Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Tankerenkesmedene

Lavinntektsgrupper har egentlig god råd. Utjevning vil bare øke forskjellene. God jul, hilsen Civita.

Bijobb: Bøndene i Sola og Stavanger Bygdeservice tjener penger på å legge kabel. De blir ikke dermed "velstående bønder." Foto: Bjarne B. Aase

Nå skal kostnaden med norsk mat synliggjøres igjen. Fredag kommer statens tilbud til bøndene, en taktisk tallsum utmeislet i det store og uoversiktlige landskapet mellom Stortingets inntektsmål, markedets muligheter og regjeringens påholdenhet.

Så får vi høre om at bøndene har fått så mye mindre i kroner, men så mye mer i prosent. Og at maten i Norge er dyr sammenlignet med andre land, men billig målt etter hvor mange timer vi må jobbe for å kjøpe en ukes forbruk av mat. Eller er vi nede i minutter nå?

– Bøndene har mer penger å betale regningene sine med enn andre. Og med enda mer subsidier fra oss andre blir gapet større, skriver Minerva-skribent Jan Arild Snoen på Twitter. Når inntektene utenfra næringen tas med, ligger bøndenes snittinntekt betydelig over Ola Nordmanns, er historien.

Det minste problemet i argumentasjonen er at Snoen overser at bønder har to, tre, ti millioner i egenkapital stående i sin arbeidsplass. Denne kapitalen skal forrentes FØR bonden kan gå i nettbanken og betale regningene sine.

Det største problemet ligger i synet på det som objektivt sett er dårlig betalt arbeid.

Det er riktig at bønder flest betaler sine regninger. Det gjør amerikanske lavinntektsgrupper også. De løser inntektsfloken gjennom å ha to eller tre jobber. Den amerikanske middelklassen og den norske bondestanden holdes økonomisk flytende gjennom personlig innsats og dobbelt arbeid, så lenge helsen og familien holder.

Som professor Morten Jerven skriver: "I dag er det de norske bøndene selv som subsidierer landbruket med villighet til å ta på seg en mengde andre strøjobber, og jobbe lange dager med lav lønn og høy risiko for å få det til å gå opp."

Hvor trumpsk må en samfunnsdebattant være for å observere dette fenomenet og så i neste omgang bruke det som et argument for å senke minstelønnen, siden dobbeltarbeidet gir en grei inntekt?

Den amerikanske middelklassen og den norske bondestanden holdes flytende gjennom dobbelt arbeid.

Oppsummert

Håpløst poeng

1 Norske bønder må jobbe stadig mer utenfor bruket. Det gjør ikke bøndene "velstående".

Trumpsk

2 Civita angriper en lavinntektsgruppe som må spe på inntekten for å betale regningene sine.

Folkelig støtte

3 Matproduksjon er dårlig betalt arbeid. Folk flest synes ikke den skal bli dårligere betalt fordi bøndene jobber dobbelt.

Annonse

Svaret er: Veldig. For å nå et slikt nivå, hjelper det veldig å sitte i den liberale tankesmien Civita. I en tidvis irrelevant, tidvis frekk kronikk angriper samfunnsøkonom Haakon Riekeles forhandlingsinstituttet, for så å angripe bøndene for å undergrave det. Noen spådommer i kronikken er allerede underkjent av historien: Bøndenes "historisk høye inntektsvekst" har vist seg som et blaff uten dekning i lange rammevilkår.

Også i 2016 "avslørte" Riekeles at bøndene bløffer om at de har dårlig råd, uten å nevne at bøndenes inntektsdata utarbeides av staten.

"En gjennomsnittlig gårdbruker hadde i 2014 en inntekt på over 600.000 kroner. Det er omtrent 100.000 kroner mer enn gjennomsnittslønnen for en heltidsansatt", påpeker Riekeles.

Dyrere mat går spesielt utover de fattigste, som bruker størst andel av inntekten sin på mat, heter det. Hvis du kjenner igjen inntektsandel-argumentet, har du helt rett. Det er det argumentet som Civita avviser, når bøndene påpeker at nordmenn bruker lavest andel av inntekten på mat i hele Europa. Det gjelder også fattige nordmenn.

Hobbybønder med negativ næringsinntekt kan ikke legges til grunn for å vurdere bøndenes inntekter, heter det. Men en melkebonde med 29 årskyr er ingen hobbybonde. Og hun tjener 378.200 kroner per årsverk i år. På to år har gapet mellom bønder og andre grupper økt med 40.000 kroner. Det blir stadig større behov for å dra på jobb når fjøsstellet er gjort. Sirkelen er ond: Jo dårligere betalt for å gå i fjøset, jo større behov for å jobbe ute for å dekke regningene, og dernest bli kalt velstående og moden for ytterligere inntektskutt.

Civita har ennå ikke greid å spinne inn historien om at underbetalte som dobbeltarbeider seg ut av fattigdom, egentlig er grådige og rike. I går gikk arbeidere og bønder, gruppene Civita forsøker å sette opp mot hverandre, i tog sammen. Fagbevegelsen forstår bøndenes krav.

Folk flest vil ha norsk landbruk servert som det er, uten en saus av bondehets, kunnskapsseleksjon og fattigdomsforakt.

Neste artikkel

Quislings frigjorte barn