Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Smålig krangel truer klimaet

Mens varmerekorder står for fall i Norge og verden over, fortsetter ørkenspredningen i norsk klimadebatt.

Drar Trump-kortet: Høyres klimapolitiker Stefan Heggelund sammenligner venstresiden med verdens farligste klimafornekter, fordi den tillater seg å kreve større nasjonale klimakutt enn hva regjeringen legger opp til. Foto: Lise Åserud /NTB scanpix

Fredag var det ventet nye varmerekorder en rekke steder rundt om i landet. De kommer på toppen av en historisk lang tørkeperiode i Sør-Norge. Norge er ikke unikt i så henseende. Det er varmt og tørt i våre naboland, og for store deler av Europa. Også fra andre kontinenter tikker rekordene inn.

Det er bare de mest gjenstridige klimafornekterne som ikke erkjenner at de pågående klimaendringene er menneskeskapte. Det er bred internasjonal enighet om at opphopning av karbon i atmosfæren skaper en drivhuseffekt som ikke bare øker den globale temperaturen, men som også forårsaker og forsterker ekstreme værfenomener.

Det er vi mennesker, med våre industrielle virksomheter og vår energikrevende livsstil, som frigjør karbonet som volder oss så store problemer. Det er også et akseptert faktum at klimaendringene kan begrenses, dersom vi reduserer karbonutslippene. I så fall må utslippene kuttes radikalt.

Her kommer politikken inn. Det er politikerne som må skape rammeverket, lovene og forskriftene som gjør at klimagassutslipp går ned. Det er deres prioriteringer og reguleringer som avgjør om vi lykkes med den krevende, men helt nødvendige, overgangen fra et samfunn basert på fossile energikilder til et nytt fornybarsamfunn.

Når vi ser hvordan tørken og varmen herjer med oss denne sommeren, hvor truet det globale økosystemet er, hvor sårbar verdens matproduksjon er, skulle en tro at politikerne gjøv løs på oppgaven med liv og lyst. At de brettet ermene opp og la politiske skillelinjer til side for å starte det store dugnadsarbeidet som må til for å oppnå de omfattende endringene som kreves. For det er ikke tvil om at effektive klimatiltak koster og smerter. Etablerte virksomheter og bransjer vil bli stilt overfor valget om enten å omstille seg eller å dø.

Å insistere på omstillinger som krever store forsakinger av både næringsliv og privatpersoner er en betydelig politisk belastning. Det hadde vært en fordel om politikerne sto sammen om å ta denne belastningen. Det burde vært mulig, all den tid alle partiene fra Rødt til Høyre har sluttet seg til den samme konklusjonen: Klimautslippene må ned, og de må ned fort. Til og klimafornekternes gamle parti, Frp, har forsonet seg med at det til en viss grad er nødvendig å bedrive klimapolitikk.

Selv om politikerne deler både forståelse og målsettinger for klimapolitikken, fortsetter de en dum krangel om hvem som er best og verst.

Annonse

Vi trenger klimaendring i norsk politikk.

Ta Senterpartiet, for eksempel. Selv i en sommerhete som tar knekken på matvekster og gras over store deler av landet, fortsetter partiet å mobbe Frp for de historisk høye drivstoffavgiftene. Det er lett å forstå at Sp faller for fristelsen, da Frp ikke bare er basert på sterk nedsettelse av skatter og avgifter, men også har utropt seg som bilistenes parti. At Frp er lett å angripe, gjør ikke angrepene mindre simple. La gå at drivstoffprisene måtte vært mye høyere om de virkelig skulle monne for å redusere klimautslippene. Men som nylig avdøde Sp-høvding Johan J. Jakobsen sa: Det beste må ikke bli det godes fiende, det viktigste er at en beveger seg i riktig retning.

Enda mer meningsløs er kraftsalven fra Høyres klimapolitiker, Stefan Heggelund, når han sammenligner venstresidens retorikk i klimadebatten med Donald Trump. «SV, MDG og Ap snakker nå på samme måte som Trump når det gjelder internasjonalt samarbeid, og det er farlig», sa han til NRK.

Heggelunds poeng er at venstresiden har «latterliggjort» regjeringens klimapolitikk, ved å kritisere regjeringen for dekke seg bak klimaavtaler med EU framfor å starte jobben med å kutte utslipp på hjemmebane.

Ved å rakke ned på internasjonalt klimasamarbeid, opptrer altså venstresiden som Trump. Å tilkjennegi større ambisjoner om nasjonale klimakutt enn de regjeringen har, rettferdiggjør etter Heggelunds oppfatning en sammenligning med verdens farligste klimafornekter. Det er med respekt å melde absurd.

I en utmerket kronikk i Dagsavisen tar Zeros daglige leder Marius Holm et oppgjør med den smålige klimakrangelen i norsk politikk. Kunstige konflikter bringer ikke saken framover, konstaterer han. Han peker på at nasjonale klimakrav tvinger oss til å utvikle løsninger som hele verden trenger. Norsk elbilpolitikk, tysk solpolitikk og dansk vindpolitikk gir ikke voldsomme klimakutt nasjonalt, men kutter gigatonn globalt i årene framover, fordi utslippsfrie løsninger blir konkurransedyktige, skriver Holm.

Vi trenger klimaendring i norsk politikk. Vi trenger politikere som er rause nok til å innrømme hverandres gode ideer og intensjoner i klimakampen. Hvis ikke, blir det ingen dugnad.

Neste artikkel

Rapport: Klimaendringar gir redusert matproduksjon