Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Sverigedemokraterna og oss

Valgkampen i Sverige handler ikke bare om innvandring. Den handler også om bygdepolitikk. For plutselig har svenske partier fått blikket opp for Utkant-Sverige.

Pastell: Sverigedemokraterna kjører rosa og lyseblått i valgkampen. Foto: Stina Stjernkvist/TT / NTB scanpix

Det svenske valget handler om mye mer enn det eneste partiet folk egentlig snakker om. Ikke minst er det blitt et skikkelig bygdevalg. "Landsbygden", som svenskene sier, er blitt topprioritet for politikere fra en rekke partier.

Svenske Centerpartiet lover "närodlat", altså "kortreist" politikk - og et Bygde-Sverige med liv og røre og innovasjon. Socialdemokraterna lover "en levende landsbygd og flere jobber", finansiert av skattepenger, mens Moderaterna (svenske Høyre) mener den svenske rødgrønne skattepolitikken går særlig urettferdig utover folk på den svenske bygda. Vänsterpartiet (svenske SV/Rødt) lover milliarder til bygdene og vil at folk skal få bo der de vil. Liberalerna (svenske Venstre) lover bedre bredbånd og Miljöpartiet vil kutte arbeidsgiveravgiften for bygdebedrifter.

Alt dette er for så vidt kjente toner. Men de virker viktigere i dette valget enn de har gjort på en stund.

En av årsakene til dette er nettopp Sverigedemokraterna. For selv om innvandring helt åpenbart er hovedårsaken til at omtrent hver femte svenske velger lar seg friste av et parti med røtter som politisk organ for svenske nynazister, har partiet i tillegg åpnet flere andre nye kampsoner i svensk politikk.

Det handler om arbeidsfolk og bygdefolk. Sverigedemokraterna gjør det såpass bra blant medlemmene i svenske LO at den svenske LO-lederen har sett seg nødt til å rykke ut og advare om partiets politikk.

Oppsummert

Støykilde

1 Sverige står overfor store politiske og økonomiske utfordringer, men valgkampen domineres av én ting: Sverigedemokraterna.

Landsbygden

2 Mye skyldes innvandring, men ikke alt: Flere partier prøver å motvirke nykommerens styrke på bygda med skjerpet bygdepolitikk.

Kjedereaksjon

3 Svenske politikere har bygget ned bygdene over lengre tid. Dermed har de bygget opp under det problemet de nå sliter med.

Og på de svenske bygdene har Sverigedemokraterna funnet sitt hjem. I svensk TVs undersøkelser har ingen andre partier større skjevfordeling mellom by- og bygdevelgere - og ingen andre partier større skjevdeling mellom menn og kvinner. En typisk Sverigedemokrat-velger er en mann fra bygda, gjerne uten høyere utdanning. Og, det sier seg kanskje selv, hvit.

Annonse

Er han bonde? Kanskje ikke. Til tross for flørten med byvelgerne (Centerpartiet har en egen stockholmsfløy som har stått for mange ideologiske krumpspring de siste årene), og til tross for utfordrerne fra det såkalte Landsbygdspartiet, har det tradisjonelle Landbruks-Centern fortsatt et brukbart tak om det som er igjen av svensk landbruk. Også alt fra Moderaterna til Miljöpartiet har "sine" bønder i ryggen. Som vi kjenner det fra Norge. Det er langt fra økosmåbrukeren til flatlandsstorbonden, også i det politiske landskapet.

Det SD-velgeren derimot utvilsomt er, er den svenske varianten av den velgeren som har fått æren, eller skylden, for alt fra brexit til Donald Trump. Den sinte hvite mannen, som føler seg forlatt. Og som, relativt sett, det ser ut til å være flere av på bygda enn i byen.

En god del velgere på den svenske landsbygda har faktisk meget god grunn til å føle seg forlatt.

Denne velgeren føler seg forlatt. Og det er her mange svenske politikere ser ut til å ha møtt seg selv i døra. For en god del velgere på den svenske landsbygda har faktisk meget god grunn til å føle seg forlatt. Der Norge tross alt har maktet å føre en slags motstrømspolitikk, om enn ikke alltid like vellykket, har det store flertall av svenske politikere tilsynelatende gitt opp kampen for lenge siden.

Og jobbene - og velgerne - har flyttet inn til byene. Men ikke alle. Og blant de gjenværende har noen falt ut av vanen med å stemme i valg, mens andre har holdt seg trofast til sitt sosialdemokratiske, sosialistiske eller sentrumsagrare parti.

Til nå. For hvem er de 19-20 prosentene velgere som nå ligger an til å stemme på et parti som pakker seg inn i pastellfarger, men fortsatt sliter med at det tyter ut nynazister både her og der? Velgerne må jo komme fra et sted.

Mange av dem kommer fra de svenske bygdene.

Det kan diskuteres hvor bygde- og bondevennlige Sverigedemokraterna faktisk er. I norsk politikk har spørsmålet av og til reist seg om hvorvidt et Frp som var mer for bønder - eller, for den saks skyld, et Sp som var mer mot innvandring - hadde hatt et uforløst potensiale verken Sp eller Frp helt klarer å ta ut i dag. Det er ikke sikkert at Sverigedemokraterna gir et godt svar på dette spørsmålet, siden partiets program faktisk ikke er så langt unna Frp som partiets bygdevennlige retorikk gir inntrykk av.

Men det er ingen tvil om at både velgere og den politiske debatten i Sverige skaper et inntrykk av at SD er et grønnere og rødere parti enn blåblå Frp, når det gjelder for eksempel distrikts- og landbruksspørsmål. "Vi er det nye landsbygdspartiet", har partileder Jimmie Åkesson sagt. Hans motstandere sliter overraskende mye med å tilbakevise den påstanden.

Neste artikkel

Lukten av ekstremisme