Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Å rette baker for smed

I Norge bidrar landbruket med 8,4 prosent av klimagassutslippet, et bidrag som har gått ned med 5,4 prosent fra 1990 til 2016.

Rødt kjøtt: Dersom vi skal produsere mat basert på norske ressurser trenger vi husdyr som kan utnytte gras og beite, skriver kronikkforfatteren. Foto: Siri Juell Rasmussen

Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender, mener likevel vi skal bruke 14,5 prosent - som er det globale gjennomsnittstallet for klimagassutslipp fra landbruket. Dette fordi vi importerer kraftfôr og fordi vi spiser dobbelt så mye kjøtt som det globale gjennomsnittet, mener Bakken Riise. Dette blir å rette baker for smed. Faktum er at for alle husdyrproduksjoner sett under ett, kommer ca. 80 prosent av fôret norske husdyr spiser fra Norge. Dette omfatter både kraftfôr og grovfôr (Animalia, basert på tall fra NMBU og Felleskjøpet).

Bakken Riise mener også at vi bruker «uforsvarlig mye areal og ressurser» på kjøttproduksjon i Norge. Det er lov å mene hva man vil, men fakta er et godt utgangspunkt å starte med. I Norge er hverken tilgang til areal eller vann til husdyr noe problem. Snarere er det slik at vi i Norge ikke har så mye plass som egner seg til å dyrke korn, gras og grønnsaker.

Bare 3 prosent av det norske arealet kan brukes til slik dyrking. Det meste av selv dette området egner seg best til grasproduksjon. Dersom vi skal produsere mat basert på norske ressurser trenger vi altså husdyr som kan utnytte gras og beite. Ved å tilføye kraftfôr får vi i praksis utnyttet potensialet til beitedyrene enda bedre og mer bærekraftig. Og vi produserer en god del av kornet vi bruker til kraftfôr selv.

Men hvorfor ikke bruke kornet som blir brukt til kraftfôr direkte til menneskeføde eller dyrke mer proteinvekster? Svaret er enkelt. Klima, krav til kvalitet og vekstskifte gjør at det er reelle begrensinger her. Mengden av matkorn dyrket i Norge har hatt en dekningsgrad sett opp mot behovet på mellom 72 prosent og 17 prosent i perioden 2003/2004 til 2015/2016. Resten har blitt importert. Den store variasjonen i prosent skyldes vårt klima – med tilhørende svingninger i volum og kvalitet.

For kraftfôr, utgjorde norskandelen av korn 58 prosent i 2016 (Norske Felleskjøp, 2017). Norsk kornproduksjon foregår i utkanten av det globale dyrkingsområdet for korn, og det er per i dag vanskelig, for ikke å si umulig, å produsere kvaliteter som er tilgjengelige fra mer tempererte strøk.

Produksjon av kraftfôr basert kun på norsk korn, ville for eksempelikke tilfredsstilt dagens krav til fôrkvalitet for høytytende husdyr. Derfor må det importeres noen kraftfôrråvarer, også når norsk kornproduksjon er stor. Men det er rom for å dyrke en god del mer korn, hovedsakelig til kraftfôr, og noen proteinvekster i Norge.

Vi må produsere mat utfra norske forutsetninger i Norge. Nasjonalt råd for ernæring påpeker at selvforsyning og norsk matproduksjon er viktig i bærekraftsammenheng og at bærekraftvurderingene i kostrådene må ta utgangspunkt i dagens rammebetingelser og produksjonsmetoder.

FNs klimapanel har slått fast at det er nødvendig å ta i bruk alle tilgjengelige ressurser til matproduksjon, og at produksjonen må være tilpasset de naturgitte forholdene.

«Kjøtt er en viktig kilde til en rekke næringsstoffer, deriblant jern.»

Annonse

Vi vet ikke helt hva Bakken Riise mener med at kjøttet er subsidiert. Er det overføringer via Jordbruksavtalen hun sikter til? I så fall er dette vurderinger og disposisjoner gjort av et fagdepartement (LMD) i samråd med faglagene i landbruket og velsignet av et stortingsflertall. Det er altså en ønsket politikk i et demokratisk samfunn.

La oss til slutt konstatere, Bakken Riise: Ordlyden i kostrådene er ikke at vi skal spise minst mulig kjøtt, ei heller sier rådet kategorisk at vi bør redusere hvor mye kjøtt vi spiser, det er faktisk bare å lese teksten for å se det.

Et ensidig kosthold er aldri sunt – uansett hva det er vi spiser for mye av. Ulike matvarer bidrar med ulike næringsstoffer, og et rett sammensatt kosthold gir et næringsmessig fullverdig kosthold.

Ja, det er slik at mange menn spiser mer rødt kjøtt enn anbefalt, og som med fordel kan la grønnsaker få en større plass på tallerkenen. De fleste kvinner derimot spiser i tråd med eller lavere enn maksanbefalingen om rødt kjøtt. Kjøtt er en viktig kilde til en rekke næringsstoffer, deriblant jern. Ikke bare er innholdet av jern høyt i rødt kjøtt, men det er også lettere for kroppen å utnytte jernet vi finner i denne matvaregruppen.

Derfor har også Nasjonalt råd for ernæring uttalt at dersom inntaket av rødt kjøtt ligger betydelig lavere enn anbefalingen vil dette kunne øke risiko for jernmangel – spesielt blant unge kvinner. Flere hundre tusen nordmenn får i seg mindre enn anbefalt av dette næringsstoffet. Et kosthold i tråd med kostrådene bidrar til god helse og forebygging av en rekke sykdommer.

For de som ønsker det, så kan med andre ord kjøtt trygt inkluderes som del av et ellers sunt og variert kosthold.

Neste artikkel

Bønder råka hardt i flaumen: – Du blir så liten