Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Reiser seg i #distriktsopprør mot de blåblå

Tuba og trompet er vanligvis knyttet til fest i Norge. Men nå blåses det i luren med bekymring.

Over hele landet tar folk til motmæle mot regjeringens reformer. #distriktsopprør er derfor Nationens sommerserie. Foto: Siri Juell Rasmussen

Over hele landet har folk tatt til gatene - eller kommentarfeltene - det siste året. Det protesteres. Mot nedlegging av Nav-kontor eller kort-korte åpningstider. Mot sentralisering av politiressurser som lyder det lite dekkende navnet "nærpolitireformen". Mot nedbygging av akuttberedskap ved lokalsykehusene. Mot flytting av hjørnesteinsbedrifter. Mot lov- og regelendringer som flytter tyngdepunktene for flåte, fangst og fiskerettigheter. Mot lovendringer knyttet til jord- og skogbruk som kan flytte store pengestrømmer fra lokalsamfunn til investorer og utenlandsk incognitokapital.

Opprøret har fått velgere til å flokke seg om Senterpartiet. Den lattermilde Sp-lederen Trygve Slagsvold Vedum stemples som råpopulist, sist av Venstre-leder Trine Skei Grande, som risikerer å havne under sperregrensen ved høstens stortingsvalg. Noen av de hardeste kritikerne er nok også litt misunnelige. For Sp stjeler nå velgere fra alle partier og nærmer seg målet om å bli landets tredje største parti. En av dem som har byttet side er Arne Skogheim, Høyre-ordfører i 16 år i Hol i Hallingdal, som gikk ut i Nationen og manet til distriktsopprør. Samtidig varslet han at han vil stemme Sp i høst.

Norge er et godt land å bo i. Det dokumenteres i internasjonale undersøkelser som stadig plasserer oss på pallen når man måler "lykke" og "tillit". Det internasjonale undersøkelser også viser, er at Norge også skårer svært høyt på undersøkelser om hvor lett det er å bli rik eller skape verdier. Dét er en vesentlig årsak til velstanden som vi alle nyter godt av.

Samfunnet må endre seg, selvsagt må det det. Slik organisasjoner og arbeidsplasser endrer og må endre seg, for å opprettholde høy kvalitet på produkter og tjenester. Det er ingen grunn til å tvile på at regjeringen mener at reformene den har igangsatt er nødvendige for å opprettholde velferd og tjenester i årene som kommer. Vi må regne det som sikkert at inntektene fra olje- og gassnæringen vil falle i tiårene som kommer. Samtidig lever stadig flere stadig lengre. Det er en glede - men for AS Norge også en belastning. Det blir langt flere eldre, og etter hvert pleietrengende, på langt færre yrkesaktive.

Men velgerne tror ikke på løsningene. De gjenkjenner ikke konservatismens ledetråd "forandre for å bevare". De ser "forandre for å forandre" og frykter at grunnlaget for bosetting i store deler av vårt land forsvinner. Sterke krefter styrker sentraliseringstendensene. Det er et internasjonalt trekk, men for å sette det hele på spissen: Selv om alle nordmenn flyttet til Oslo, ville byen fortsatt ha vært bitte liten og nokså provinsiell i internasjonal sammenheng. Er det ikke da bedre å satse mer på det vi er gode på?

I tråd med Nationens visjon har vi derfor valgt å løfte fram nettopp opprøret i distriktene i vår valgkampdekning.

Oppsummert

Anklages for populisme

1 Senterpartiet stjeler velgere fra alle partier og anklages for lettvint populisme av blant annet Venstre.

Reagerer på reformer

2 Motstanden er stor mot regjeringens mange reformer. Dette kan avgjøre høstens stortingsvalg.

#distriktsopprør

3 Distriktsopprøret er derfor kjernen i Nationens valgkampdekning i sommer

Annonse

Nationen jobber for at landbruk, matproduksjon og bosetting i hele landet skal være viktig for alle. Vi mener spredt bosetting og livskraftige lokasamfunn er et udelt gode. Vi mener at inntektene fra naturressursene må tilfalle lokalsamfunnene. I år har vi dekket dragkampen om landbrukspolitikken, kampen mot nedleggelser av akuttberedskap ved sykehusene, demonstrasjonene mot fiskeriministerens forslag til endringer i pliktsystemet. I tråd med vår visjon har vi valgt å løfte fram nettopp opprøret i distriktene som sentralt i vår valgkampdekning. Sommerserien, som vi sparker i gang i dag, har derfor fått navnet #distriktsopprør.

"Robust" var Høyres yndlingsord i valgkampen i 2013. "Robust" høres unektelig bedre ut enn "skjør". Det skjønner også bygdefolk, som er mer vant til å stå imot en høststorm enn dem som kjemper seg fram i vindtunnellene i Barcode. Noen tjenester blir mer robuste av å være større enn å være (for) små. Mange kommuner løser dette med utstrakt samarbeid med nabokommuner. Men dette kan også gi mindre demokratisk kontroll. Debatten om kommunestørrelser er derfor ikke svart-hvit.

Regjeringen har selv ansvar for at noen små er skjøre. For et par år siden besøkte jeg eksempelvis Iveland kommune - en innlandskommune på Sørlandet, halvannen times kjøretur fra reker og bølgeskvulp og storinnrykket av A- og B-kjendiser under Arendalsuka. En liten perle av en kommune, i gamle dager et geologisk kraftsentrum, med vakker natur og høy tilfredshet i befolkningen. Og ikke mobildekning på Rådhuset.

På Sørlandet og på Andøya, i Lofoten og i Luster, bønder og fiskere samler seg nå i et distriktsopprør. Ikke alle er like høylytte. Som bonde og musiker Aasmund Nordstoga konstaterte overfor A-magasinet i vinter: - Om vi er sinte? Vi telemarkinger er sindige og sparker vel bare litt ekstra hardt i grusen.

Neste artikkel

Indianere og røvere