Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Venstres romjulsdrøm

Venstre tar juleferie med høye forventninger om hva det nye året skal bringe. Blir det gull og grønn regjeringsmakt?

Minister i blikket: Venstre-leder Trine Skei Grande klarte ikke å skjule sin begeistring over at partiets landsstyre åpner for å gå i regjeringsforhandlinger med Høyre og Frp. Foto: Audun Braastad/NTB scanpix

Det er ikke alle i Venstre som har funnet den gode julestemningen. Utsagn fra tillitsvalgte som «jeg er i en sorgprosess» og «dette er ikke mitt Venstre» står i skarp kontrast til den utilslørte begeistringen det store flertallet av sentrale Venstre-folk legger for dagen. Mange av dem med en regjeringspost i blikket.

Det må unektelig være et drøyt stykke for liberale og miljøbevisste venstrefolk å dele regjeringskontor med innvandrerskeptikere og klimafornektere. Rett nok finner Frp og Venstre sammen i saker som søndagsåpent og skattekutt, men noen enslige svaler gjør ingen sommer.

Dette vet selvsagt Venstre-leder Trine Skei Grande. Hun lover derfor at en regjeringsdeltakelse ikke skal gå på bekostning av partiets egenart. Det spørs likevel om det er den potensielle Venstre-velgere er opptatt av, når en Sylvi Listhaug dundrer løs på godhetstyranner eller en Terje Søviknes «kjører på litt» i Barentshavet.

Politiske kommentatorer omtaler Venstres regjeringseventyr som litt av et risikoprosjekt. Hvis lille Venstre blir sittende som gissel hos storesøstrene i Høyre og Frp, kan partiet ganske sikkert pakke egenarten sin ned i esker og ta dem med hjem til Venstres hus etter at partiet ryker ut av Stortinget i neste valg.

Det er i så fall ikke første gang at juniorpartnere i en samarbeidsregjering møter veggen. Når kjøttvekta rår, må et lite parti nødvendigvis påregne flere nederlag enn seire når regjeringskollegiet skal kompromisse seg fram til felles politikk. I tillegg vil Venstre sitte i en mindretallsregjering som uansett må forhandle seg fram til gjennomslag i Stortinget.

Dette bør Venstre-ledelsen være klar over når den på nyåret innleder regjeringsforhandlinger med Høyre og Frp. Trine Skei Grande har ikke råd til å fortape seg i drømmen om å bli kunnskapsminister. Venstre må oppnå mer enn et par-tre statsrådsposter. Partiet må sette et stempel på den nye regjeringserklæringen som gir gjenklang.

Det er ikke nok å frede Lofoten og Vesterålen for oljevirksomhet i en ny periode. Det er et gjennomslag som alle – og også langt utenfor partiets egne rekker – forutsetter at Venstre oppnår. Det er ikke mulig for Venstre å sitte i en regjering som åpner disse områdene for oljevirksomhet.

Venstre må sørge for at denne regjeringen blir både rausere og grønnere.

Oppsummert

Regjering

1 Venstre går inn i jula med en drøm om å bli regjeringsparti på nyåret.

Sette stempel

2 Skal Venstre unngå å knekke ryggen på å regjere sammen med Frp, må partiet oppnå mer enn å frede Lofoten og Vesterålen.

Distrikt

3 Forhandlerne i Venstre bør reflektere over at mye av den interne motstanden mot regjeringsprosjektet er å finne i distriktene.

Annonse

Venstre trenger altså noe mer for å kunne forsvare overfor egne velgere at partiet går i regjering. Venstre kan jo håpe at regjeringssjef Erna Solberg innser dette, og dermed gir større innrømmelser enn hun strengt tatt behøver – gitt Venstres beskjedne størrelse på Stortinget. For Solberg er det også mye som står på spill. Å gjennomføre en vellykket innlemmelse av Venstre i regjeringen vil være en milepæl for hennes store visjon om borgerlig samling. Og skal Venstres inntog i regjeringen bli en suksess, kan hun ikke tillate at partiet knekker ryggen på eksperimentet.

Hva må da Venstre oppnå for å kunne møte velgerne med hevet hode etter å ha regjert sammen med Frp og Høyre? Tja, det holder neppe med noen gründerpakker og skolereformer. Venstre må sørge for at denne regjeringen både blir rausere og grønnere. Hvis Venstre ikke makter å moderere regjeringens asylpolitikk, eller å gjøre den mer klimavennlig, vil partiet bli meget hardt straffet ved neste korsvei.

Et annet moment forhandlerne i Venstre bør reflektere over, er at mye av den interne motstanden mot regjeringsprosjektet er å finne i distriktene. Dette er Venstre-folk som kjenner den blåblå politikken på kroppen. Hvis Venstre i regjering legger seg på det samme sentraliseringskjøret, kan det bli krevende å overtale de gjenværende delene av Distrikts-Venstre til å bli med videre.

I distriktspolitikken har Venstre utvilsomt gode anslag, blant annet var partiet pådriver for regjeringens planer om en relativt storstilt utflytting av statlige arbeidsplasser. Samtidig er det nok av liberalister i Venstre som er vel så overbeviste tilhengere av «moderniseringsreformer» som noen enhver i Høyre og Frp.

Merk at for disse folkene er modernisering gjerne ensbetydende med færre, større og angivelig mer effektive enheter. Altså sentralisering.

Venstre går inn i julen med store drømmer. Drømmer kan bli virkelighet. Men de kan også utvikle seg til mareritt.

Neste artikkel

Solberg og #deto andre