Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Skylapper i matfatet

Utlandet skal sikre maten. Kommunene skal sikre matjorda. Slapp av, hilsen Stortinget.

Mindretall: Stavanger havnesilo kan huse beredskapslagret korn. Forslaget om lagring fikk ikke flertall i Stortinget denne uka. Foto: Norgrain.

Bjørn Eidem er verken ideell småbruker eller Attac-aktivist. Men han synes statlig styring er ganske lurt. Den tidligere landbruksråden i Brussel er Norges lederkandidat i det internasjonale kornrådet IGC. I rapporten «Matsikkerhet og internasjonale markeder» peker han på at jordvern, kornlaging og styrket selvforsyning er både en moralsk plikt og bra for stabiliteten i verden.

Stortingsdebatten om det norske matfatet denne uka viser en helt annen virkelighetsoppfatning.

Forsyningsberedskapen til regjeringen er basert på at den nasjonale produksjonen (p.t 40 prosent av forbruket) og import av mat og fôr (resten) kan opprettholdes også i krise. Utestengelse fra verdensmarkedet anses "lite sannsynlig". Ja, kanskje så usannsynlig som at huset vårt brenner. Hvor mange har opplevd det, egentlig? Høyre har droppet brannforsikringen av Høyres hus i Oslo. Ikke sant?

Stortingsrepresentant Ingunn Foss spør om vi som har en stor sjømatsektor, virkelig bør kjøpe korn og legge det i Norge. Man kunne tro at Foss tar til orde for beredskapslagring av tørrfisk. Det gjør Høyre altså ikke.

Foss mener det er uetisk å kjøpe mat fra land som har et overskudd de vil selge, og legge den på lager i Norge i rolige tider. Den dagen krisen er et faktum og butikkhyllene er tomme, skal vi derimot dra oljefondet opp av baklomma og kjøpe i dag vårt daglige brød av verdens munn. DET vil være uetisk, sier Kåre Willoch. Men hvem er vel det?

Høyre har funnet ut at vi dyrker mye korn som i dag spises av dyr. I krise kan vi spise opp fôrkornet sjøl, så kan husdyrene beite. – Utmarka er beredskapsressursen vår, sier stortingsrepresentant Tom-Christer Nilsen. I Høyres hus kan man bake snitter av fôrkornet, mens kyrne kan sendes på utmarksbeite i desember.

I samme gate vil partiet ha en nordisk matvarekooperasjon. Vi kan bare glemme å få mat fra de svenske matlagrene som søta bror nå bygger opp. Krigens svenskesuppe fikk vi fordi det verken var verken krig eller krise i Sverige. Ingen kriserammet svenske har noen gang gått sulten i solidaritet med broderfolket.

KrF kunne denne uken ha sikret flertall for et rødgrønt forslag om å vedta nasjonal kornlagring nå, med etablering i 2019. Men KrF stemte nei. Istedet skal regjeringen fremme sak om etablering av kornlager i løpet av 2019.

Stortingets mål er maks 4000 dekar nedbygging per år. Det er ikke et jordvernmål.

Oppsummert

God tro

1 Fagfolk krever jordvern, kornlaging og økt selvforsyning. Høyre synes forsikringen mot matkrise blir for dyr.

Dårlig belegg

2 Kommunestyrer og internasjonal handel er historisk dårlige redskaper i matfatet.

Vegrer seg

3 Denne uka kunne Stortinget vedtatt både kornlager og strengere matjordvern. Begge forslag ble nedstemt.

Annonse

KrF har satt det som etter valget er kalt Det nye landbruksflertallet, på vent. KrF sikrer også fortsatt kommunal nedbygging av jord.

– Dentralisert jordvern fra Oslo er ikke veien å gå, sier KrFs Steinar Reiten. Nå har vi relativt godt belegg for at kommunene først og fremst driver med lokal nedbygging. Da er sentralt jordvern et rimelig bra alternativ. Sp har forstått at lokal selvråderett er lite verd når magen murrer, men partiet har ikke flertall for å frata kommunene ansvaret for jordvern.

Kommunene ødela matjord lenge før landbruks- og matminister Jon Georg Dale (Frp) ble født. Dale tror det skal snu. Orkdals ordfører er egentlig opptatt av matjord, forsikrer Dale. Det skal vi nok få merke, så snart ordføreren får bygd Rema 1000s kyllingfabrikk på Orkdals matjord.

Stortingets mål er maks 4000 dekar matjordtap per år. Det er ikke et jordvernmål. Det er et mål om nedbygging. Et bredt flertall på Stortinget kan vedta null nedbygging hvis de ønsker det.

Alle som får dispensasjon til å bygge ned matjord, kan for eksempel pålegges å dyrke opp tilsvarende kaloriproduksjon. Ett mål kornjord under Ikea i Østfold vil da eksempelvis kreve halvannet mål nydyrket kornjord på Elverum, eller tre mål ny grasjord på Tynset.

Areal er ikke problemet. Det er 13 milioner dekar dyrkbar jord i Norge. Kostnad er heller ikke problemet. Ikea og Statens Vegvesen har råd til å betale selv den dyreste oppdyrking for å erstatte matjorda de bygger ned. Det blir allikevel bare promiller av totalinvesteringene i varehus og vei.

Det er viljen som er problemet. Et virkelig matjordvern krever upopulær styring og nasjonal maktbruk. To ting det i dag er for mye å be det politiske flertallet om.

Neste artikkel

KrF vil vente med ny avlingsskadeordning