Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Skudd i dagslys

Hva har amerikanske skoleskytinger og Landsskytterstevnet til felles?

Våpenkultur: Sentralt siden 1893. Foto: Hans Bårdsgård

5000 skyttere er samlet til NM i Stjørdal. I kveld klokken 1930 skyter de beste av dem for å bli skyttermonark, enten dronning (som Katrine Aannestad Lund i fjor) eller konge. I det frivillige skyttervesen ligger kjønnene side om side og konkurrerer likt, ulikt det meste av moderne prestasjonsidrett.

Ikke at det er noen moderne greie, det stevnet som gjentas hvert år i månedsskiftet juli og august fra 1893. Landsskytterstevnet skaper adelskalenderen til Det frivillige skyttervesen (DFS), som ble opprettet i Stortinget dette året.

Formålet til DFS var og er å fremme god våpenkultur og skyteferdigheter. Det uuttalte tilleggsmålet i 1893 var grunnlovsvern og nasjonal framfylking. Unionstidens hær var underlagt kongen i Stockholm, som så ublidt på Stortingets hang til å ta omkamp på 1814. Kristiania summet av rykter om militær inngripen i årene sist på 1800-tallet, da parlamentarismen ble etablert på bekostning av svensker og kielertraktat. «Gamlingen på Tinget skal få stemme kjekt, bakom rifleringe av vår unge slekt» het det.

DFS var imidlertid også et distriktstiltak, med ordre fra Stortinget om å sikre en desentral skytebanestruktur i landet. Det virket. Det finnes etterhvert mange små grender rundt om i Norge uten skole. Men det finnes nesten ikke grender som ikke har, eller har hatt, sin egen stripe inni skogen, eller sin egen bergknaus i fjellbåndet, der de har skyflet unna jord, hamlet opp et tak og noen blinker og kalt det for skytebane. Skyttervesenet er mer desentralt enn skolevesenet.

Skytterlaget mitt ble stiftet i 1862, året da nord- og sørstatene sloss i slaget ved Antietam. 156 år senere har vi ansvaret for våpenkontroll på 200-meteren i LS på Stjørdal. Oppdressede skyttere subber inn i oppropsteltet i stive skytterklær, 50 om gangen. Vi sjekker at våpnene deres er tomme for ammunisjon, at totalvekten ikke er over 7 kg, og at avtrekket krever minst 1,5 kg vekt for å gå av.

Noen fleiper og er gira. I hvert lag er det noen karer som spør om våpenpussen blir godkjent (hø hø) eller om det er åpning i pipa (ho ho). De som burde vært kjepphøye, er damene. Jeg har avdekket en del ureglementerte våpen i år. Ingen av dem har tilhørt damer. De har sitt på stell.

Annonse

Så setter skyttere fra Jondalen og Alvdal seg på hver sin rørstol og venter på å få slippe inn på standplass. Mange gjesper. Noen lukker øynene. Noen ser rett gjennom deg, og registrerer ikke at du snakker til dem. De er mentalt på vei inn i sonen. Om et lite kvarter skal de ligge på standplass, uten å registrere lyden av 50 børser som smeller samtidig, fordi de fyller sinnet med to ting: Den svarte prikken i siktet, og pusten som får den til å heve og senke seg inni siktet, inntil den ligger midt i, pusten holdes og skuddet slippes.

Oppsummert

Landsdekkende

1 Frivillige skyttere skulle trygge Stortinget og geografien. Det har de gjort siden 1893.

Nøkternt

2 Våpenfetisjister har dårlige kår på Landsskytterstevnet. Våpen skal være ensartede og funksjonelle.

Kunnskap og sikkerhet

3 I Norge skyter vi dit vi skal, når vi får lov til det. Våpenkultur er norsk kultur.

På loftet hjemme er det skytterstevne rett som det er. Gutta slapper av med Call of Duty, en skjermspill-nærkamp i bylandskap, der målet er å skyte motstanderne. Våpenalternativene er tallrike som myggen på LS-campen, og kan redesignes i det uendelige.

LS er en annen verden. På stadion henger børser i tre og stål hverdagslig over skuldrene mellom sandkasse og kaffeslabberas, familiemedlemmer og medskyttere. Ingen poserer med våpenet, slik amerikanske hvitinger gjør på sosiale medier når noen finner på å spørre hvorfor The Land of the Free også er landet med høyest dødsrate til skytevåpen.

Innholdet i våpenskapene rundt om i by og land kalles for våpengarderobe. De aller fleste norske våpen er casual wear. På norske skytebaner avvises børser med vakre treutskjæringer og fancy farger. Det er i brudd med regelverket og ideologien til DFS: Våpen er ikke fetisj, men funksjon, det er redskap egnet til én ting: Å treffe en blink når man får beskjed om å gjøre det.

I militærfilmer der noen skal lures inn i bakhold er det ofte et brushode som fyrer av for tidlig og avslører hele bakholdet. Det gjør ingen DFS-skytter. Det handler om selvdisiplin. Da min mellomste tuslet alene som liten rekrutt inn på sin første LS-skyting i Målselv, tenkte ikke far på poeng og tiere, men "klarer han dette?" Og det gjorde han, husker jeg. Poengsummen husker jeg ikke lenger.

Når skuddene uforklarlig klumper seg sammen godt under blinken på en skive, er det ikke det som egentlig er greia. Greia er om du samler deg og skyter bra på neste blink. På banen som i livet.

Så hva har egentlig Landsskytterstevnet og en amerikansk skoleskyting til felles? Ingen verdens ting. Politioppbudet er større på en russefest på Kos enn på et norsk Landsskytterstevne. Sikkerhetsvurderingen har vært den samme siden 1893: Dette er bra for folk og land.

Neste artikkel

Klimaendringer er den største sikkerhetstrusselen