Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Tåkelegger kommunene

At regjeringa i fire år har ført en blåblå nytale der for eksempel massiv nedleggelse av lensmannskontor kalles «nærpolitireform», gjør det enda viktigere å kreve at tåkeleggingen avsluttes nå.

Ved Sylling kirke: Har tidligere kommunalminister, nå kunnskaps- og integreringsminister, Jan Tore Sanner (H), og regjeringspartiene søkt en smalere sti? Har de sett lyset og møtt frelsen i Kommune-Norge? Foto: Siri Juell Rasmussen.

Innledningen på avsnittet om kommunene i regjeringsplattformen er fint: «Regjeringen vil legge til rette for levende lokalsamfunn i hele landet. Vi vil spre makt og bygge samfunnet nedenfra. Et sterkt lokalt folkestyre gir folk og lokalsamfunn frihet og mulighet til å styre sin egen hverdag og samfunnsutvikling. Statlig byråkrati må reduseres, og mer makt og myndighet må desentraliseres til lokalsamfunn og deres folkevalgte.»

Står Høyre, Frp og Venstre fram med vitnemål om en ny politikk? Har de møtt frelsen og sett lyset? «Vi vil spre makt og bygge samfunnet nedenfra». Vakkert. En samlet opposisjon kan slutte seg til, og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum kan ta av seg lua og juble – men det gjør han nok ikke.

I neste avsnitt er høyrepolitikken fortsatt godt tildekket av innholdsløse ord, men noe politikk tyter fram i siste setning: «Kommunestrukturen må tilpasses dagens og fremtidens utfordringer. Større og sterkere kommuner gir bedre velferdstjenester, en mer bærekraftig samfunnsutvikling og et sterkere lokalt selvstyre. Kommunereformen må derfor fortsette.»

Den utvidede blåblå regjeringa får snakke for seg selv. Mange av oss andre kan være dypt uenige med regjeringa i hva som er «dagens og fremtidens» viktigste utfordringer. Og hvor er dokumentasjonen på at «større og sterkere» kommuner gir bedre velferdstjenester? Hva i all verden menes med «sterkere» – hvem blir sterkere av at det blir færre kommunestyrer? Eller av at det blir mer privatisering?

Et forslag til en mer presis formulering kan for eksempel være: «Kommunestrukturen må tilpasses høyrepartienes privatiseringsplaner. Større kommuner utgjør mer hensiktsmessige markeder for private tjenestetilbydere. Slik blir vår politikk mer bærekraftig og det lokale selvstyre mer effektivt – det vil si mindre omfattende. Kommunereformen må derfor fortsette.» Dette forslaget til «demokratisk omskriving» er blant annet tuftet på at regjeringa ønsker privatisering – og det i så sterk grad at ESA, overvåkingsorganet som passer på at EØS-landene følger EU-reglene, brukes som brekkstang.

Regjeringa vil for eksempel «hindre at offentlige bedrifter gis særfordeler som fører til konkurransevridning». Konkurransevridning? I hvilken konkurranse? Om å ha de tryggeste eldre pleietrengende? Om å gi sine innbyggere helsehjelp raskest mulig? Offentlig virksomhet er sjelden kommersiell virksomhet, selv om regjeringa på finurlig vis prøver å definere det som «økonomisk virksomhet». Det er realt og helt rimelig at en utvidet blåblå regjering vil føre høyresidas politikk. Det som er urimelig og demokratisk ugreit, er å tåkelegge politikken.

Enhver ansvarlig politiker må unngå – og motarbeide – språk som tilslører realiteter og interessemotsetninger.

Oppsummert

Vakkert

1 Den utvidede blåblå regjeringa påstår at den vil «spre makt og bygge samfunnet nedenfra».

Stygt

2 Hvordan skal regjeringa kombinere tukting av kommunene med «å bygge samfunnet nedenfra»?

Tåkelegging

3 Regjeringa vil «styrke det kommunale selvstyret». Hvordan kan noen stole på en regjering som sier noe og har brukt fire år på å gjøre noe helt annet?

Annonse

Noen vil innvende at det er bortkastet å bruke tid på regjeringas retorikk. Svaret er: Det er en unnlatelsessynd å la være. Deltaker-demokratiet krever et felles språk som alle kan forstå og bruke i samfunnsdebatten. Derfor bør enhver ansvarlig politiker unngå – og motarbeide – språk som tilslører realiteter og interessemotsetninger. Slik språkbruk er udemokratisk og ekskluderende, og lite tillitvekkende. Det er selvsagt også pressens fordømte plikt å prøve å avkle den slags.

At den blåblå regjeringa i fire år til dels har ført sitt eget språk, en blåblå nytale der for eksempel massiv nedleggelse av lensmannskontor kalles «nærpolitireform», gjør det ikke mindre viktig å stille krav om bruk av et språk velgerne kan forholde seg til.

Og ja – vi finner også lovende punkter i kommune-kapitlet i regjeringserklæringen, som for eksempel: «Styrke det kommunale selvstyre og redusere detaljstyring. Enkeltmenneskers rettigheter og rettssikkerhet skal ivaretas.» Det er heldigvis ikke overraskende, men selvsagt betryggende at Solberg-regjeringa vil ivareta våre rettigheter og vår rettssikkerhet. Alternativet er å avskaffe rettsstaten.

Det høres også fint ut at det kommunale selvstyret «skal styrkes». Men hvordan kan vi stole på en regjering som for eksempel ikke ville ha folkeavstemninger om kommunesammenslåing, som har brukt både gulrot og pisk på kommunene, som tvinger kommuner til å slå seg sammen. Igjen: Hvordan skal vi forholde oss til en regjering som sier noe og gjør noe annet?

I påvente av at den nye kommunalministeren, Monica Mæland (H), skal konkretisere hva regjeringa legger i postulatet «vi vil spre makt og bygge samfunnet nedenfra», kan KrF-leder Knut Arild Hareides ord til Dagbladet for en uke siden komme godt med: «Det er ikke regjeringserklæringen som vil være avgjørende for det politiske Norge de nærmeste årene. Det er det politiske flertallet på Stortinget som avgjør».

Neste artikkel

Nulltoleranse mot mobbing