Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Agroøkologi eller klimasmart?

Store deler av den norske landbruksfamilien fremhever klimasmart landbruk som løsningen i møte med klimaendringene. Vi i Internasjonalt utvalg i Norsk Bonde- og Småbrukarlag er skeptisk.

Industialisering: Kylling og gris er produksjoner man har størst mulighet til å industrialisere, intensivere og maksimere profitt, skriver kronikkforfatteren.Foto: Mariann Tvete

Likevel er det ingen hensikt å slåss mot et så positivt ladet begrep. Alle vil vi være smarte og alle tenker jo på klimaet. Enda vanskeligere blir det å sette dette «forståelige», men etter min mening tvilsomme begrepet, opp mot en tung og uforståelig definisjon av agroøkologi som vi mener er løsningen for både klima, men også nok og sunn mat til alle på kloden og et fruktbart jordsmonn i evig tid. Vi vil derfor heller vise praktiske eksempler som belyser forskjellen.

Under det internasjonale forumet for agroøkologi i Mali, februar 2015, utarbeidet man følgende definisjon av agroøkologi: «Agroøkologi er en helhetlig tilnærming til landbruk, basert på prinsipper om økologi samt sikkerhet for nok og næringsrik mat, matsuverenitet og rettferdig fordeling av maten ved å forbedre landbruket gjennom bruk av naturlige lokale ressurser og resirkulering, i stedet for å basere seg på importerte handelsvarer.» Verken mer eller mindre.

Artikkelen i Nationen 31. januar, under spalten «Faglig snakka», av Øystein Heggdal, gir meg en god anledning til å vise til hvordan klimasmart skiller seg fra agroøkologisk landbruk.

Innledningsvis finner jeg det merkelig at Heggdal bruker argumenter om at det er innen gris og kylling vi har hatt størst økning som et argument for at det er disse dyreslag vi også i fremtida skal satse på. Jeg ser ikke denne utviklingen som en naturlov, men heller et resultat av at det er innen disse produksjoner man har størst mulighet til å industrialisere, intensivere og maksimere profitt. Videre erkjennes det i artikkelen at en reduksjon i kjøttforbruket ville være positivt for klimaet samtidig som den ironisk nok oppfordrer til å spise enda mer.

Heggdal begrunner økningen i produksjonen av gris og kylling med avlsfremgang både på dyreslag og ikke minst hos plantene som vi baserer kraftfôret vårt på. Ja, i et klimasmart landbruk kan man argumentere for at høye avlinger, rask vekst og høy ytelse samt store ansamlinger av produktive dyr er klimasmart. I et agroøkologisk perspektiv derimot finner vi det betenkelig å bruke korn (menneskemat) til dyrefôr samtidig som 800 millioner mennesker sulter på kloden. Vi mener også det er betenkelig å bruke proteinvekster som soya til å øke vekst og ytelse, når vi vet at denne fôringen gir høye verdier av uønskede fettsyrer i maten, mens f.eks. grasbasert melk og kjøtt gir et bedre forhold mellom omega 3 og omega 6.

Vi må heller ikke glemme hvilke sosiale problemer vi er med på å skape for de som har mista jorda si i Sør-Amerika i forbindelse med etableringen av de enorme soyaplantasjene. I tillegg følger den negative klimaeffekten av at soya dyrkes på nedhogd regnskog, samt den store bruken av sprøytemidler og genmodifiserte organismer (GMO).

Klimasmart landbruk synes være tilpasset volum og monokultur-tankegangen.

Annonse

Man kan ikke forherlige ensidig kornproduksjon hvor det er et stort fokus på avling uten en bekymring for hvordan dette resulterer i utpining av matjorda. Ettårige planter bidrar svært lite til oppbygging av humus og matjord, snarere tvert imot dersom det ikke kombineres med husdyrhold. Matjorda forringes og hyppig pløying resulterer i større utslipp av CO2 fra jorda. Grasmark derimot skaper over flere år rotsystemer som blir til fremtidens matjord og som binder CO2.

Hva med dyreetiske forhold ved store ansamlinger av dyr, smittepress etc.? Og finnes det etiske grenser for hvor langt vekk fra sin opprinnelige form vi kan avla dyr for å tilfredsstille den vestlige verdens hunger på billig kjøtt? Avl handler om å selektere for noen egenskaper på bekostning av andre. Ensidig fokus på tilvekst og fôreffektivitet har utvilsomt påvirket både grisen og kyllingens robusthet og almenntilstand. Dagens avl skjer som det meste ellers i samfunnet, i et stadig økende tempo og stadig mer teknologisert. Rekker vi å sikre oss viktige og riktige egenskaper for fremtiden?

Internasjonalt utvalg sin kritikk av klimasmart landbruk rettes mot den forenklede fremstilling av landbrukets klimautfordringer. Klimasmart landbruk synes være tilpasset volum og monokultur-tankegangen; «business as usual», uten å ta inn over seg den komplekse problemstillingen vi som samfunn må ta inn over oss.

Agroøkologi forsøker å se denne kompleksiteten både med hensyn til å ivareta ei fruktbar jord i et evighetsperspektiv, produksjon av nok og sunn mat, global matvaresikkerhet og ikke minst god dyreetikk.

Neste artikkel

Bøndene krever forhandlinger om krisepakke