Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Tilslørte bondedebattanter

Stakkars den som fulgte Stortingets debatt om jordbruksoppgjøret før helga. Den var ikke til å bli klok av.

Kato Nykvist
Publisert: 18.06.17 15:35 | Oppdatert: 18.06.17 15:45

Fire timer brukte de, politikerne på Stortinget, på å gjøre den norske jordbruksdebatten enda litt mindre forståelig enn før. Slik blir det når ansvarlige politikere i fullt alvor hevder at inntektsgapet mellom bøndene og andre grupper reduseres ved å gi bøndene en lavere inntektsutvikling enn andre grupper.

Eller når de ulike grupperingene gjensidig beskylder hverandre for å svekke distriktsjordbruket med sine respektive løsninger for jordbruket. Begge parter kan ikke ha rett, med mindre begge modellene svekker distriktsjordbruket.

Les Nationens dekning av oppgjøret her: Jordbruksoppgjøret

Og over det hele svever landbruksminister Jon Georg Dale med tilsynelatende statsmannsfakter, og lover at nå skal lose det hele i havn ved å lytte til Stortinget. Hadde han lyttet til Stortinget i utgangspunktet, hadde vi ikke hatt fredagens forvirrende jordbruksdebatt og et uferdig jordbruksoppgjør ingen helt vet hvor ender.

Husk utgangspunktet. En sen kveld i april vedtok Stortinget en ny jordbruksmelding. Denne meldingen ble positivt mottatt av landbruksnæringen. Stortinget satte et nytt og mer offensivt mål for bøndenes inntektsutvikling. Inntektsgapet skulle reduseres. Et samlet storting sluttet seg til dette.

Så kom Dale med sitt tilbud til bøndene. Det var ikke i nærheten av å oppfylle inntektsmålet. Konsekvensen var opplagt. Bøndene brøt forhandlingene. Etter bruddet gjorde et flertall, bestående av opposisjonspartiene Venstre, KrF, Sp, Ap og SV, et forsøk på å lande et jordbruksoppgjør som var i tråd med føringene i jordbruksmeldingen. Det falt i fisk da Venstre, i 12. time, trakk seg fra forhandlingene - og i stedet fremmet det forslaget som nå blir stående: Å be partene gjenoppta forhandlingene med en økonomisk ramme på 650 millioner kroner.

Frps jordbrukspolitiske talsmann Morten Ørsal Johansen roste i debatten Venstre for denne kuvendingen, som han mente vil bidra til at jordbruksoppgjøret får en lykkeligere utgang enn det ellers ville fått. Nå ligger muligheten åpen for at landbruket og regjeringen han komme til enighet for tredje år på rad, sa han.

Forvirring

Selv med et nytt flertall etter valget kan vi ikke garantere at vi ikke får samme forvirrende debatt neste år.

Ørsal Johansen demonstrerer hvor tilslørende norsk jordbrukdebatt kan være på sitt verste. Bøndene og regjeringen vil aldri oppnå en enighet tredje år på rad. Årets jordbruksoppgjør endte med brudd 16. mai. De nye «forhandlingene» handler om fordeling innenfor en gitt ramme på 625 millioner kroner. Dette er en ramme bondeorganisasjonene trolig ville ha forkastet i ordinære – og frie – forhandlinger.

Å snakke om enighet mellom partiene med disse premissene er meningsløst, og kun egnet til å villede publikum.

Hvis stortingsdebatten fredag hadde hatt et publikum, ville det skjønt mindre av norsk jordbrukspolitikk etter debatten enn før. Publikum hadde i så fall hørt venstrerepresentanter hevde at den øvrige opposisjonens forslag vil svekke kanaliseringspolitikken, altså den politikken som skal sørge for at korn dyrkes der det ligger til rette for det, og at husdyrproduksjonene skjer der det ikke er mulig å dyrke stort annet enn gras.

Venstres påstander utfordrer logikken, all den tid opposisjonens forslag i all hovedsak bygger på dagens modell for kanalisering.

Publikum ville også hørt Sp anklage Venstre for å bruke penger både to og tre ganger, og Venstre beskylde Sp, Ap, SV og KrF for å bruke luftpenger. De ville hørt Knut Storberget si at det er opplagt at bøndene må ha minst lik kronemessig inntektsutvikling som andre grupper for å redusere inntektsgapet - i 2018. På spørsmål fra Ørsal Johansen om dette også vil ligge til grunn for de neste jordbruksoppgjørene, ble saken mindre opplagt. Inntektsutviklingen forutsetter god markedstilpasning og produktivitetseffektivisering, påpekte Storberget.

Det er de samme begrepene regjeringen har brukt for å forsvare et tilbud som øker inntektsgapet i kroner og øre. Med andre ord, selv med et nytt flertall etter valget kan vi ikke garantere at vi ikke får samme forvirrende jordbruksdebatt neste år.

Publikum ville hørt en Per Olaf Lundteigen (Sp) kritisere alle partiene - sitt eget inkludert - for å bevisst tilsløre jordbrukspolitikken ved å bruke uklare ord og begreper. Det var dagens mest oppklarende innlegg.



Annonse