Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ved oppgjørets siste time

Hektisk aktivitet i Stortinget. Bøndene ser ut til å få oppfylt kronekravet. Men med hvilke penger?

Sonderinger: Stortinget sonderer terrenget for årets jordbruksoppgjør, her representert ved sentrale medlemmer i næringskomiteen. Hvordan vil Stortinget finansiere den nye inntektsramma? Foto: Ketil Blom Haugstulen

Opposisjonen på Stortinget, denne gang inkludert KrF og Venstre, «sonderer» terrenget for årets jordbruksoppgjør. Etter at partene i oppgjøret gikk hver til sitt med uforrettet sak, har opposisjonspartiene tatt jordbruksforhandlingene i sine egne hender. Tirsdag pågikk det etter det Nationen forstår, sonderinger mellom partiene som utgjør et flertall på Stortinget.

Det som syntes klart tirsdag ettermiddag, er at bondeorganisasjonene vil få gjennomslag for hovedkravet sitt. Altså en økonomisk ramme på jordbruksoppgjøret som bidrar til at inntektsgapet mellom bøndene og andre grupper reduseres i kroner og øre. Det tilsier en total ramme på rundt 800 millioner kroner. Det er i så fall om lag dobbelt så mye som i statens tilbud, som ga en ramme på 410 millioner kroner.

Det som imidlertid ikke er klart i skrivende stund, er hvordan opposisjonen vil finansiere denne økningen. Hvis Stortingets påplussinger består av såkalte luftpenger, vil de ha begrenset verdi for jordbruket.

Luftpenger er et begrep som ofte brukes i forbindelse med jordbruksforhandlinger. Det kan for eksempel handle om målprisøkninger det ikke er realistisk å hente ut i markedet. I den grad Stortinget går inn for å øke landbrukets inntekter fra markedet – altså gjennom økte priser for deg og meg – snakker vi fort om luftpenger. Dagens markedssituasjon gir ikke rom for å hente ut større prisøkninger. Det var en av de få tingene bondeorganisasjonene og regjeringen faktisk var enige om, før jordbruksforhandlingene mellom partene havarerte.

Et annet risikomoment, sett med jordbrukets øyne, er at noen i opposisjonen går videre med det som bøndene omtalte som kreativ bokføring fra landbruksminister Jon Georg Dales side. Staten argumenterte med at jordbruket kunne utløse et inntektspotensial på 350 millioner kroner, dersom jordbruket får bukt med overproduksjonen av flere jordbruksprodukter.

Også dette er luftpenger, i den forstand at det er lite sannsynlig å gjenopprette full markedsbalanse i løpet av kort tid. Kravet om å oppnå markedsbalanse skurret ekstra kraftig i statens opplegg, ettersom landbrukets muligheter til faktisk å utøve markedsregulering samtidig ble svekket på flere områder.

Stortingsflertallet kan tenkes å reversere regjeringens forsøk på å svekke landbrukets reguleringsmakt. Stortinget kan til og med styrke landbrukets muligheter til å regulere – for eksempel ved å gå videre med avtalen mellom Nortura og Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF) om et felles bransjeråd.

Hvis Stortingets påplussinger består av såkalte luftpenger, vil de ha begrenset verdi for jordbruket.

Oppsummert

Ramma

1 Det synes klart at Stortinget vil oppfylle jordbrukets hovedkrav om minst lik kronemessig inntektsutvikling som andre grupper.

Luftpenger?

2 Det vi foreløpig ikke vet så mye om, er hvordan Stortinget vil finansiere den nye inntektsramma.

Bløff

3 Heldigvis er regjeringens argumentasjon om at bøndenes inntektskamp rammer andre grupper, avslørt som bløff.

Annonse

Om så skjer, kan det kanskje anspore noen av opposisjonspartiene til å følge Dales resonnement: Hvis landbruket oppnår bedre markedsbalanse, vil inntektene stige. Hvis slike inntekter tas inn i Stortingets ramme for jordbruksoppgjøret, er det nettopp en fare for at ramma fylles opp med luft og ikke kroner og øre.

Dette er foreløpig bare spekulasjoner fra min side, men det vi vet med sikkerhet, er at opposisjonspartiene naturlig nok har ulike syn på jordbrukspolitikk. Selv om flertallet landet på en offensiv inntektspolitikk i den nye jordbruksmeldingen, vil de ulike partiene legge ulike definisjoner til grunn for «reduksjon av inntektsgap». Dessuten, også Stortingets inntektsmål forutsetter en god markedssituasjon. Hva stortingsflertallet egentlig mener med denne formuleringen, vil utkrystalliseres gjennom «sonderingene» som nå pågår.

Stortinget har ikke bondeorganisasjonenes og landbruksdepartementets ekspertise å støtte seg til. Raske avgjørelser på kammerset på Stortinget kan føre til utilsiktede virkninger. Som blant annet å gi landbruket inntekter som ikke lar seg realisere.

Likevel, regjeringen ga ikke Stortinget noe valg. Tilbudet var i strid med Stortingets føringer, og kunne ikke passere uten endringer.

Regjeringens desperate argumentasjon om at bøndene må vise moderasjon, og at sykepleiere og rørleggere må betale for bøndenes inntektsfest, er heldigvis avkledd som den bløffen det er. I lørdagens Nationen gikk Unio-leder, som blant annet representerer sykepleierne, hardt ut mot påstandene. Hun ga full støtte til bøndenes inntektskamp. Det er bra at splitt og hersk ikke fører fram.

Neste artikkel

Full splid om maktforhold i landbruket