Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Trygve Slagsvold Vedum – fra potet til profet

Med mindre han snubler på oppløpssiden, gjør Trygve Slagsvold Vedum snart et av de beste valgene i Senterpartiets historie. Det var det ikke alle som hadde trodd.

Latterens konge: Hvem som ler sist i valgkampen er ennå ikke avklart, men Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum ler sannsynligvis best uansett. Foto: Siri Juell Rasmussen

Vinteren 2011 var det sverdslag om nestledervervene internt i Senterpartiet.

Det hendte i de dager da konflikten stadig kokte over, da det gikk en kule varmt. Liv Signe Navarsete var partileder. Trygve Magnus Slagsvold Vedum var andre nestleder. Ola Borten Moe – "kronprinsen" – var innstilt som ny i partiledelsen. Lundteigen-fløyen mobiliserte også.

Nationen sonderte stemningen i partiet. Hvilke fylkeslag støttet hvem? Hvem mente folk var framtida for partiet?

I denne ringerunden falt et sitat som, etter en diskusjon mellom de to journalistene som skrev saken, aldri kom på trykk. Journalisten som ikke hadde mottatt sitatet, mente rett og slett det var en for ufin karakteristikk.

LES OGSÅ: Sps fylkeslag gir Borten Moe massiv støtte

Sitatet kom under en tirade mot Vedums manglende framtidsutsikter. Avsenderen hadde særdeles liten tro på at "smilet fra Stange" noensinne skulle være noe annet enn en setevarmer i partiledelsen.

"Vedum har utstråling som en kerrs pink," tordnet vedkommende.

Og kom ikke på trykk. Før nå.

I en intern Senterparti-debatt er det selvsagt slik at politikere ikke bare sammenlignes med poteter når det skal snakkes nedsettende om karismaen deres. I Sp er den potetfaglige kompetansen sterk nok til å rettferdiggjøre stempling av politikere som spesifikke potetsorter. I Vedums tilfelle var det altså kerrs pink.

Det var ikke ment som skryt.

LES OGSÅ: Trygve Magnus Slagsvold Vedum (30). Et langt og kronglete navn, men verdt å merke seg

Høsten 2017 ser ut til å bli en meget god vekstsesong for politikkens kerrs pink.

Oppsummert

Ikke sikkerstikk

1 Trygve Slagsvold Vedums suksess som Senterparti-leder var ikke noe partimedlemmene var udelt skråsikre på da han først tok steget inn i partiledelsen.

Avskrevet

2 Da Ola Borten Moe var på vei inn i partitoppen i 2011, ble Vedum beskrevet som anonym, ukarismatisk og kjedelig.

Hi-hi-hi

3 De karakteristikkene er det lett å le av hvis du er Trygve Slagsvold Vedum høsten 2017.

Annonse

Ikke da. Men den lyserøde poteten er ikke bare melete og kjedelig. Den er sterk på høsten og god med kjøttkaker og brun saus. Kerrs pink har lenge vært en vinner på den norske landsbygda. Kerrs pink har rett og slett folkelig appell.

Så kanskje var karakteristikken mer treffende enn en skulle tro.

Poteten kan brukes til alt. Slik var det også med Vedum, som lenge først og fremst fungerte som en buffer mellom Navarsete og Borten Moe. Da han rykket opp til leder, var det heller ikke til fullstendig hengiven trampeklapp fra forsamlingen: Vedum var en grei kar, var oppfatningen da. Men var han en slugger, en tungvekter, noen som kunne bruke ren og skjær stahet og ståpå-vilje til å kompensere for manglende kjøttvekt i nasjonalforsamlingen?

LES OGSÅ: – Hvis Vedum ikke leverer, blir det knalltøft å komme hjem til Hedmark

Det var det ikke alle som trodde. Noen trodde – igjen – at Vedum ville være en overgangsleder. Noen som kunne gjøre en helt grei jobb som vaktmester mens partiet gjorde grunnarbeidet for et nytt framstøt under en annen og (i deres øyne) mer offensiv, bastant og maktorientert partiledelse.

Men det var da. Høsten 2017 ser ut til å bli en meget god vekstsesong for politikkens kerrs pink. Vedums smittende latter og til tider nærmest oppsiktsvekkende gode humør har vist seg å gjalle klokkeklart ut gjennom tv-skjermer og radiohøyttalere i hele landet. Alt fra Høyre-folk på Hedmarken til MDG-sympatiserende Oslo-kjendiser lar seg sjarmere av Vedum. Det samme gjør velgerne.

Vedum har i lengre tid snakket om at Sp ville gjøre kommunereformen til "en ny EU-kamp". Lenge så det håpløst ut. Velgerne lot seg rett og slett ikke engasjere i motstanden mot den formløse blå kladden som tøt ut fra kommunal- og regionaldepartementet og la seg over landet som en slapp tåke. Hadde Jan Tore Sanner tegnet kartet selv, ville reformen nok blitt både mer populær blant tilhengerne og lettere å slåss mot for motstanderne. I stedet ble prosessen så diffus at det var først helt på tampen vanlige folk fikk med seg at noe var i ferd med å skje.

Men da folk våknet, ble det bråk. Mange reformer små, gjør en stor blå. Etter at velgerne først fikk det med seg, ble det plutselig enkelt å drive Sp-valgkamp.

Og da er en av Vedums fremste styrker at han virker urokkelig positiv. For det stemmer: Senterpartiet appellerer aldri til flere velgere enn når partiet sier et klart nei. Enten det er EU, kommunesammenslåing, byråkratvelde eller urbanisering: Motmakt er en vinnersak. Men nei er ikke nok. Et nei blir først et realistisk alternativ når det i tillegg er et ja til noe annet. Da hjelper det å ha utstråling som en jordnær, folkekjær kerrs pink.

Neste artikkel

Frp-topp vil endre valgloven