Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Utfordringene som venter for regjeringen

Valget er over. Hverdagen venter. Dette vil være noen av de vanskelige oppgavene norske politikere blir nødt til å jobbe med i den kommende stortingsperioden.

Samling: Etter å ha gått i strupen på hverandre i valgkampen, må norske politikere nå prøve å komme sammen for å finne løsninger på store utfordringer Norge står overfor. Foto: Cornelius Poppe

1. "Det grønne skiftet". Realitetene burde være enkle å være enige om. Oljen har vært, og er, helt avgjørende for Norge, men oljealderen varer ikke evig. Enden ser ut til å være i sikte selv med de aller mest rosenrøde brillene på. Det betyr to ting: Norge trenger alternative inntektskilder og verden, inkludert Norge, trenger alternative energikilder.

Begreper som "grønt skifte" og "omstilling" blir tømt for mening nesten før de blir lansert. Mekanismen er enkel: Hver gang noen lanserer et konsept som i praksis betyr "her må vi flytte masse penger og forandre mange regler, folkens", kommer pengeinteressene og de fikse idéene fykende som knott og møll rundt fjøslykta en sensommernatt.

Det gjør det vanskelig å holde tunga rett i munnen, både for menigmann, fagfolk og ikke minst politikere. Alle klarer å spa opp en forsker, eller i det minste en tvilsom amerikansk blogg, som slår fast med tyngde at det beste for for eksempel klimaet er akkurat din kjepphest. Uavhengig av om det du vil ha er mer olje, mindre olje, et plantebasert kosthold, et rent kjøttbasert kosthold eller borgerlønn.

Men selv om begrepene er tomme, er behovet som skapte dem i utgangspunktet, fortsatt like presserende. Det trengs faktisk omlegginger i måten samfunnet gjør ting på som like godt kan beskrives som et "grønt skifte". Å gjøre om 17. mai-talene til håndfast politikk, vil kreve at noen skjærer gjennom og skiller tullprat fra tunge argumenter. De siste fire årene har dokumentert at det vil kreve et politisk kunststykke av de sjeldne – ikke minst hvis/når det viser seg at det faktisk er umulig å finne en næringsvei som vil gi Norge statsinntekter som lar oss fortsette å leve med det offentlige utgiftsnivået vi har i dag. Men det må gjøres.

2. Arbeidslivet. Når politikere sier "omstilling", mener i alle fall noen av dem ting som strammere sykelønnsordninger, dårligere velferdsordninger for arbeidsledige og svekket arbeidsmiljølov. Det mener de ikke for å være slemme, i hvert fall ikke nødvendigvis. De mener det er nødvendig fordi vi ikke har råd til det i lange løp. Riktignok svekkes det argumentet betraktelig av at de fleste politikerne som mener staten ikke har råd til å ta vare på de svakeste, har svært god råd til skatteletter du skal være bra utopisk for å tro at kommer fellesskapet til gode. Men denne kampen om arbeidslivet og hva som skal gjøres med de som av ulike årsaker havner utenfor, kommer til å fortsette. I fremtiden også med roboter.

Å gjøre om 17. mai-talene til håndfast politikk, vil kreve at noen skjærer gjennom og skiller tullprat fra tunge argumenter.

Oppsummert

Kommer uansett

1 Partier og politikere kommer med rause valgløfter. Men mye av deres dagsorden setter de ikke selv.

Velger ikke selv

2 De største utfordringene vil være de samme i årene som kommer, uavhengig av hvem som er i regjering og hvem som er i opposisjon.

En bred samtale

3 Partiene har ulike løsningsforslag. Forhåpentligvis vil politikerne likevel være i stand til å finne gode, samlende løsninger, heller enn å la seg låse fast i kjekling mellom fløyer og fraksjoner.

Annonse

3. Eldrebølgen. Å rede grunnen for Norge etter oljealderen er helt avgjørende for å sikre inntektene og arbeidsplassene som trengs for å bevare velferdssamfunnet. Men det er ikke den eneste jobben som står på dagsorden. Nordmenn lever lenger. Det er i seg selv et gode, men øker behovet for helse- og omsorgstjenester til aldrende kropp og sjel.Hvordan velferdssamfunnet skal bli i fremtiden, er også et spørsmål politikerne må fortsette å lete etter fullgode svar på.

4. Rovdyr. For å si det litt brutalt: For det overveldende flertall av norske velgere er ikke rovdyr, for eller mot, en viktig sak. Derimot er saken ekstremt viktig for et lite mindretall, og med voksende ulvestamme, et større Senterparti og skjerpet kampstemning internt i Frp og Høyre – samt klare nye stortingsstemmer på motsatt side – vil lydnivået i ulvedebatten ligge an til å bli større i neste stortingsperiode. I tillegg kan veksten i sauedrift på innmark på sikt vise seg å åpne døra politisk for å kutte sauedrift i tradisjonelle rovdyrområder enda mer. Og da blir det bråk. Selv om jerven fortsatt tar mange flere dyr.

5. Norge i verden. Selv et så tilsynelatende ultralokalt problem som en ulv i bygda, påvirkes i høyeste grad av rovdyrpolitikken i Sverige, Finland, Russland, EU og de internasjonale avtalene Norge har signert. I 2017 er maktbalansene i verden i flyt. Kina er på vei opp, USA viklet inn i egne problemer, Russland markeringsvillig og EU nærmest på vei inn i støpeskjeen på grunn av blant annet finanskrisen, brexit og endringslystne EU-statsledere som franske Emmanuel Macron og ungarske Viktor Orbán. Og, ikke minst: Situasjonene som forårsaket den store flyktningflyten til Europa er langt fra løst.

Disse utfordringene krever konstruktiv politisk samtale på tvers av partier og blokker. Det er en evne norske politikere ikke helt har glemt. Forhåpentligvis.

Neste artikkel

En mann for distriktene?