Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Signalene fra Jeløy radio

Forhandlinger: Slik så det ut da Høyre, Frp og Venstre startet regjeringsforhandlinger på Jeløy 2. januar. Etterpå har det vært stille. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Høyre, Frp og Venstre har snart forhandlet om regjeringsmakt i to uker, fullstendig uforstyrret. Hvordan kan det ha seg?

De tre partiene la regjeringsforhandlingene til Hotell Jeløy Radio utenfor Moss, et kurs- og konferansested lokalisert til den gamle Jeløy radio. Radiostasjonen ble satt i drift i 1930, med en kortbølgesender som skulle sette landet i kontakt med omverdenen.

Det er jo litt komisk med tanke på at omverdenen ikke akkurat har blitt forsynt med store nyheter fra forhandlingene på Jeløya. Det skyldes dels at forhandlingene har foregått diskret og lavmælt, men også at bråket i Arbeiderpartiet – som førte til at nestleder Trond Giske trakk seg – har fungert som en effektiv støysender.

Vi vet derfor lite om hvilke ambisjoner de tre partiene har med et regjeringssamarbeid. Det eneste konkrete fellesutspillet så langt, er at de tre partiene vil prioritere å få flere i jobb framover. Det er selvsagt et viktig arbeid å senke terskelen for deltakelse i arbeidslivet for folk som enten har nedsatt funksjonsevne eller som av en eller annen grunn har såkalte hull i CV-en, men det kan likevel ikke karakteriseres som noen djerv politisk målsetting. Dette er et mål det ikke er en kjeft på Stortinget som ikke kan slutte seg helhjertet til.

Hvis vi tenker tilbake til de rødgrønne regjeringsforhandlingene på Soria Moria i 2005, er kontrastene til årets regjeringsforhandlingene slående. Forhandlingene i 2005 tiltrakk seg formidabel interesse, ikke bare i media. De rødgrønne forhandlerne gikk gjerne spissrotgang mellom demonstranter med håp og krav om hva som skulle stå i regjeringserklæringen. Blant annet ble det opprettet en fattigleir i nærheten av forhandlingene, for å minne partiene om løftene de ga i valgkampen om å avskaffe fattigdom i Norge.

Det er så vidt meg bekjent ikke observert noen demonstranter på Jeløya, bortsett fra en håndfull ulvevenner. Det kan heller ikke sies å ha vært noen overdreven medieinteresse rundt forhandlingene.

Jeg tror ikke dette bare kan tilskrives at alt som kan krype og gå av politiske journalister har vært opptatt med Giske-saken. Norsk presse har tross alt flere ressurser enn som så.

Det kan ikke ventes noen større reformasjon av regjeringens politikk.

Oppsummert

Radiotaushet

1 Regjeringsforhandlingene på Hotell Jeløy Radio har foregått i det stille.

Kontrast

2 Kontrasten til den store oppmerksomheten rundt de rødgrønne forhandlingene i 2005 er slående.

Ingen revolusjon

3 Det er ingen som ser for seg større omveltninger av regjeringens politikk, selv om Venstre trer inn i regjeringen.

Annonse

Den store forskjellen på interesse rundt de rødgrønne og de borgerlige regjeringsforhandlingene kan forklares med forskjell i forventninger. Det kan ikke ventes noen større reformasjon av regjeringens politikk selv om Venstre trer inn. Partiet vil så klart blokkere for oljevirksomhet i Lofoten og Vesterålen, men det representerer ikke noen endring fra den forrige perioden. Da blokkerte Venstre og KrF for dette gjennom samarbeidsavtalen.

Venstrefolk håper de kan bidra til en rausere og grønnere regjering. En kommende regjeringserklæring vil avsløre om partiet lykkes med fargeleggingen. Det er imidlertid naivt å tro at Frp vil være villig til å kaste opp ned på sine ideer om innvandring og klima. Venstre kan nok nyansere politikken noe, men noen større endring ligger det neppe an til. Det er ikke like viktig for Frp som for Høyre å innlemme Venstre i det borgerlige prosjektet. Borgerlig samling er først og fremst Erna Solbergs visjon, ikke Siv Jensens.

Ute i distriktene er forventningene til en Høyre/Frp/Venstre-regjering delte. Mange har avskrevet Venstre som et urbant parti, og tror ikke på noe distriktspolitisk løft dersom Venstre går inn i regjeringen. Disse er i fare for å underkjenne distriktsimpulsene i Venstre. AgriAnalyses politikerundersøkelse før valget viser at Venstre ligger i en mellomposisjon i landbrukspolitikken, mellom de rødgrønne partiene og KrF på den ene siden, og Høyre og Frp på den andre.

Dessuten var Venstre i fjor vår pådriver for å få til en ny runde med utflytting av statlige arbeidsplasser. Dette er en øvelse der en borgerlig regjering lettere kan oppnå resultater enn en rødgrønn koalisjon – med et Arbeiderparti som får problemer med fagbevegelsen straks en ymter frampå med å flytte på en eneste arbeidsplass.

På den andre siden kan landbruksnæringen kjenne på en berettiget uro for Venstres effekt på regjeringens klima- og miljøpolitikk. Matproduksjon er en kilde til klimautslipp, og vi vil snart se en hard dragkamp mellom ulike samfunnssektorer om fordelingen av klimakutt. Skogvern og rovdyrpolitikk er andre viktige områder Venstre har markert seg på.

Likevel må vi ikke glemme at regjeringen fortsatt er en mindretallsregjering selv om Venstre skulle bli med.

Neste artikkel

Trusselen fra kugalskap