Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Viltpesten

Hjort og elg spiser opp gras, trær og artsmangfold. Pyttsann, sier grunneierne, og pusser børsa.

Gnager: Hjort skader både planter og voksne trær. Foto: Picasa

Hvor ofte ser du det lokale Bondelaget, Skogeierlaget og Naturvernforbundet med samme budskap når det gjelder naturforvaltning? Det skjer i Rauma kommune.

Mellom steinsprang og lakseelv rundt Åndalsnes lever stadig flere hjorter. De snaubeiter groa om våren, og påfører bøndene avlingstap opp mot 30 prosent. Graset som er igjen, er forurenset av hjortemøkk mens jorda må pløyes raskere enn normalt.

Utenfor skigarden rammes skogbunn og skogbilde av en økologisk apokalypse. Hjorten har gnagd toppskuddene av åtte av ti granplanter i feltene til Anton Simonsson i Eidsbygda. Av det blir det granbusker eller døde trær. Furufeltene hans har stått snaugnagd i 15 år. Edelløvskog og vernet skog gnages til døde av hjorten. Produksjonstrær på ti meter snaugnages ved rota.

– Blåbærlynget er helt borte, og rogn, osp, selje og ask blir snart utryddet. Vi kommer til å stå igjen med platanlønn som verken mennesker eller dyr vil ha. Den kommer veldig fort, sier Simonsson til Åndalsnes Avis.

Rauma er ikke alene om å ha for mye hjortevilt. I Østerdalen er det stedvis vanskelig å få opp ny furu på grunn av hardt elgbeite. I Skjåk er hver tredje furu beiteskadd. I Meråker var 37 prosent av granplantene og 78 prosent av furuplantene skadd eller ødelagt våren 2012.

Men har vi ikke skogmyndigheter? I Rauma får skogeierne statstilskudd til å plante ny gran, selv om den blir spist opp ved første hjortevei. Fylkesskogmesteren forsikrer om at sløseriet skal fortsette også fremover. Det står jo i skogloven at det skal opp ny skog. Dette er sektortenkning ad absurdum. Skogloven sier at når hjortevilt skader skogen, kan kommunen pålegge skogeier nødvendige tiltak. I Rauma trengs bly, ikke nye runder med planting.

Grunneierlagene og naturvernerne ber viltnemnda gi flere fellingsløyver. Hva med å bruke dem man har? I Rauma fredet jegerne hvert femte dyr på kvoten i fjor. Grunneierne i Kvam kommune fikk tildelt 606 hjorteløyver i 2017. Bare 429 ble skutt. Arve Aarhus i Vestskog SA sier avskytingen må økes. Kunne han ikke bare skrevet et brev til sine egne medlemmer? Det er jo de som eier retten til å skyte vilt.

Annonse

Det er ikke lett å komme de ulike interessene i møte slik at alle blir fornøyd, sier leder i viltnemnda Per Egil Solli-Mork. I Rauma er det svært vanskelig å se at noen andre enn jegerne er fornøyd.

Hjortestammen er økende, mens slaktevektene går nedover. Det vitner om dårlig beitegrunnlag. Bondelaget i Sogn og Fjordane ber om betydelig bestandreduksjon. Problemet er at de aktive bøndene er så få.

Stadig færre grunneiere driver arealene sine i næringsøyemed. For hver grunneier som tenker på avling og skogens vel, er det ti som tenker på årets storviltjakt. Enten de skal jakte sjøl, eller de skal leie ut jakta. De kommunale viltnemndene bemannes etter hvor mange hakk man har i skjeftet, ikke hvor mange stemmer man fikk ved siste valg. Eller for den saks skyld, hvor mye peiling på skog man har.

Dette er vilt-allmenningens tragedie: Den patologiske frykten for å få litt mindre vilt i siktet trumfer samfunnsinteressene i å redusere stammene.

Skyt mer hjortevilt, og slipp rovdyrene til, sier fagleder Arnodd Håpnes i Naturvernforbundet i en fersk kronikk. Det er gledelig og på høy tid at forbundet engasjerer seg når det gjelder forørkningen i skogen. Mens forbundet monomant har bekjempet grana for angivelig å forringe lokalt artsmangfold, gnager hjorten skogbildet fritt for treslag.

Miljøforvaltningen påpeker ofte at det ikke er skogeierne som eier viltet. Samtidig lar man jegerne håndheve eiendomsretten til viltet i praksis.

Nationens residerende spaltist og drabantby-agronom Ragna Kronstad har stilt krasse spørsmål rundt norske grunneieres kompetanse til å forvalte naturen sin. Om man vil gi Kronstad rett, er det bare for grunneierne å fortsette å se verden gjennom kikkertsiktet. Om villa-grunneiere med børse ikke ser skogen for bare vilt, får myndighetene tynne ut viltstammene for dem.

Allmenningstragedie

Den patologiske frykten for å få litt mindre vilt i siktet trumfer samfunnsinteressene i å redusere stammene.

Også i skogen skal nye ting moast ættikvart, som Hans Rotmo synger. For ti år siden foreslo viltforvalter Ulf Lucasen i Møre og Romsdal at det offentlige burde få skyte ned overtallig hjortevilt. I år får skadefellingslaget i Sogndal kan ta ut 20 skadegjørende hjort fram mot sommeren. På Hadeland åpner landbrukskontoret for å skyte hjortevilt som står konsentrert i plantefelt og spiser granskudd. Det er bare for andre kommuner å følge opp.

Enda enklere er det om kommunene øker hjorteviltkvotene, og grunneierne påser at de fylles. Hos Statskog og en rekke private grunneiere må du betale for samtlige dyr på kvoten, allerede før jakta. Da vil flere jaktlag skyte full kvoten - eller la andre jegere skyte de siste dyrene. Skikken bør spres. Kvoten er ikke en opsjon, men en plikt. Fordi jakt er hobby. Skogbruk er næring.

Neste artikkel

Jegerdronning mellom bever og sel