Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Uår på beite

Dyr på grønt beite er det vakreste som finnes. Men alt falmer på museum. Også beiteretten.

Nok gras: Beiting på Roltdalen i Selbu bruker bare en brøkdel av fôrressursen. Foto: Hans Bårdsgård

Tre prosent av Norge kan brukes til landbruk, sies det. Feil. Storparten av Norge kan brukes til landbruk. Det skjer bare ikke, fordi det skjer ikke av seg selv.

Magre, rautende kyr på vei ut fjøsdøra: Et bilde på forløsende livberging oppunder polarsirkelen. Etter en lang og ofte spartansk innefôringsperiode bar det rett over i naturens buffet. Mai var make or break.

Nibio anslår at verdien av norsk utmarksbeite er på 900 millioner, og kan dobles. Begge deler er svært, svært konservativt anslått.

Jeg husker fortsatt jubelen i telefonen. Det var 2006, og 20 sauebønder i Rendalen hadde nettopp vunnet over staten i Høyesterett. Beiteretten deres var sterkere enn statens ønske om å verne rovdyr. Ønsket om å stenge beitene på grunn av rovdyrskade var ikke begrunnet i dyrevelferd, men i naturvernhensyn, fant retten. Boom, ville kidsa sagt.

Etter dette har staten, nå representert av Mattilsynet, gått på gummisåler i bøndenes beiteland. Fremferden er ytterligere dempet etter siste rovviltforlik, Det sier at rovviltpolitikken skal utøves slik at det ikke blir behov for beitenekt i prioriterte beiteområder.

Behovet er der. Forvaltningen er ikke tøff nok med rovdyra i prioriterte beiteområder. Når rovdyra er for mange og glupske, samtidig som beitenekt er kjent ulovlig, er løsningen for staten å kjøpe seg ut av problemet, gjennom erstatningsordninger for hjemmebeiting. Dermed beites det graset ned som skulle fø dyrene til vinters. Det stimulerer igjen til kraftfôrbruk.

Dette er elendig ressursforvaltning. Bunads-Høyre må være døden nær av sultefôring, når en blå regjering kan øse ut penger på slikt, isteden for å stramme opp rovdyrforvaltningen til å følge Stortingets vedtak.

Så lenge det er beitedyr på gården, er beiteretten intakt, sier en av bøndene i Nationens reportasje. Det er just problemet. Rett som ikke brukes, har en tendens til å falme. Bygdelag i Buskerud og Beiarn burde betrakte det som et territorielt og lokalpolitisk mål å bruke beiteretten.

Landbruksminister Jon Georg Dale sier beiteretten følger av privat eiendomsrett. Opphavelig var det omvendt: Tanken om å hevde en eksklusiv disposisjonsrett til et område mellom fire grensesteiner kom hos folk som hadde svettet, blødd og brukt arealet.

Annonse

Å ha rett betyr ikke at det er fristende å bruke den. Når sauen holdes hjemme i frykt for rovdyr, er beiteretten på et vis redusert, slik også selvsensur er sensur.

Når sauen holdes hjemme i frykt for rovdyr, er beiteretten på et vis redusert, slik også selvsensur er sensur.

For faglag og stat er det ikke så farlig om dyra beiter i utmarka. Mange tror at vi har et generelt beitekrav til norsk husdyrhold. Det har vi ikke. Kyr i løsdriftfjøs bygd før 2014 kan stå på en betongplatting uten tak i noen uker, så holder det. Det samme kan alle okser over 6 måneders alder.

Det er heller ikke noe krav til at dyrene faktisk skal beite når de er på beite. Inntil 49 prosent av graset kan være tillkjørt rundball fra i fjor. I tillegg kan kyrne få ubegrenset med kraftfôr når de går ute. Det åpner for ganske mange dyr på ganske små og grastynne arealer, med brorparten av føda fra annet enn beiter.

Noe krav til beiting i utmarka finnes slett ikke. For hvert eneste Innovasjon Norge-sponsede megafjøs med mange dyr og lite omland, blir et krav om beite litt mindre sannsynlig. Budeia var flyttbar mellom fjøs, sommerfjøs, seter og støl. Roboten står fastmontert.

Ikke all teknologi er av det onde for norsk beitebruk. GPS-halsbånd som gir kua beskjed med et pip når hun går utenfor sine godkjente kartkoordinater, er i ferd med å gå fra testfasen til å bli kommersielt modne. Da forsvinner spørsmålene om hvem som skal sette opp og vedlikeholde gjerder i utmarka. De vil bli satt opp, justert og vedlikeholdt på bondens PC.

Oppsummert

Ressursen står der

1 Det er overhodet ikke grasmangel i Norge. Det er mangel på beiting.

Robot og GPS

2 Rovdyr er en hemsko, teknologi en blandet sak for utmarksbruken.

Hevde sin rett

3 Beiteretten står sterkt, om den brukes. Hvis ikke, tar hyttefolk og rovdyr over.

Bondelaget har snart flere medlemmer som selger hyttetomter enn som selger beitedyr. Det gjør selvsagt noe med faglagenes holdning, der beiteretten kolliderer med grunneierretten til å selge tomt uten sauebæsj.

Dyreholdere som har både Høyesterett og alders tids bruk på sin side, skal gå med løftet hode og gjeterstav i møte med Hans-Preben og hyttenaboene hans i utmarka. I en tid da bøndene er opptatt av å ikke provosere framfor å hevde sin rett, er det befriende at forsker Bjørn Egil Flø ber dem slutte å sitte på gjerdet som lydige hunder. Om man oppfører seg som husmann, blir man gjerne behandlet som en.

Men la oss nå forlate den rovdyrskadde jammerdal, og ta minnet og sinnet ut i den grønne blomstereng mellom fredelige dyr. For 3000 år siden dro en gudbenådet tekstforfatter til med den ultimate beiteskildring, den vi gjenopplever når vi treffer på en flokk døsende storfe ved en fjellbekk. Versene fra Salmenes bok skal, når min tid kommer, følge meg til min siste hvile under grønt gress ved Selbu kirke:

"Herren er min hyrde, jeg mangler ingen ting. Han lar meg ligge i grønne enger; han fører meg til vann der jeg finner hvile, og gir meg ny kraft."

Neste artikkel

Klimaendringer er den største sikkerhetstrusselen