Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Trøndelag, du slette tid

Stor-Trøndelag gjenfødes på mandag. Til storhet eller kjekling.

Potensiale: Trøndersk enhet har svekket sentralmakten før, skriver kommentatoren. Foto: Gorm Kallestad/Scanpix.

Et sted inne i Helltunnellen, en drøy kilometer fra rullebanen på Trondheim Lufthavn Værnes, krysser folk flest grensen mellom Nord- og Sør-Trøndelag. På mandag er den historie. Når nyttårsrakettene smeller, er det også fordi Trøndelag blir ett fylke.

Samlingen av nord-trøndere og sør-trøndere er en sjelden fjær i hatten for kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner. Han har ikke akkurat slitt med å sortere sammenslåinger som kommer nedenfra. Men det gjør denne.

– Dere har ikke lent dere tilbake og ventet på nasjonale beslutninger, sa Sanner da den stortrønderske samlingen ble vedtatt i fjor. Trønderne kunne ha svart at trønderske beslutninger gjerne BLIR nasjonale, men gjorde det ikke. Beskjedenheten er også en trøndersk dyd.

Det mektige Nord-Trøndelag Senterparti ledet lenge motstandskampen mot Nidaros. Deres forfedre ville avkristne Håkon den gode ved å tvinge i ham sodd med hestekjøtt på Mære. Deretter stakk de Olav Haraldsson i kornåkeren på Stiklestad. Den nord-trønderske ulysten til å bøye kne for søringene er like sterk i dag, selv om trondheimsordfører Rita Ottervik er mer jovial enn Olav den Hellige.

I fylkestinget dannet Sp en nordtrøndersk regnbuekoalisjon av en nei-bevegelse sammen med SV og Frp. Men alenegjengerne tapte det avgjørende fylkestingsslaget på Stiklestad. SVs Torgeir Strøm slo friskt frampå med at på de kanter er det taperne som får størst plass i historiebøkene.

Nord-trøndernes eget fylke dør som 213-åring på mandag. Det er ikke spesielt gammelt. Sagatidens Sparbyggja, Naumdøla, Skøyna og Stjordøla fylker hadde lengre fartstid. I en region som huser store deler av norgeshistorien må man jevnlig trekke grensen mellom det tilbakeskuende og det bakstreverske. Selv Marit Arnstad skal ha gitt opp å gjenopprette gamle Skatval kommune fra 1962.

Den nye fylkesordføreren for Trøndelag skal selvsagt sitte i Trondheim. For å få nord-trøndernes aksept var det nødvendig å legge fylkesrådmannen til Steinkjer, bygdenes og rundkjøringenes by i nord. Denne hybridløsningen vil ikke vare lenge. Trondheimsordfører Rita Ottervik brukte nøyaktig null dager fra hun aksepterte løsningen og til hun uttrykte offentlig tvil om den vil vare i 10 år. Irritasjonen dette vakte i nordfylket var mer programmatisk enn uttrykk for overraskelse. Nord for Værnes vet folk at om de slipper en arbeidsplass av syne i dag, ligger den gjerne i Trondheim i morgen.

"I seg selv er ikke Trøndelag annet enn et stort fylke. Økt regionalt selvstyre er et verdig samlingsprosjekt."

Oppsummert

To dager igjen

1 Trøndelag har vært delt i 214 år. På mandag slås nord- og sørfylket sammen.

The north remembers

2 Nord-Trøndelag Sp bremset i det lengste. Makt renner sørover på mange vis.

Krangel eller samling

3 Et samlet Trøndelag kan svekke statsmakten, nå som for 1000 år siden. Men først må småkongene dø.

Annonse

Trøndelag kan vokse. Samlingen på Stiklestad merkes og bemerkes også ut over dagens (men historisk sett snevre) trøndelagsgrense. I nordmørskommuner som Rindal kjører folk på Lerkendal når de skal se på fotball, og på St. Olavs hospital når de skal se på foten. På Nordmøre er Molde og Ålesund å betrakte som fiskerlandsbyer i vest. Hurtigbåten fra Kristiansund frakter teatergjengere til Trøndelag Teater og Olavshallen, og de unge hjerner til studiestart ved NTNU i Trondheim. Atlanterhavsveien mot Romsdal og Sunnmøre er det turister og offentlig ansatte som trafikkerer.

Om to uker møtes trøndersk næringsliv, maktelite og twitterat til Trøndelagsmøte for åttende gang. Det nye i år er at det er ett Trøndelag som møtes. Man kan gå i takt isteden for å snuble i beina på hverandre, som Adresseavisen skriver.

Lett blir det ikke. I Trøndelags nyere historie er kapittelet om samarbeid ynkelig tynt og lite ærerikt, skrev Adresseavisen på lederplass i 2010. "Trønderske politikere har gjennom årene samlet bred erfaring med å etablere råd, utvalg og møteplasser på tvers av fylkesgrensen... På grunn av dårlig samarbeidsklima har de fleste initiativene ... endt som supperåd".

I seg selv er ikke Trøndelag annet enn et stort fylke, like sparsomt oppsatt med makt og myndighet som andre fylker i Europas mest sentralstyrte land. Økt regionalt selvstyre er et verdig samlingsprosjekt å aksle for et nytt og mektig Trøndelag. Ladejarlene evnet å omsette regional makt i nasjonalt gjennomslag. Rikssamlingen kunne aldri gå raskere enn Trøndelag aksepterte.

Men det er enklere å fjerne fylkesgrenser fra kart enn fra hoder. Tiden vil vise om trønderne klarer å fostre nye ladejarler - eller om småkongene i Steinkjer og Nidaros får styre videre.

Neste artikkel

Nulltoleranse mot mobbing