Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Tapt slag, krigen fortsetter

I dag skal Stortinget behandle jordbruksoppgjøret. Skal bøndene si ja takk til de nye, avsluttende forhandlingene?

Nye forhandlinger: Landbruksminister Jon Georg Dale og Bondelagets leder Lars Petter Bartnes møtes trolig til nye forhandlinger om jordbruksoppgjøret. Hvordan skal bøndene unngå å bli bondefanget? Foto: Kato Nykvist

Vi står i en unik situasjon. Det vanlige er at Stortinget før sommerferien vedtar det årlige jordbruksoppgjøret. Enten ved å slutte seg til en framforhandlet avtale eller – ved forhandlingsbrudd – vedta statens opprinnelige tilbud som årets oppgjør. Ved sjeldne tilfeller blir det vedtatt et justert oppgjør. Altså at et stortingsflertall gjør enkelte påplussinger på statens tilbud, slik det ble gjort i bruddåret 2014.

Også i år vil et stortingsflertall gjøre påplussinger på statens tilbud, ved å løfte den økonomiske ramma til 625 millioner kroner. Men i motsetning til alle andre år, vil ikke Stortinget vedta et ferdig oppgjort jordbruksoppgjør. Ny ramme er satt, men innholdet for øvrig sendes tilbake til nye "forhandlinger" mellom staten og bondeorganisasjonene.

Som de fleste har fått med seg, er det Venstre som har sørget for denne eiendommelige situasjonen. Den har satt bøndene i en tvangssituasjon. Går de inn i "forhandlinger", samt kommer fram til en enighet med staten om fordelingen av disse 625 millionene, kan det bli framstilt som om bøndene slutter seg til regjeringens landbrukspolitikk.

På den andre siden, om bøndene ikke aksepterer å delta i forhandlinger på disse påtvungne premissene, hva skjer da? Går staten tilbake til sitt opprinnelige tilbud på 410 millioner kroner?

Altså, ved å forkaste forhandlingsinvitasjonen vil bøndene markere for all verden at de ikke aksepterer noe annet enn minst kronemessig lik inntektsutvikling sammenlignet med andre grupper. Det er et viktig poeng, all den tid de øvrige partiene på Stortinget gjennom dagens mindretallsforslag nettopp slutter seg til landbrukets definisjon av jordbruksmeldingens inntektsmål. At inntektsgap tettes med kroner, ikke prosenter.

Prisen for å stå fast på prinsippet om lik kronemessig inntektsutvikling kan tallfestes. Det kan komme til å koste landbruket 215 millioner kroner, som er differansen mellom statens opprinnelige tilbud og Venstres forslag.

Dette ble diskutert på Norges Bondelags årsmøte onsdag og torsdag. Leder Lars Petter Bartnes forutsetter at ramma som stortingsflertallet setter i dag uansett blir stående. Men det er intet i vedtaksteksten som bekrefter denne forståelsen. Spørsmålet er om dette blir avklart i løpet av stortingsdebatten i dag.

Paradoksalt nok har et rotete jordbruksoppgjør ryddet opp i det politiske landskapet.

Oppsummert

Forhandlinger

1 I dag vil stortingsflertallet be partene i jordbruksoppgjøret starte nye forhandlinger.

Bonde-nekt

2 Bøndene kan nekte å forhandle på disse premissene, men risikerer å tape 215 millioner kroner.

Risiko

3 Hvis bøndene forhandler, og kommer til en avtale om fordeling med staten, kan det bli framstilt som om bøndene slutter seg til regjeringens landbrukspolitikk.

Annonse

Uansett er slaget om lik kronemessig inntektsutvikling tapt for bøndene i dette jordbruksoppgjøret. En kan si mye om prosessen fram til dagens stortingsdebatt. Den har vært uryddig og uoversiktlig. Det var ikke mange på Bondelagets årsmøte som hadde hyggelige ting å si om Venstres snuoperasjon i siste sving, og som har ført til dagens uavklarte situasjon.

Likevel, prosessen har vært svært nyttig for bøndene. De ulike partienes landbrukspolitiske posisjoner har blitt tydeliggjort, også når det gjelder det viktige inntektsmålet. Det kan vise seg meget innbringende for jordbruket. Nå har både KrF, Sp, Ap og SV knyttet seg til en klar definisjon av inntektsmålet som forplikter i de kommende jordbruksoppgjørene dersom disse partiene oppnår flertall i høstens valg. Politisk journalist Aslak Bonde, som var leid inn på Bondelagets årsmøte for å analysere den politiske situasjonen, karakteriserte dette som en nytt opptrappingsvedtak.

Husk at SV forsøkte å konkretisere inntektsmålet som et kronemessig mål i jordbruksmeldingen. SV fikk ikke støtte, først og fremst fordi Ap ville beholde et visst handlingsrom i inntektsspørsmålet. Paradoksalt nok har et rotete jordbruksoppgjør ryddet opp i det politiske landskapet. Ap har blitt tvunget til å definere inntektsmålet helt presist.

Norges Bondelag vil ta stilling til "ekstraforhandlingene" først etter at Stortinget har gjort sine vedtak i dag. Det er likevel mest trolig at Bondelaget går i drøftinger med staten. Det ligger i organisasjonen DNA å alltid søke det best mulige for sine medlemmer.

I så fall blir det en viktig oppgave for Norges Bondelag å unngå å bli bondefanget. Dersom bøndene signerer på en avtale med en ramme de egentlig har forkastet, må de sørge for at offentligheten ikke blir forledet til å tro at bøndene aksepterer regjeringens (eller Venstres) landbrukspolitikk.

Neste artikkel

Brexit og oss