stor. Da vil det som regjeringen skriver, være nødvendig å ha sterkere reguleringer av friluftslivet i sårbare områder, slik en har internasjonalt.

Ut fra ulike nettportaler som geocaching.com og strava.com ser vi nå at det i verneområdene i Rondane både settes ut geocacher og sykles i strid med gjeldende regelverk. Stolper for stolpejakt og turposter settes også ut, dels i strid med forvaltningstiltak. Og ivrige, velmenende aktører merker stier til beste for friluftslivutøverne i området, uten å søke verken grunneiere eller vernemyndighetene. I Rondane brukes det nå store offentlige beløp for å flytte DNT-hytta Gråhøgdbu og stinettet lenger fram i fjellet. Effekten av dette blir imidlertid langt på vei nullet ut dersom det settes ut stolper for stolpejakt både ved dagens hytte og lengre inn i fjellet, slik det ble gjort sommeren 2017.

Utstyrsutvikling fører også til at friluftslivutøverne får økt rekkevidde. Både terrengsykling og kiting gir gode friluftslivopplevelser og sunn mosjon. Det er imidlertid ikke til å stikke under en stol at økt rekkevidde kan gi forstyrrelser i områder lenger inn i villreinfjellet.

Organiseringen av friluftslivet har alltid vært varierende, men forvaltningen har fram til nå hatt noen større aktører å samhandle med, som DNT og NJFF. Men en ser nå en økende individualisering av friluftslivbruken, mer framvekst av nettsteder der innholdet legges inn av enkeltbrukere. F.eks. utplasseres og bekjentgjøres geocacher av utøvere som opererer enkeltvis. Også formidling av ruter for terrengsykling og fotturer skjer på samme måte. Det er i ferd med å vokse fram en flora av brukerdrevne nettsteder som vil gjøre forvaltningen av friluftslivet mye mer utfordrende framover.

Økende interesse for friluftsliv og helse, økende interesse for å bruke fjellområdene, endring i friluftslivaktiviteter og økende internasjonal turisme stiller oss overfor stadig større utfordringer i villreinområdene. Regjeringen varsler i handlingsplanen for friluftsliv at en revisjon av friluftsloven er under vurdering. Utgangspunktet for loven fra 1957 var å regulere forholdet mellom grunneier og friluftslivutøverne. Ved endring av loven må det vurderes om også forvaltningsaspektet bør sterkere inn. Det bør ses på mulighetene for bedre muligheter for å regulere ferdselen, der det er behov for det av hensyn til sårbare naturverdier.

Neste artikkel

Løser EU-medlemskap miljøproblemene?