Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Små teiger, store ord

Hvem skal eie Norge? Spørsmålet er sammensatt. Svaret er neppe et slagord.

Smått: Hogstmaskiner kan krysse mange norske skogteiger på sekunder. Det er det ingen grunn til å bevare, mener Nationens kommentator Hans Bårdsgård. Foto: Glommen Skog

Bondelaget ser eiendomsstrukturen som resultatet av en tusenårig heroisk kamp for den selveiende bonde. I høringen om endringene i konsesjonsregelverket varsler laget ny motstand.

Men hva har skjedd siden 50-tallet? Da var 9 av 10 bønder selveiende. I dag må to av tre aktive leie jord. Det tapper næringen for ressurser og gir dårlig agronomi.

Slik er det blitt, innenfor dagens regelverk, skjult under språklige smykker som at "alle eier litt" av Norge. Ja, mange kontorister er passive grunneiere. Det er knapt i de aktive bøndenes interesse. Det bør Bondelaget addressere, også til hverdags.

Skogen bør slippes fri. Nedsalget av skogteiger fra Statskog har gitt oss god erfaring med hvem som kjøper skog i Norge. Det er lokale skogeiere, oftest naboskogeiere.

Før i tida var skogteigen treningsarena for idrettsmenn. I mange lier kan vi også i dag kaste øksa over hele skogeiendommer. En slik eiendomsstruktur kan ikke forsvares, i en tid da 49 av 50 skogeiendommer ikke kan fø et årsverk.

"Alle eier litt" av Norge. Ja, mange kontorister er passive grunneiere. Det er knapt i de aktive bøndenes interesse".

Annonse

Det er større grunn til varsomhet innenfor skigarden. Regjeringens forslag om økt konsesjonsgrense til 35 dekar innmark følges av flere endringer som gjør pakken verre å svelge.

Forslaget om å frigi all leid jord for konsesjonsfritt oppkjøp er riktig nok droppet. Det ville ha sementert en asfalt- og dieselstruktur.

Dersom innmarksnaboer slipper konsesjonsplikt, kan mange av dagens driftsenheter få én eier. Men eiendommer som grenser til hverandre oppe på åsen, kan også fritt slås sammen. Det kan bli milevis mellom gårdstunene. Det er ikke å fremme en rasjonell bruksstruktur, slik regjeringen skryter av.

Småbrukarlaget etterlyser en konsekvensutredning av tiltak. Det er et nøkternt krav som bør innfris. En utredning vil vise behovet for å vaske eiendomsstrukturen, samtidig som vi kan unngå å slå barnet ut med vaskevannet.

Neste artikkel

Bartnes om støtte til nye sauehus: – Får meiningslause konsekvensar