Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Quislings frigjorte barn

Det er frigjøringsdag. La oss feire med større ydmykhet enn i 1945.

Landssvikere? Noen støttet Quisling under krigen. Noen forgrep seg på unge jenter (her fra Elverum) etter krigen. Foto: NTB Scanpix

Det singlet i krystallglassene, alt før den nasjonalstemte mai måned var inne. En elefant med davidsstjerne er løs. Quislings barn lever i Norge, melder Raphael Schutz, Israels ambassadør i Norge. Det var flere nordmenn som hjalp nazistene med å sende jøder i konsentrasjonsleirer, enn det var nordmenn som aktivt jobbet for å redde jøder, sier Schutz i Dagsavisen.

Nå kaster historikere og skribenter argumenter for og mot. Schutz skal, for all sin udiplomatiske frekkhet, ha takk for å bidra til refleksjon mens vi knytter slipset eller henger søljen.

Vi begikk uansett fadermordet da Quisling ble henrettet på Akershus i oktober 1945. Spørsmålet er om vi bærer med oss noen farsarv. Ikke en tysker var med da Oslos jøder ble samlet inn og kjørt på kaia 24. november 1942. Likevel gikk den norske delen av deportasjonen til tyske konsentrasjonsleire knirkefritt, skriver forfatter Øystein Stene i Aftenposten.

Hjemmefrontmuseets eks-direktør Arnfinn Moland svarer at Stene "alminneliggjør et forbrytersk antisemittisk tankegods ved å smøre det tynt ut over et folk som, med to-tre prosents unntak, totalt avviste nazismen." Var vi 97 prosent rene og ranke? Vi var iallfall flinkere til å avvise nazismen enn vi var til å avvise Tyskland. Stortingets presidentskap ba kong Haakon abdisere for å åpne for separatfred med tyskerne. Svenskekongen Gustav V, som sto på god personlig fot med Hitler, skulle være kanalen som skulle gi oss fred i skam. Kong Haakon sa nei.

Ingen i dagens Norge har direkte skyld i jødeforfølgelsene. Men vi har et ansvar, for vi tilhører den kulturen som muliggjorde tilintetgjørelsen av Europas jøder, skriver Erik Eiglad i Aftenposten. Ja, jødeskepsisen var kultur og det ekstreme noe godt på 30-tallet. – Tenk på alle de fanatiske husmødrene, strålte Joseph Goebbels da han fikk se hauger av hjemmestrikkede bursdagsgaver til Hitler.

Jøder var først og fremst jøder, dernest (eventuelt) nasjonale. Jøden og stortingspresidenten Carl Joachim Hambro reddet dagen 9. april, da regjeringen vaklet og Stortinget var i villrede. Utenriksminister Trygve Lie beskrev Hambro slik året etter: "Han er en eiendommelig blanding av intelligens, jødisk sluhet og ondskap."

Heller ikke i Norge reagerte samfunnet samlet, verken på tyskere eller tankegods. Halvparten av polititjenestemennene meldte seg inn i Nasjonal Samling. Da NS påla lærerne medlemskap i det tyskvennlige Lærersambandet, protesterte 12.000 av 14.000 lærere åpent, 1100 av dem ble fengslet. Det var altså flere motstandsfolk i én yrkesgruppe enn det var frontkjempere tilsammen i Norge.

Halvparten av polititjenestemennene meldte seg inn i NS. 12.000 av 14.000 lærere protesterte åpent.

Oppsummert

Anklager som svir

1 Er vi Quislings barn eller barn av krigshelter? Ja takk, begge deler.

Deporterte jøder

2 På frigjøringsdagen kan vi spille rene og ranke. Eller innrømme at krigshistorien også har en skyggeside.

Unnskyldning

3 Staten sier unnskyld for gamle synder. Det er vårt eget, personlige ansvar å unngå nye.

Annonse

Der jeg kommer fra, lærer vi tidlig om våre sambygdinger Peder og Oddmund Morset, som falt for tyske kuler etter aktiv motstandskamp. Vi hører ikke om hvor mange som tok seg arbeid da tyskerne skulle utvide flyplassen på Værnes. Eller at bøndene fikk gratis arbeidskraft i form av skamklipte unge jenter etter krigen.

De 200 såkalte tyskertøsene som havnet i interneringsleiren i Selbu, hadde ikke brutt noen lov, de hadde forelsket seg i en tysker. De ble skjendet og buret inne på moralsk grunnlag, eller "den sunne folkeforargelsen", som Adresseavisen skrev. Psykiater Johan Scharffenberg ble fengslet for nazi-kritikk i 1940. Fem år senere observerte han hvordan hjemmefronten "delvis viser samme mentalitet som hirden. De opptrer nå både som anklage- og domsmyndighet".

Signaturen "Jøssing" skrev i Arbeider-Avisen etter krigen at å jobbe for tyskerne var verre enn å bli forelsket i en. Han fikk til svar at arbeiderne var unnskyldt, fordi de trengte inntekt. Størst av alt er næringsvettet. I krig er ikke all kjærlighet tillatt.

I 2012 ba statsminister Jens Stoltenberg norske jøder om unnskyldning for deportasjonen under krigen. Erna Solberg åpner for å be også tyskertøsene om unnskyldning. Slik tar vi ansvar for fedrenes synder. Det skal vi ikke skamme oss over.

Frigjøring er en prosess, ikke et resultat. Mobben er lett å følge, enten den skjender jenter eller jøder. Å reise seg mot urett og vold er alltid vårt eget, personlige ansvar. Det er derfor det er så vanskelig, i dag som i 1940 og 1945.

Neste artikkel

Dale må strekke seg lenger